NY JOBB: Marianne Spilling begynte i ny jobb som testmanager i IT-firmaet Steria før sommeren. IT-ingeniører er en ettertraktet yrkesgruppe, og 35-åringen fikk jobbtilbud allerede før hun var ferdig utdannet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
NY JOBB: Marianne Spilling begynte i ny jobb som testmanager i IT-firmaet Steria før sommeren. IT-ingeniører er en ettertraktet yrkesgruppe, og 35-åringen fikk jobbtilbud allerede før hun var ferdig utdannet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Sjekk den lønnsforskjellen mellom menn og kvinner

Sitter igjen med nesten 3 millioner kroner mer i løpet av yrkeskarrieren.

(Dagbladet):Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn satt igjen med over 72000 kroner mer i netto årsinntekt enn kvinner i fjor.

På oppdrag fra Dagbladet har forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea beregnet hvor mye denne differansen utgjør etter 40 år i arbeidslivet:

Forutsatt at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forblir 72000 kroner hvert år framover, vil dette beløpe seg til 2,7 millioner kroner om 40 år.

- Setter man av differansen årlig på en sparekonto og får to prosent avkastning (etter inflasjon), blir verdien av avkastningen 1356593 kroner. Totalt summerer dette seg til over fire millioner kroner, sier Warloe.

Kjønnsdelt arbeidsmarked Både lønnsveksten og avkastningen er inflasjonsjustert. Da blir det inflasjonsjusterte tallet en nåverdi, altså hvor stor forskjellen akkumulerer seg til i dagens kroner.

- Fortsatt er det slik at kvinner jobber mer deltid og har flere perioder utenfor arbeidslivet enn menn. De har også en lavere timelønn. Over et livsløp akkumuleres det til en ikke ubetydelig sum, sier Pål Schøne, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Samlet sett tjener kvinner bare 60 prosent av det menn tjener, mens timelønna deres er 85 prosent lavere enn menns.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig i småbarnsfasen skiller kvinner og menn lag på arbeidsmarkedet, der kvinner trekker seg ut i lange perioder, påpeker Schøne. Det merkes på lommeboka.

- Vi kan jo håpe og tro at den forskjellen vil reduseres med den utvidede fedrekvoten, slik at kvinner blir likere menn lønnsmessig. Når permisjonsordningen i perioden utenfor arbeidslivet blir fordelt likere mellom kvinner og menn, blir også spillerommet for statistisk diskriminering mindre, sier forskeren.

Mindre opptatt av lønn Ifølge SSB har kvinnene halt innpå mennene lønnsmessig de siste 15 åra, men det går svært sakte. Noe av årsaken er at kvinner er overrepresentert i yrker med lav timelønn og mye deltid.

- I dag er imidlertid kvinner overrepresentert på en del av studiene som er mer karriereorienterte, som leger og jurister. Det er grunn til å tro at dette vil gi seg utslag i større involvering i arbeidsmarkedet for kvinner - som igjen vil redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier Pål Schøne.

Lønn havner langt ned på lista når unge kvinner skal vurdere framtidsyrker, viser ferske tall fra Nordea. Bare én av sju kvinnelige studenter setter «yrker med høy lønn» som et viktig kriterium når de skal velge studium. Én av tre mannlige studenter svarer det samme.

Også i mer mannsdominerte bransjer søker kvinner seg til stillinger som er dårligere betalt enn jobbene menn ender opp i. I en fersk undersøkelse fra Nito, ingeniørenes fagforbund, sier ti prosent færre kvinner enn menn at godt betalte jobber er viktig ved valg av yrke.

- Statistikken viser at kvinnelige ingeniører generelt går ut i jobber som er litt lavere betalt enn menn. Startlønna for en ingeniør i privat sektor er nå for kvinner 397 986 kroner, mens den for menn er 419 909 kroner, sier informasjonssjef Jan Kjetil Johnsrud i Nito.

Havnet i mannsyrke Lønn var en viktig faktor da Marianne Spilling (35) valgte ingeniøryrket.

- Jeg har alltid vært glad i realfag, og hadde tidlig en genuin interesse for tekniske ting som bare fungerte, uten at jeg visste hvordan. Jeg kjente en del andre unge som studerte, men selvsagt bare gutter - ingen jenter. Under studiene ble det også klart for meg at ingeniører er en ettertraktet yrkesgruppe. Jeg fikk jobb allerede i februar det året jeg skulle gå ut i arbeidslivet. Det var en god følelse, sier 35-åringen.

Fordi hun valgte seg et typisk mannsyrke, fikk hun også bedre lønnsbetingelser.

- Som student har man jo ikke så mye å rutte med, da var det fristende å få god lønn. Selv om utfordrende arbeidsoppgaver er aller viktigst for å kunne trives i jobben, kommer lønn også høyt opp på lista. Det er viktig å bli satt pris på, og god lønn indikerer jo at arbeidsgiveren er interessert i å beholde deg, sier Spilling.

Når man bor i Oslo og lever på én inntekt, nytter det heller ikke å leve på luselønn, påpeker hun.

- Har du en god jobb, bør også inntekten være tilsvarende. Jeg hadde ikke orket å måtte spinke, spare og vende på hver krone. Jeg vil ha råd til å kunne kose meg, sier ingeniøren.

Hun kunne aldri tenke seg å jobbe deltid på noe tidspunkt, slik mange kvinner gjør.

- Vi lever i en verden som forandrer seg fra dag til dag. Er du borte fra jobb for lenge, seiler du nok lett akterut karrieremessig i denne bransjen, sier Spilling.
- Likestilling en myte - Likestilling er en myte i Norge, kvinner har fremdeles mest ansvar på hjemmebane. Det er trolig en viktig årsak til at kvinner er mindre karriereorienterte enn menn, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Hun viser til en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) som slår fast at selv i statusyrker fokuserer menn mest på karrieren. Når leger, jurister og ingeniører gifter seg med en i samme yrkesgruppe, jobber menn og kvinner like mye fram til de får barn. Da setter kvinnen karrieren på vent, mens mannen jobber mer enn noen gang.

- Uansett yrke eller profesjon jobber kvinner mindre enn menn. Da tjener han selvsagt mer penger og får flere muligheter til kompetanse- og karriereutvikling, sier Bratten, som mener det er viktig å se på mer enn bare selve kronebeløpet.

- Pensjonsordningene i det offentlige er sterkt undervurdert. Over et livsløp kommer sykepleiere i det offentlige vel så godt ut av det som ingeniører i privat sektor, når vi tar hensyn til effekten av pensjonsordningene, sier Bratten.

Sjekk den lønnsforskjellen mellom menn og kvinner