<strong>MATREISE:</strong> - Jeg har fått drømmejobben, sier museumskokken Kenneth Roar Olofsen (33). Hver dag gjør han en liten reise i vikingenes råvarer. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
MATREISE: - Jeg har fått drømmejobben, sier museumskokken Kenneth Roar Olofsen (33). Hver dag gjør han en liten reise i vikingenes råvarer. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Satt ikke og gnagde på et kjøttstykke - vikingene spiste tapas

- Kostholdet var mye rikere enn man har trodd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere reisesaker på db.no/reise.

ROSKILDE (Dagbladet): - Mange tror at vikingene satt og gnagde på et kjøttstykke og skylte ned med mjød. Det bildet stemmer ikke, sier Louise Kæmpe Henriksen (34), museumsinspektør på Vikingeskibsmuseet i Roskilde.

På bryggekanten står to tallerkener med fargerik mat. På et tynt flatbrød ligger bær, rotfruktkrem og marinert kjøtt overdrysset med syltet rødløk og urter.

<strong>ROSKILDEFJORDEN:</strong>.Rett utenfor byen finner du flotte badestrender. Inn denne fjorden kom vikingene seilende med nye råvarer fra eksotiske strøk. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
ROSKILDEFJORDEN:.Rett utenfor byen finner du flotte badestrender. Inn denne fjorden kom vikingene seilende med nye råvarer fra eksotiske strøk. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Ved siden av står en kremet perlebyggsalat med ramsløksmajones og hasselnøtter.

- Alt dette spiste vikingene. Kostholdet var mye rikere enn man har trodd, sier hun

Matprosjekt Maten er del av prosjektet «Ny nordisk vikingmat», et samarbeid mellom museet, Zonen for Madkultur, mathistorikere og arkeologer i Danmark.

Målet er å bringe fortida inn i nåtida ved å fortolke. En slags «fusion» av da og nå.

VIKINGMUSEET I ROSKILDE

• «Vikingeskibsmuseet» ble åpnet i 1969, utvidet med en museumsfløy i 1997.

• Nasjonalt museum for skip, sjøfart og båtbygningskultur i oldtid og middelalder.

• Hovedattraksjon: Fem vikingskip fra Skuldelev, utgravd på bunnen av Roskildefjorden. Skipene lå der som forsvar mot fiendtlige marineangrep på byen, den gang en av rikets konge- og kirkebyer.

• Skiftende særutstillinger og film om utgravningen av skipene.

• Seks millioner besøkende til nå. Sju av ti er utlendinger på dagsbesøk fra København.

• Matprosjektet «Ny nordisk vikingmat» og tilbud om egenaktivitet, har økt besøkstallene og museets popularitet.

- Å lage vikingmat er ikke så vanskelig. Man må bare ha god tid. Mye skal ligge natta over, forteller kokken Kenneth Roar Olofsen (33), leder av museumskafeen.

Han har vært vikingfrelst siden han var liten og kan sine sagaer. En vikingtatovering på underarmen bekrefter interessen.

Tapas Louise forter seg å si at alle ingrediensene er fra vikingtida, ikke rettene. Vikingene spiste neppe nøyaktig slik.

- Vi kjenner råvarene og vet når de kom hit, men vi vet ikke så mye om måltidets sammensetning, sier hun.

De hun vet er at vikingene spiste alt samtidig. Forrett, hovedrett og dessert var ukjent.

- Vikingene spiste litt tapas-aktig, sier Louise.

Det var store forskjeller mellom de sosiale klassene. Høvdingen, bonden og trellen spiste ulik mat.

<strong>HÅNDVERKSFORMIDLER:</strong> Jonas Bigler er smed på museet. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
HÅNDVERKSFORMIDLER: Jonas Bigler er smed på museet. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Hvetekaker, flesk, stekt fugl og vilt var forbeholdt overklassen, som også koste seg med valnøtter, vin og ost. Høvdingen spiste mat på sølvtøy, trellen åt graut og drakk av suppeskåla.

Brakte verden hjem Matprosjektet startet ved at Louise og en kollega, begge «foodies» med stor interesse for råvarer, satt på kontoret og snakket om hvordan de kunne utvide museumsopplevelsen.

Mat, tenkte de, mat er en måte å oppleve fortida på.

- Vikingene var eventyrere. De dro ut og brakte verden hjem. Eksotiske smaker, fra Nord-Atlanteren til den arabiske verden, sier Louise og ramser opp noe av det som ble pakket ut av båtene; Anis og fennikel, valnøtter, spisskum, koriander og kanel.

<strong>FOODIE:</strong> Museumsinspektør Louise Kæmpe Henriksen, kan takke sin matinteresse for at museet når gjør suksess med ny nordisk vikingmat. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
FOODIE: Museumsinspektør Louise Kæmpe Henriksen, kan takke sin matinteresse for at museet når gjør suksess med ny nordisk vikingmat. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

- Hjemkomsten må ha vært en fest, sier hun.

Kenneth og Louise tror vikingene spiste raffinert.

- Vikingene var opptatt av detaljer. Se på båtene deres, smykkene og kunsten. Slike mennesker kan ikke ha spist dårlig, sier hun.

Most og mjød Slik danske filmfolk forholder seg til sine dogmer, har museet sitt dogme for vikingmaten. Maten skal være lokal, sesongbetont og laget av ingredienser fra vikingtida.

<strong>VIKINGTOKT:</strong> Hver dag i sommerhalvåret kan du dra på tokt med båter fra vikingskipmuseet i Roskilde. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
VIKINGTOKT: Hver dag i sommerhalvåret kan du dra på tokt med båter fra vikingskipmuseet i Roskilde. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Samtidig skal den være moderne og fortelle historier om de fem vikingskipene på museet.

Hos Kenneth på «Cafe Knarr» får du lokalbrygget most og mjød og økologisk landøl. Mjød var en alvorlig sak i vikingtida. Den som ikke laget god nok mjød, kunne risikere å bli tatt livet av.

Museet strekker seg til en caffe latte, men pizza og burger får du ikke. Til gjengjeld kan du glede deg over «velhengt» skinke, kaldrøkt laks, soltørkede tranebær og kake bakt med skyr.

KVANN

• Vikingene brukte mye kvann, angelica archangelica, en toårig plante som vokser i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland, Færøyene og Island.

• Det første året vokser det bare blader, det andre året får den en stamme som kan bli opp til to meter høy.

• Kvann ble brukt av vikingene både som krydder, grønnsak og medisinplante mot skjørbuk pga høyt c-vitamininnhold.

• Kvanngarder (kvannåkre) er nevnt i gulatingsloven og i norske kongesagaer.

Kilde: Wikipedia

Pluss tindved, det oransje bæret som danskene kaller havtorn og som likner multer, men smaker annerledes. Noen beskriver tindved som «eksplosjon av tropiske frukter i munnen».

Kvann - Jeg blir ikke lei vikingenes ingredienser. Det er mye spennende man kan lage, sier Kenneth, og blander ramsløksmajones, skyr, sennep og persille.

I en beholder har han syltede kvannstengler. Kvann smaker litt som anis og likner av utseende både rabarbra og bladselleri. Rundt Roskilde vokser den fritt, du finner den i Norge også.

Vikingene dyrket den i kvann-bed og brukte den også medisinsk. Kenneth gjør som vikingene, han marinerer, henger, tørker, salter og sylter.

DETTE SPISTE VIKINGENE

Her er et utvalg av råvarene vikingene hadde til disposisjon.

Grønnsaker og urter
Bladkål
Bladselleri
Brønnkarse
Dill
Gulrot
Humle
Hvitløk
Kvann
Kjørvel
Kålrabi
Løk
Pastinakk
Persille
Persillerot
Purre
Ramsløk
Kål
Selleri
Spinat
Timian
Sopp

Kjøtt
Elg
Lam
Geit
Gjess
Hare
Hjort
Høns
Okse
Rein
Svin
And
Villsvin

Fra havet
Flyndre
Hval
Laks
Sild
Sel
Torsk
Ørret
Østers
Ål

Ferskvannsfisk
Abbor
Gjedde
Gjørs

Søtt, salt, fettstoffer og melkeprodukter
Fløte
Honning
Linolje
Fastost og friskost
Rapsolje
Salt
Smør

Korn
Bygg
Bokhvete
Havre
Rug
Spelt

Bær, nøtter og frukter
Blåbær
Fiken, tørket
Hasselnøtter
Bringebær
Hyllebær
Multer
Markjordbær
Ville kirsebær
Stikkelsbær
Tyttebær
Villepler
Valnøtter

Krydder
Einebær
Fennikelfrø
Kanel
Kardemomme
Spisskum
Korianderfrø
Sennep

Drikke
Bjørkesaft
Bærsaft
Sider
Mjød

Urtedrikker
Vin
Øl

- Vikingene syltet mye. Fermentering, altså gjæring, var hyppig brukt. Honning var eneste søtningsmiddel. Sukker fantes ikke, sier han.

Viking for en dag Fire år etter at matprosjektet startet, viser undersøkelser av de besøkende blir lenger. De færreste nøyer seg med å se de fem skipene fra 1000-tallet inne i den store bygningen på kaia.

De spiser «vikingmat» og prøver seg på smykkekunst, pilfletting eller veving. Hver dag i sommerhalvåret legger små «vikingskip» ut fra havna fylt med folk som vil finne sin indre viking. Alle må ro, sette seil og utføre sjømannsarbeid.

- Folk sier de lærer mer enn før, forteller Louise

ØLBRASERT FRILANSDGRIS MED ROTFRUKTPURÉ

Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN



Denne retten serverer museet på
«vikingflatbrød» (se nederst)

1 stk. nakkefilet av frilandsgris
Nøytral olje
2 store rødløk, delt i fire
6 stk. gulrøtter, skåret grovt
1 ts. salt
2 ss tørket ramsløk
Urtestilker (persille, timian etc.)
2,5 dl mørkt øl
God fond

Slik gjør du:
• Brun nakkefileten i olje i en tykkbunnet kjele, tilsett løk og rotfrukter. Dryss over salt.

• Legg svinefileten og rotfrukter i en ildfast form, tilsett ramsløk og urtestilker.

• Hell over øl, suppler med fond til
væsken dekker 2/3 av kjøttet.

• Legg over lokk eller aluminiumsfolie, sett inn i forvarmet ovn på 110 grader i 16 timer

• Ta opp kjøttet etter 16 timer. Sil sjyen i ei gryte, kok inn til det halve.

• Del opp kjøttet, tilsett innkokt sjy.
Smak til med salt.

Rotfruktpuré
Rotfrukter som har stekt med kjøttet
125 g smør
1 ss kaldpresset rapsolje
salt
epleeddik

Slik gjør du:
• Kjør rotfrukter og løk i en blender eller stavmikser sammen med smør, olje og eddik. Smak til med salt.

Flatbrød med kvann og honning
(ca. 15 stk.)
250 g hvetemel
250 g fullkornsmel
1 ts. salt
Kvannblader
20 g gjær
1 dl mjød (ev litt øl og honning)
2 dl vann

Slik gjør du:
• Gjæren røres ut i vann og mjød. Tilsett mel, salt og kvann. Deigen eltes godt og settes til hevning i en time.

• Deigen deles i opp til 15 små kuler som kjevles flate og stekes i ei varm usmurt panne. Flatbrødene holdes lunkne
under et håndkle fram til servering.

En plakett fra Tripadvisor forteller at museet er Traveller's Choice 2013. Museet har også stjerner i den kulturelle Michelin-guiden.

Det neste blir nok matkurs.

KREMET PERLEBYGG MED SYLTET KVANN OG EPLE

Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN

1 dl ferdigkokt perlebygg
1 eple i terninger
1/2 rødløk, finsnittet
Syltet kvannstengel
(syltet med epleeddik)
1 ss ristede hasselnøtter
Persille
2 ss ramsløksmajones
2 ss skyr
1 ts sennep
salt & epleeddik

Slik gjør du:
• Bland perlebygg med eple, hasselnøtter, løk og finsnittet kvannstengel.

• Bland majones, skyr, sennep og persille.

• Bland inn perlebyggen, smak til med salt og eddik.

Syltet kvannstengel
• Ta en frisk stengel, toppen en meter høy, ellers blir den for grov. Skjær den i passende stykker.

• Bland honning, vann og epleeddik i forholdene 1/2/2. Bland i en håndfull tørket einebær, kok opp til honningen er oppløst. Hell den varme laken over stenglene, la det stå ei uke før du bruker det.

Ramsløksmajones
2 eggeplommer
1 ts. sennep
1 ts. epleeddik
Salt
1 dl kaldpresset rapsolje
(ev. ramsløksolje)
1 dl nøytral rapsolje
1 neve friske ramsløkblader

Slik gjør du:
• Pisk eggeplommer, salt og eddik.

• Tilsett litt olje av gangen mens du
pisker. Slutt når du har den
konsistens du ønsker.

• Smak til med sennep, salt og eddik.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer