Sannas vektras og spiseforstyrrelse

Hun provoserer og begeistrer med sine meninger om overvekt og kropp. Nå avslører samfunnsdebattant Sanna Sarromaa (42) den mørke hemmeligheten om eget liv.

ÅPNER OPP: Sanna Sarromaa avslører sitt private drama. Foto: Bjørn Langsem
ÅPNER OPP: Sanna Sarromaa avslører sitt private drama. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- At noen blir lei seg bryr meg midt i ryggen. Som Stephen Fry sier: So fucking what?

Vi ser henne ikke, Sanna Sarromaa (42), for samtalen gjøres over telefon. Men det er lett å se henne for seg akkurat nå: Tydelig oppgitt, hoderystende, forbannet.

- At noen blir lei seg er ikke et argument. Det er bare en hersketeknikk. Folks følelser er helt irrelevante i en debatt om et samfunnsproblem.

Hun er historielektor, sosiolog og forfatter. Tidligere forsker og lokalpolitiker for partiet Venstre. I dag jobber hun som lektor på en ungdomsskole på Hamar.

Og så er hun finsk. Med over gjennomsnittet sterke meninger om smått og stort her på berget. Når Sanna Sarromaa skriver kronikker og utfordrer det hun oppfatter som det politisk korrekte Norge, tar som regel debatten fyr.

Tilhengerne hyller henne for å være uredd og for å tørre å «si det som det er». Motstanderne slakter henne. I kommentarfeltene har hun blitt kalt både fascist og nazist.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

«Skal vi virkelig hylle alle slags kropper?», spurte hun nylig i en kronikk i VG. Siden har Sarromaa løpt fra debattstudio til debattstudio. Hun har blitt anklaget for «fatshaming» og for å fremme skam hos overvektige. Personer med fedme har blitt lei seg over utspillet hennes, har hun fått tilbakemelding om.

- Det er bare i Norge det kan bli så mye diskusjon av at jeg sier noe jeg betrakter som selvfølgeligheter, sier samfunnsdebattanten.

- For meg er det en selvfølge at du har et ansvar for din egen kropp. Det er det som er kroppspositivisme for meg: Du har bare denne ene kroppen. Den skal du ta vare på.

Bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem
Bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Det er ingen grunn til å hylle tjukke kropper, mener Sarromaa. Hun hevder kroppspositivistene framsnakker overvekt og fedme, og snakker ned verdien av slanking for personer som av helsemessige grunner har behov for det.

- Det som irriterer meg med kroppspositivisme er denne fremstillingen og iscenesettelsen av sykelig overvekt som om det var noe å applaudere over.

- Og så sier de i kor at slanking ikke virker. Visst faen virker det! Det er mange som har klart å gå ned i vekt.

- Er ikke du nå med på å påføre folk med fedme skam?

- Nei. Dette med skam er også bare en følelse - og en hersketeknikk i debatten. Skam fungerer dessuten bare om du velger å ta den imot.

- Overvekt og fedme er ikke et estetisk problem. Selvfølgelig skal vi akseptere at kropper kommer i alle former og fasonger. Og vi skal selvsagt ikke mobbe. Men vi må erkjenne at fedme er et folkehelseproblem og at folk har et personlig ansvar for sin egen kropp.

Foto: Olav B. Müller
Foto: Olav B. Müller Vis mer

Hun mener det virker mot sin hensikt å legge ut bilder av nakne eller lettkledde kropper i sosiale medier, slik enkelte kroppspositivister gjør. Samfunnet er muligens blitt for utseendefiksert, tror Sarromaa.

- Kanskje fokuset burde vært mer på to ting: Hjerne og helse. Kroppspositivistene sier de jobber for aksept for alle slags kropper, men oppnår vi det ved å poste bilder av nakne, overvektige kropper? spør hun.

Sarromaa peker på at fedme øker risikoen for sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt, tarmkreft, leverkreft, kreft i bukspyttkjertelen og psykiske lidelser. Fedmerelaterte sykdommer belaster offentlige budsjetter, påpeker hun. I 2019 skrev Dagens Medisin at fedmeepidemien koster Norge 68 milliarder årlig.

- Fedme er dødsfarlig. Den kroppspositivistiske bevegelsen fremmer noe som er direkte farlig for folk, mener Sarromaa, og legger til:

- Vi har heldigvis ingen røykepositivister. Røykere skjønner gudskjelov at røyking ikke er noe å markedsføre.

Leder i Landsforeningen for Overvektige (LFO), Mari-Mette Graff, reagerer på Sarromaas uttalelser.

- Ingen mennesker får bedre helse av å bli påført skam, påpeker Graff.

- Hvis Sarromaa bekymrer seg for andres helse, er noe av det første hun kan gjøre å møte dem med et aksepterende blikk. Dernest taushet om den andres kropp. Kroppen vår bærer oss, men det er ikke den alene som definerer oss.

- Jeg snakker om dette på samfunnsnivå. Vi kan ikke holde oss tause om et gedigent samfunnsproblem, svarer Sarromaa til Graff.

Foto: Kristin Svorte
Foto: Kristin Svorte Vis mer

Graff mener kroppspositivisme ikke handler om retten til å være og forbli overvektig.

- Det handler om retten til å kunne være glad i kroppen sin, uten å måtte møte på utallige innsigelser.

Graff sier det er ønskelig med fokus på helserisikoen ved overvekt, så lange debatten er faglig forankret. Hun sier de fleste hun kjenner blir svært glade når mennesker de møter er nysgjerrige på hvem de er.

- Ikke når de får spørsmål eller kommentarer på hva de spiser og hvilket aktivitetsnivå de har, fortsetter Graff

Sarromaa reagerer:

- Det hadde aldri falt meg inn å kommentere hva folk spiser eller hvilket aktivitetsnivå de har. Forstår ikke Graff at jeg snakker om dette temaet på samfunnsnivå? spør Sarromaa.

- For øvrig synes jeg det er ganske festlig at overvektige har en egen landsforening. Når man melder seg inn der, har man virkelig gitt opp, mener Sarromaa.

Sanna Sarromaa har selv hatt et problematisk forhold til egen kropp. Som barn slet hun med overvekt.

- Jeg var skolens tjukkeste og ble ofte kalt for «Tjukke-Sanna».

Sarromaa glemmer ikke følelsen da hun ble kalt inn til helsesykepleier for veiing. På grunn av overvekten måtte hun veie seg hyppigere enn sine jevnaldrende.

- Da skulket jeg og fant på unnskyldninger for ikke å møte opp. Det var ydmykende at andre skulle observere vekta mi, minnes hun.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Skammen hun kjente på i svømmetimene på skolen, da elevene måtte stille seg på bassengkanten i badedrakt, glemmer hun heller ikke. I gymtimene følte hun seg ubrukelig.

- Og så var det en prøvelse å finne klær som passet. Jeg husker min mor tok meg med til et kjøpesenter i Lahti, og at vi gikk fra butikk til butikk for å finne penklær som passet. Jeg kan ennå huske butikkdama som studerte meg, og som sa at klærne ikke passet.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Som barn kompenserte hun for å føle seg verdifull.

- Når man ikke blir populær i kraft av å være pen og normalvektig, må man kompensere på andre områder.

- Jeg tror mange tjukke barn har det til felles at de føler de må kompensere. Tjukke folk blir for eksempel ofte veldig morsomme. Det er en hypotese i hvert fall.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Selv kompenserte hun ved å være morsom og smart. Unge Sanna var skoleflink og belest. Hun la sin ære i å være klassens og skolens beste elev, beskriver hun.

- Og så kompenserer gjerne tjukke folk med at de ikke er så veldig selvhøytidelige. Sånn var jeg. Jeg har en godt utviklet selvironisk sans, som jeg tenker stammer fra barndommen.

- Ble du mobbet på grunn av kroppen?

- Ja, jeg tror alle tjukke barn - og alle overvektige generelt - blir mobbet. Direkte eller indirekte. Mobbingen på barneskolen var ikke så systematisk at jeg kan si at jeg var et mobbeoffer.

Sanna en sommer i barndommen. Foto: Privat
Sanna en sommer i barndommen. Foto: Privat Vis mer

Sanna Sarromaa sier hun kompenserte så bra på andre områder at hun var godt likt.

- Da klassen valgte elevrådsrepresentant, var det jeg som ble valgt. Om ikke medelevene hadde respekt for kroppen min, respekterte de kunnskapsnivået mitt og den gode humoren min.

Overvekt er ifølge Helsenorge et problem som rammer flere og flere barn og unge. Sarromaa synes det er trist.

- Jeg føler jo med barna og det de må stri med. Hva skal man gjøre? Det er åpenbart at det å gå til helsesykepleier en gang i måneden for å bli veid, ikke hjelper.

Hun mener voksne burde fokusere på hva slags næring kroppen og hjernen trenger for å utvikle seg, og ha mindre fokus på kropp. Det blir feil å rette pekefinger mot foreldrene når barn utvikler overvekt og fedme, argumenterer hun.

- Jeg tror foreldre stort sett gjør så godt de kan. Det vet jeg at min mor gjorde, med den kunnskapen hun hadde.

Sanne fremst i bildet. Foto: Privat
Sanne fremst i bildet. Foto: Privat Vis mer

Som firebarnsmamma selv, er hun ydmyk for at temaer som kropp, mat og slanking er utfordrende å kommunisere med barna om.

