SI NEI: - Barn vil ha tydelige og klare foreldre. De takler fint å få høre ordet "nei", sier Hans Inge Knudsen.  www.colourbox.com
SI NEI: - Barn vil ha tydelige og klare foreldre. De takler fint å få høre ordet "nei", sier Hans Inge Knudsen. www.colourbox.comVis mer

Si nei med god samvittighet

Her er de 10 rådene du trenger for å få det til.

- Du trenger ingen metoder for å endre barnas adferd, sier førskolelærer og foredragsholder Hans Inge Knudsen i Raptus-Barn. Han tar sterk avstand fra tv-programmer som Nanny 911 og andre quick-fix-metoder som kan få barn til å gjøre omtrent hva som helst i løpet av en uke.

- Barn skal ikke dresseres, eller skremmes til god oppførsel. Det handler om å se en helhet i familiedynamikken, samspillet og kommunikasjon mellom foreldre og barn og foreldrene imellom. Altfor mange barn blir møtt med metoder for å endre deres oppførsel. Det endrer lite, sier Hans Inge Knudsen til Foreldre & Barn.

Han har jobbet 25 år i barnehage, men i dag driver han med foreldreveiledning og holder kurs for barnehageansatte.

Vær et forbilde Hans Inge Knudsen sier at det går fint an å unngå lammende krangler og ødeleggende sinne, å være en bevisst forelder som tør å si nei med god samvittighet bare ved å kommunisere riktig med barnet. Det finnes noen tips som hjelper deg på riktig vei.

- Begynn tidlig med riktig kommunikasjon. Det vil du få igjen for i tenårene. Da er det viktig å kunne kommunisere godt med tenåringen og ha skapt et forhold basert på tilitt og åpenhet, sier foredragsholderen.

Han mener at det er viktig at foreldrene begynner med seg selv hvis de ønsker å endre barnets oppførsel.

- Hvis du vil ha høflige barn, barn som sier hei når de kommer og ha-det når de går, som takker for maten, er hjelpsomme og unnskylder seg hvis de har gjort noe galt, må du som voksen gå foran som et forbilde, og være en slik person, råder Knudsen.

- Barna dine vil i stor grad speile din oppførsel.

Her er hans konkrete råd til god og effektiv kommunikasjon:

1. Barn ønsker å samarbeide - Barn trenger ikke å få alt det har lyst til. Sjekk om barnets behov er dekket, er det sultent eller tørst når noe skjærer seg, sier Knudsen.

- Barn vet i utgangspunktet ikke forskjell på lyst og behov og kan mase fordi de vil ha en sjokolade i butikken. Det kan også hende at de maser på is og sjokolade fordi de faktisk er sultne etter en lang dag i barnehagen. Ingen barn legger seg ned i butikken og skriker fordi de har lyst til å være vanskelige. De vet rett og slett ikke helt hva de skal gjøre. Det er ditt ansvar at basisbehovene til barnet er dekket slik at slike scener ikke oppstår.

2. Ta ansvar for egne grenser og følelser - I en travel hverdag må foreldrene også ta vare på seg selv.

- Ikke gi etter for masing og sutring. Si nei hvis du mener nei. Ikke si ja fordi du tror du bevarer husfreden. Barn tåler å få høre ordet "nei". Det er ikke alltid det passer å ha en venn ekstra til middag, å spille fotball akkurat når barnet ønsker det eller endre middagsmenyen fordi minsten helst vil ha pannekaker. Hvis du er sliten og må hvile 20 minutter på sofaen, så si det.

- Vær en tydelig voksen. Det gjør hverdagen mye enklere å forholde seg til for barnet - og for foreldrene. Barnet lærer deg bedre å kjenne hvis du sier det du mener og står for det!

VÆR ET FORBILDE: - Vil du ha høflige barn som sier hei, ha det, takker for maten og sier unnskyld, må du være et slikt forbilde, råder Hans Inge Knudsen i Raptusbarn.  Foto: Hege K. Fosser Pedersen
VÆR ET FORBILDE: - Vil du ha høflige barn som sier hei, ha det, takker for maten og sier unnskyld, må du være et slikt forbilde, råder Hans Inge Knudsen i Raptusbarn. Foto: Hege K. Fosser Pedersen Vis mer

Hans Inge Knudsen sier at foreldre ikke trenger å være 100 prosent enige om oppdragelsen.

- Det er ok å få lov til en ting av mamma og noe annet av pappa. Barn vil tilpasse seg foreldrene, og de vil lære seg at ulike mennesker forventer ulike ting av dem. Slik er verden i dag.

3. Hjelp barnet å sette sine grenser Hans Inge Knudsen sier at barn oppfører seg bra når de kan.

- Når de ikke oppfører seg bra er det fordi de ikke kan, eller har et uløst problem. Det er ikke alltid foreldrenes feil når barnet ikke oppfører seg bra eller ikke samarbeider, sier han.

- Kanskje mangler barnet akkurat den ferdigheten som gjør at den ikke skjønner hva som forventes i situasjonen? Ha dette i bakhodet når du handler. Dersom det er et spørsmål om å evne å oppføre seg, da kan du som voksen tilrettelegge og hjelpe på en empatisk måte.

4. Bruk et personlig språk - Ikke gi makten til barnet i situasjoner der du ønsker å endre oppførselen, eller oppnå noe konkret. Ikke si: "Hvis du ikke gjør som mamma sier, så blir mamma lei seg". Si heller: "Jeg vil ikke at du snakker til meg på denne måten. Jeg snakker heller ikke sånn til deg". Et personlig språk, et "jeg-språk" (ikke si mamma eller pappa), gjør det tydelig hva du som forelder forventer av barnet. Ikke overdra ansvaret for hvordan du har det til barnet ditt - det er du som er voksen.

- Barn trenger foreldre som tør å være foreldre. Foreldre må tørre å ta "dumme" og upopulære avgjørelser. Det er ikke farlig eller skadelig å være uenig med barna så lenge det gjøres med respekt og barna forstår hva du mener og hvorfor. Usikre og vaklende voksne som endrer menig er vanskeligere for barn å forstå. Når du bruker et personlig språk blir du troverdig. Det personlige språket utrykker følelser, behov og reaksjoner - og setter grenser.

5. Styrk selvfølelsen til barnet - Ta med barnet i diskusjon hvis dere er uenige. Hvis dere skal til en gammel tante og barnet ikke vil, kan det være en god idè å spørre hvorfor hvis barnet nekter istedenfor å kreve at det umiddelbart masjererer ut i bilen. Kanskje er det noe så enkelt som at barnet kjeder seg der og gjerne vil ha med seg en leke eller en bok. Du kan jo spørre:

- Hva kan vi gjøre for at du skal ha det hyggelig hos tante? Ved slik demokratisk kommunikasjon lærer barnet å dele av sine følelser. Det lærer at dets meninger og tanker er viktige og verdt å lytte til selv om samtalen ender med at dere drar til tante som planlagt.

Mennesker kan ha mye selvtilitt, men liten selvfølelse. Det er viktig å større selvfølelsen til barnet. Selvtillit er utvendig, tillærte kvaliteter. Lav selvfølelse kjennetegnes ofte av en konstant dårlig samvittighet, skyldfølelse og usikkerhet. Med styrket selvfølelse, vil selvtilitten følge med.

- Husk: det bør være rom nok for at barnet er nok i seg selv - ikke først når det oppfører seg slik vi foreldre vil at det gjør, råder Hans Inge Knudsen.

6. Ikke mas om mat - Mat skal aldri brukes som belønning eller straff. Det kan føre til spiseforstyrrelser, mener Knudsen.

- Barn skal slippe å tenke at de er snille fordi de er flinke til å spise, og foreldre må slutte å tenke at de er en god mor fordi barnet spiser godt.

- Rundt middgsbordet er det viktig å ha minst mulig fokus på maten. Konsentrer dere om å ha det hyggelig, ikke på at barna skal spise uten å søle, sitte ordentlig med beina og ikke velte melkeglasset. Snakk om din hverdag, da vil barnet også dele fra sin dag i barnehagen eller på skolen.

- Tonen, stemningen og atmosfæren i familien (og rundt bordet) er foreldrenes ansvar - dette er en kompetanse barn ikke har ved fødselen.

7. Ros skal ha en knagg - Barn bør ikke bli avhengige av ros. Foreldre er ofte veldig raske med å rose for eksempel en tegning som de får av barnet.

- Istedenfor å rose barnet for å ha tegnet, går det an å si "Tusen takk", eller bytte ut ordet "Flink" med "Dette har du tydligvis jobbet hardt med". Du kan rose handlinger, noe de har brukt lang tid på/ eller strevd med, gode intensjoner og når de har fått til noe for første gang. Barn som er vant til å få ros for arbeidet og innsatsen, gjør det ofte bedre enn dem som roses kun for resultatet.

- Hvis vi roser enhver handling barnet gjør, tar vi fokuset bort fra handlingen og gleden ved det barnet driver med. Barnet blir opptatt av å glede mamma eller pappa i stede for gleden ved å for eksempel tegne, klatre eller stupe hodekråke.

8. Nei er et positivt ord - Det er ikke bestandig du kan svare direkte på en forespørsel eller et ønske fra barnet. Det er helt ok å si:

- "Dette må mammaen din og jeg diskutere og så får du et svar". Barnehagebarn må få svar i løpet av et par timer. Eldre barn kan vente noen dager med å få svar på større avgjørelser. Si nei når du mener det - uten dårlig samvittighet.

9. Ta ledelsen, fastsette rammene, involvere barnet, og tilpasse det til barnets interesser og ferdigheter I en konfliktsituasjon, er det viktig å være en tydelig voksen.

- Ikke vent til du blir sint og sprekker med å bli tydelig. Husk at den perfekte familien eksisterer ikke.

- Våg å få et sint barn. Det er ikke lett å være foreldre i dag. Da jeg vokste opp (på 1960-tallet) hadde stort sett alle foreldre omtrent de samme reglene og barna visst hva som gjaldt. I dag varierer det mye mer. Vi har gått fra lydighet til selvstendighet i oppdragelsen.

10. Lær barnet ditt å være trygg i seg selv, stole på at den jeg er - er nok. Ved å være et godt forbilde for barnet vil du også hjelpe barnet til å sette sine egne grenser. En konkret og personlig oppdragelse gjør det enklere for barna. De vet at nei betyr nei og ja betyr ja. Det kan være nyttig i mange andre sammenhenger i livet. Hvis de lærer seg å bruke et personlig språk: "Jeg vil ikke at du...", er de tydlige i sin kommunikasjon til venner og omgivelser. Faren for å bli utsatt for uønskede situasjoner minsker hvis du er tydlig.

- Et barn skal ikke være kronen på verket i familien, ei heller midtpunktet. Barnet skal være en del av familien og alle medlemmene skal bli hørt og få en stemme.

Slutt med kjefting Andre pedagoger, som forfatter av boka Foreldrelappen Are Karlsen, sverger til mye ros i oppdragelsen.

- Grip fatt i det positive barna gjør og stopp den evige kjeftinga. Det er for eksempel slett ikke likegyldig hvordan du roser barnet. Gi alltid minst fem ganger så mange positive som korrigerende tilbakemeldinger. Dette er en "berømte" 5:1-regelen, sier Are Karlsen.

Forfatterne mener at det slett ikke kan bli for mye ros i barneoppdragelsen og at positiv oppmerksomhet er det mest virkningsfulle verktøyet foreldre har.

Her er 12 effektive kjøreregler for positiv barneoppdragelse.

Bordskikk for foreldre • Ikke stirr på barna, følg ikke med på hver lille bevegelse. Det skaper ubehag og en dårlig stemning • Vær måteholden med alkohol - påvirkede foreldre gjør barn usikre og engstelige • Slå av tv, demp musikk/ radio og legg vekk mobilen. Dersom det ikke er greit for poden å ha med seg i-poden eller Gameboyen, • bør foreldre gå foran med et godt eksempel •Diskusjonen må dreie seg om foreldrenes forskjellige holdninger eller praksis, og ikke hvorvidt barnet oppfører seg riktig eller galt - eller hvem av foreldrene som eier den "riktige" oppdragelsen • Dersom det er vanskelig å finne en løsning bør "makten" gis til den av foreldrene som er minst firkantet inntil man finner en permanent løsning

Les også:
Barn slutter å være søte når de er 4 år
Hvordan takle raseriutbrudd?
Slik lager du regler barn godtar

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

VÆR UENIGE: - Barn trenger foreldre som tør å være foreldre. Foreldre må tørre å ta "dumme" og upopulære avgjørelser. Det er ikke farlig eller skadelig å være uenig med barna så lenge det gjøres med respekt og barna forstår hva du mener og hvorfor, sier Hans Inge Knudsen. WWW.COLOURBOX.COM
VÆR UENIGE: - Barn trenger foreldre som tør å være foreldre. Foreldre må tørre å ta "dumme" og upopulære avgjørelser. Det er ikke farlig eller skadelig å være uenig med barna så lenge det gjøres med respekt og barna forstår hva du mener og hvorfor, sier Hans Inge Knudsen. WWW.COLOURBOX.COM Vis mer