SALT NOK: Det tar tid å få ned saltforbruket i den norske befolkningen. I stedet spiser vi mer ferdigmat. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
SALT NOK: Det tar tid å få ned saltforbruket i den norske befolkningen. I stedet spiser vi mer ferdigmat. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Salter oss syke

Vi spiser det dobbelte av anbefalt mengde.

(Dagbladet): - Det er for vanskelig for forbrukeren å ta sunne valg. Mange produkter som framstår som sunne har for mye salt. Vi trenger en bedre merking og en innstramming av kriteriene for Nøkkelhull, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet. Han etterlyser en tydelig merking av innholdet av salt, sukker og fett på forsiden av produktene.

- Hvis du har lyst å redusere saltinntaket, må du ta skjeen i egen hånd, sier Camilla Andersen, ernæringsfysiolog i Somebody.

70 til 80 prosent av saltinntaket til den norske befolkningen kommer fra ferdigmat og halvfabrikata. Og vi spiser bare mer av denne typen mat. Det siste året har salg av ferdigmat økt med hele 10 prosent. Merking av saltinnhold er i dag frivillig og gjøres ikke av alle produsenter.

Lag mat selv - Invester den tiden det tar å lage middagen selv. Her er det mest å hente. Handle inn for ei uke av gangen og bruk de 25 minuttene det tar å lage middag, råder Andersen.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler et daglig saltinntak på maks fem gram. I Norge ligger gjennomsnittlig daglig saltinntak på det dobbelte, 10 gram. 1,5 gram salt daglig regnes som tilstrekkelig for å dekke behovet i vårt klima.

Kjøtt- og kornprodukter er hovedkilden for det høye saltinntaket, viser rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2012.

- Også i brød er det mye salt. Det er dessverre profitt foran helse som gjelder for handelen sin del. Du må tenke på helsa di selv, sier Andersen.

Høyt blodtrykk Høyt saltinntak er dokumentert å kunne gi høyt blodtrykk og øke risikoen for hjerte- karsykdom og hjerneslag.

Nøkkelhullsmerking inneholder i dag ikke noe krav til maksimalt saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter.

- Det går for sakte å få redusert saltinnholdet. En av hovedutfordringene, både for industrien og myndighetene, er ferdigmat, sier Instefjord i Forbrukerrådet.

Helsedirektoratet opplyser at det vil komme en revisjon av kriteriene for nøkkelhullet hvor det innføres grenseverdier for saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter. Ny forskrift forventes å tre i kraft i 2014.

De vil også vurdere strengere kriterier for saltinnhold i flere av de andre matvaregruppene i nøkkelhullsordningen.

Allerede i desember 2011 fikk Helse- og omsorgsdepartementet oversendt en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring, med forslag til ulike tiltak som skal få saltforbruket ned.

Nye krav - Matinformasjonsforordningen som trer i kraft høsten 2014 innebærer at det blir obligatorisk for produsentene å merke innholdet av en rekke næringsstoffer i ferdigpakkede matvarer, blant annet innhold av salt. Vi skal i samarbeid med nordiske myndigheter planlegge en felles kampanje for å øke forbrukernes kunnskap om salt og helse og gjennom dette også få større etterspørsel etter produkter med mindre salt, sier Henriette Øien, fungerende divisjonsdirektør, divisjon folkehelse, Helsedirektoratet.

En test NRK utførte i januar i år, viste at noe kylling var tilsatt 1,7 prosent salt. Det betyr at om du spiser 200 gram kylling, er du nesten oppe i dagsdosen allerede. Magasinet Foreldre og barn testet tidligere denne måneden 10 forskjellige kjøttpålegg. Alle hadde for mye salt.

- Dette er en så stor utfordring for folkehelsa at det må tas noen tydelige grep når det gjelder merking av mat, sier Instefjord.