- Det er jævla vanskelig. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle gått fram hvis barna mine utviklet fedme. Jeg hadde sikkert hatt ekstra fokus på kostholdet, men samtidig kan man jo ikke snakke om det for mye, heller. Det er veldig ømfintlig og vanskelig.

Som ung likte hun ikke kroppen sin. Ville ikke at kroppen skulle være et tema eller en distraksjon. Hennes største ønske var derfor å bli normalvektig. Sommeren mellom barne- og ungdomsskolen slanket hun seg kraftig.

- Da skjedde det som av og til skjer med unge tenåringsjenter. Jeg utviklet spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelsene varte i mange år, til hun var godt over 20. Når hun ser tilbake i dag, tror hun det var sammensatte årsaker til at hun utviklet et trøblete forhold til mat og vekt.

- Jeg hadde noen vanskelige ting å stri med, i tillegg til overvekten. Som at min mor fikk uhelbredelig kreft og at min far var arbeidsledig og alkoholisert. Det var mye jeg ikke hadde kontroll over, så matinntaket hadde jeg i det minste kontroll over. Begge foreldrene døde da jeg var ung.

Dette bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem
Dette bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

På samme måte var det ulike grunner til at Sanna Sarromaa klarte å få livet på rett kjøl.

- Én faktor var sikkert at jeg møtte ham som skulle bli mannen i mitt liv, som etter hvert ble eks-mannen i mitt liv. Det er noe med å få en kjæreste som elsker deg for den du er.

I voksen alder har hun hatt et godt forhold til mat. Hun spiser når hun er sulten og koser seg med noe godt hver dag, om det er et par rekker sjokolade, litt smågodt eller en bolle.

Hun mener en klassisk feil når man ønsker å gå ned i vekt, er å tenke på omleggingen som en slankekur, i stedet for en varig livsstilsendring.

- Jeg tok et valg om å endre livsstil. Det valget har jeg stått ved. Hver dag prøver jeg å få til litt fysisk aktivitet, jeg spiser grønnsaker og ellers helt normalt.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Dagen starter som regel med et par grove brødskiver med ost, og to kopper kaffe i bilen fra bostedet Lillehammer til jobben på Hamar.

- Siden jeg bor i Norge, hvor det sjelden er varm lunsj, må jeg fortsette med det jævla brødet til lunsj. Så da blir det to skiver. I Finland hadde jeg som lærer fått tilbud om varmmat.

På vei hjem fra jobb må hun ha noe som stilner den verste sulten, «for ikke å være sur og dritsulten når jeg kommer hjem.»

- Middagen er som regel helt enkel. Typisk fiskepinner. I dag hadde vi kjøttdeig og pasta.

Sarromaa trener tre-fire ganger i uka. Å være tynn er ikke noe mål. Men å holde seg normalvektig er viktig for henne.

- Erfaringen med å ha vært overvektig sitter som en frykt i meg. Enn så lenge er det ikke noe problem å holde vekta. Men jeg er 42 og kan jo komme i overgangsalderen når som helst. Da blir det vanskeligere.

Bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem
Bildet er fra en tidligere sak. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

I forbindelse med graviditetene har firebarnsmoren naturlig økt i vekt, fra omtrent 58-59 kilo, der hun er i dag, til over 70 kilo. Da har hun blitt minnet på hvor tungt det kan være å leve med overvekt, forteller hun.

- Som gravid har det vært sånn at hvis noe faller på gulvet, orker jeg ikke å løfte det opp. Sånn tenker jeg det er å være overvektig. Man orker så lite, både fysisk og intellektuelt.

Sarromaa sier hun har forståelse og respekt for at det kan ligge mye bak når personer utvikler overvekt eller fedme. Som barndomstraumer og andre psykiske utfordringer.

Likevel mener hun det er et soleklart personlig ansvar å ta vare på egen kropp.

- Fedme er ikke bare en privatsak på individnivå. Mange andre, ikke minst skattebetalerne, betaler prisen når du velger å bli så stor og pådrar deg livsstilsrelaterte sykdommer.

Sanna Sarromaa beskriver seg selv som for tiden «ulykkelig enslig». Hun svarer dette på om utseende er viktig hos en potensiell partner:

- Nei. At han er intelligent og snill er mye viktigere. Og så må vi koble på humor. Han må være morsom - og ikke minst synes at jeg er kjempefestlig!

- Hvilken kjent person har sjanse på deg?

Det blir stille i telefonen et øyeblikk.

- Torbjørn Røe Isaksen (tidligere Høyre-statsråd og nåværende samfunnsredaktør i E24, red.anm.). Han er intellektuell og kjempemorsom på Instagram i hvert fall.

- Men han er vel gift, og jeg er ikke en sånn som henter menn ut av ekteskap, altså. Men hvis han tilfeldigvis skulle ramle ut av ekteskapet, er jeg klar.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer