Samiske grenseloser risikerte livet for norske flyktninger. Ingen takket dem da freden kom.

Offentlige rapporter påsto at samene hadde plyndret flyktningene og etterlatt dem for å dø. Det skulle ta 60 år før samene fikk oppreisning.

Veiviserne: Helt fra slaget om Narvik våren 1940 spilte samene en aktiv rolle som loser og veivisere for flyktninger og allierte soldater. Foto: Ukjent/Fargelagt av R. White
Veiviserne: Helt fra slaget om Narvik våren 1940 spilte samene en aktiv rolle som loser og veivisere for flyktninger og allierte soldater.
Foto: Ukjent/Fargelagt av R. White Vis mer
Publisert

En gang hadde Anna i Makkvatn hatt Knut Hamsun som gjest. Det var i 1913 da forfatteren skrev på romanen «Børn av Tiden». Nå var det 30 år seinere og Anna hadde andre gjester- mennesker på flukt fra de tyske okkupantene i Norge.

For mange flyktninger var gården til Anna på Hamarøy første etappe på fluktruten til Sverige. Derfra gikk veien videre østover langs Tysfjorden, der stadig nye grenseloser overtok. Den sørøstligste armen av Tysfjord Hellmofjorden endte bare 7 kilometer fra grensa til Sverige og sikkerheten.

Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer

Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.

Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.

Trygg betaling med:

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer