BAKTERIEKILDE: Oppvaskkluten kan bli en stor bakteriekilde om den ikke byttes ofte. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
BAKTERIEKILDE: Oppvaskkluten kan bli en stor bakteriekilde om den ikke byttes ofte. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.comVis mer

Så ofte bør du skifte kluten

Uslåelig når det gjelder bakterievekst, mener ekspert.

Bakterier gror over alt i boligen din, og kjøkkenet og badet hører til de stedene hvor vekstvilkårene er best.


Håndvask Ifølge næringsmiddelteknolog hos Anticimex, Geir Otto Kjelstrup, er god håndhygiene den beste bakteriebarrieren man har.

- Dårlig håndvask er en av de viktigste kildene for overføring av bakterier.

Bakterier gror godt mange steder i boligen.

- Der hvor det er fuktig og mye næring, som for eksempel i avløpsrørene på blant annet kjøkkenet, gror det godt, forklarer forsker hos Nofima, Solveig Langsrud, til klikk.no.


Kjøkkenkluten Et annet sted hvor det er gode vekstvilkår for bakterier er oppvaskkluten.

- Kjøkkenkluten er vel en av de største bakteriekildene man har i boligen. Kombinasjonen av romtemperatur og fuktighet uslåelig når det gjelder bakterievekst i kjøkkenkluten, men mange er lite flinke til å skifte og rengjøre kluten, utdyper Geir Otto Kjelstrup.

Så hvor ofte bør du skifte den? Rengjøringsguru Else Liv Hagesæther mener et par ganger i uka kan være altfor sjelden.

- De må byttes to til fire ganger per uke, avhengig av hvor flinke vi er til å skylle kluten i rent vann etter bruk, sier rengjøringseksperten til klikk.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRYSSFORURENSNING: En klassisk smitte- og bakteriekilde i boligen er situasjonen hvor den samme kniven og skjærefjølen benyttes til tilberedning av forskjellige matvarer, men uten at verken kniv eller fjøl vaskes i mellomtiden. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
KRYSSFORURENSNING: En klassisk smitte- og bakteriekilde i boligen er situasjonen hvor den samme kniven og skjærefjølen benyttes til tilberedning av forskjellige matvarer, men uten at verken kniv eller fjøl vaskes i mellomtiden. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com Vis mer

På nettsidene til Mattilsynet gis følgende svar:

"Hvor ofte kjøkkenkluten skal skiftes ut, avhenger av bruken, ikke av antall dager den er i bruk. Hvis den er tydelig skitten bør den byttes ut selv om den nylig er skiftet. Det er mange bakterier som har gode forutsetninger for å vokse og formere seg i kjøkkenkluter. Alle bakterietyper som har gode vekstvilkår ved fuktighet og temperaturer på opptil 60 C vil også trives i kjøkkenklutene. Tørkerull kan være et godt alternativ til kjøkkenkluten."

Kjøkkenredskapene En annen bakteriekilde på kjøkkenet er kjøkkenredskapene, og da spesielt knivene.

Kjelstrup beskriver situasjonen hvor man bruker den samme kniven til å kutte forskjellige matvarer, men uten å vaske den imellom. Det kan for eksempel være slik at man kutter kylling og så går rett over til å kutte salat og grønnsaker med den samme kniven.

- Det er det vi kaller kryssforurensning, og da er man garantert å få en god spredning av bakterier, utdyper han og understreker at det samme gjelder dersom man bruker den samme skjærefjølen på ulike råvarer uten å vaske den imellom.

Kjøleskapet Kanskje litt overraskende, men også kjøleskapet kan være en kilde til bakterier. Temperaturen i kjøleskapet bør være fire grader eller lavere.

- Men man skal ikke stole på temperaturdisplayet dersom kjøleskapet har et slikt, derfor bør man ha en egen temperaturmåler i kjøleskapet, understreker Kjelstrup.


Tining av mat Tiner du frysevarene i romtemperatur? Det kan i så fall være en bakteriekilde.

- Strengt tatt skal ikke temperaturen under tining overstige ti grader, forteller Kjelstrup.

- Men dersom man har behov for hurtigtining, kan man gjøre det med kaldt vann. Husk bare at maten må være godt pakket inn og beskyttet.


Varmtvannsberederen En annen smittekilde i boligen kan være varmtvannsberederen, enten dersom temperaturen på vannet i den er under 55 grader eller varmtvannet har stått stille over lengre tid.

- Risikoen oppstår når man dusjer og man trekker vanndamp ned i lungene. Dersom denne dampen inneholder legionellabakterier, kan man bli syk, sier rådgiver hos Folkehelsa, Petter Elstrøm, til klikk.no.

Legionella trives best i temperaturer mellom 20 og 45 grader. Derfor vil det være marginalt med legionella i kaldtvann og vann som holder minimum 55 grader.

- Legionellaoppblomstring oppstår likevel i varmtvannsanlegg dersom vannet har stått stille i lengre perioder, som for eksempel på hytter. Det kan føre til en oppblomstring av legionellabakterier, fremhever Elstrøm, som understreker at vannet i en bereder bør være over 70 grader.

Baderomssluket Selv om det gror bakterier, behøver de ikke innebære noen helserisiko.

- Baderomssluket er jo et sted hvor det gror godt, det forstår man når man titter ned i det. Men det er ikke nødvendigvis slik at det er farlige bakterier, sier Solveig Langsrud.


Beboerne som smittekilder Langsrud mener imidlertid at den største bakteriekilden i hjemmet er dem som bor der.

- Dersom de har pådratt seg noe, er det stor risiko for at dette smitter over på de andre i boligen, særlig ved dårlig renhold og manglende personlig hygiene


Les også:
Så ofte bør du bytte håndklær
Skifter for sjelden på sengen
Guide til graviditetstester

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

BAKTERIEKILDE: Dersom oppvaskkluten ikke blir skiftet ofte nok, kan den bli en stor bakteriekilde på kjøkkenet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
BAKTERIEKILDE: Dersom oppvaskkluten ikke blir skiftet ofte nok, kan den bli en stor bakteriekilde på kjøkkenet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com Vis mer
BAKTERIEKILDER: Det finnes mange potensielle bakteriekilder i boligen. Et uhygienisk bad er en av dem. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
BAKTERIEKILDER: Det finnes mange potensielle bakteriekilder i boligen. Et uhygienisk bad er en av dem. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com Vis mer