STRESS: Langtidsvirkningen av stress kan være svekket muskulatur, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og svekket immunforsvar. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
STRESS: Langtidsvirkningen av stress kan være svekket muskulatur, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og svekket immunforsvar. Illustrasjonsfoto: Colourbox.noVis mer

Sjekk om du er i faresonen

Helt normalt hektisk - eller farlig mye stress? Sjekk om du stresser for mye.

Du løper fra jobb til barnehage og fra foreldremøte til trening, mens hjertet banker, pulsen stiger og pusten går raskere. Du er stresset.

- Når vi er stresset, går kroppen opp i "turtall", sier Are Holen, professor og stressforsker ved Det medisinske fakultet ved NTNU, til bladet Fit Living.

- Når hjernen oppfatter at vi er i fare, eller vi er utsatt for store krav, mobiliserer den til kamp eller flukt for å sikre vår overlevelse. Derfor sender hjernen ut signaler som igjen påvirker kroppen. Binyrene sender ut stresshormoner, blant annet adrenalin, hjertet begynner å slå raskere, pusten går fortere og musklene får tilført mer drivstoff, forklarer han.

Langvarig stress Han forteller at stress i seg selv ikke er farlig. Det er til og med sunt å være stresset i en periode, men problemet er hvis stresset vedvarer.

- Stress stimulerer hjerne og kropp til å yte både mer og raskere. Det som er uheldig, er å forbli stresset lenge, over måneder. Ved langvarig stress går kroppen på stresshormonet kortisol, sier Holen.

Langtidsvirkningen kan være svekket muskulatur, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og svekket immunforsvar.

- Dette gjør oss lettere mottagelige for virus og bakterieangrep. Vi blir lettere forkjølet, og kreftformer som er avhengige av immunforsvarets tilstand får også lettere overtaket, sier han.

Ta betenkningstid Stressmestring kan gjøres på flere måter. Når vi er i en presset situasjon, er det ofte vanskelig å tenke klart. Vi svarer automatisk ja på mange forespørsler, uten å tenke over hva vi egentlig ønsker. Stresscoach Linn Anette Solberg anbefaler at man alltid tar betenkningstid før man svarer på henvendelser.

- En god øvelse er alltid å ta en bevisst vurdering før du svarer, uansett, sier Solberg.

REKREASJON: Jobber man hardt i en lengre periode, bør det etterfølges av en periode med lavt tempo, råder eksperten. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no
REKREASJON: Jobber man hardt i en lengre periode, bør det etterfølges av en periode med lavt tempo, råder eksperten. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no Vis mer

Spør deg selv: Er dette i forhold til mine verdier? Har jeg tid til dette? Hva annet må jeg i så fall nedprioritere?

Solberg anbefaler at man bruker en periode med lite stress, for eksempel en ferie, til å innarbeide denne vanen.

- Selv når det gjelder de enkleste spørsmål skal du tenke over hva du svarer. Slik blir du bedre rustet til å ta avgjørelser i en presset situasjon, sier hun.

Lær deg pusteøvelser som motvirker stress.

God planlegging Samtidig som du tar bevisste valg, er det også viktig at du vurderer og prioriterer aktivitetene dine.

- Vi har alle fått tildelt like mye tid, og det er vår oppgave å fylle den riktig, sier Solberg.

Selv om kvinner er mest utsatt for stress, er heller ikke menn alltid så flinke til å prioritere.

- Putter du for mye inn, blir du stresset. Det er derfor så viktig å prioritere. Skriv ned alle dine utestående aktiviteter. Når man har alt på en liste, er det lettere å få oversikt og prioritere de viktigste. Du bør tenke over dine verdier når du prioriterer dine aktiviteter, råder Solberg.

Nok fritid Det er også viktig å ha et balansert forhold mellom jobb og fritid.

- En god dag bør bestå av tre deler. En tredjedel arbeid eller annen innsats, en tredjedel rekreasjon og en tredjedel hvile og søvn. Jobber man hardt i en lengre periode, bør det etterfølges av en periode med lavt tempo, råder Holen.

Stressvennlig mat Stress kan føre til dårlig kosthold. Mangel på vitaminer og mineraler kan gjøre at man føler seg stresset i hverdagen. Altså blir vi dratt inn i en ond sirkel. Kom ut av den ved å få inn noen gode matvaner. Silje Berby er ernæringsterapeut og homeopat. Hun understreker at et sunt kosthold er viktig for å opprettholde et balansert hormonnivå.

- Vitaminer og mineraler er viktig for produksjonen av stresshormoner og reguleringen av de forskjellige hormonsystemene, sier hun.

Blodsukker I tillegg er det viktig å tenke på blodsukkeret når vi er stresset.

- Det er viktig med kosthold som virker stabiliserende på blodsukkeret for å forebygge stress. Svingende blodsukker på grunn av høyt inntak av karbohydrater øker kroppens produksjon av stresshormoner. På samme måte vil kronisk stress øke produksjonen av kortisol, noe som igjen bidrar til å øke blodsukkeret og bryte ned muskelmasse, sier Berby.

Den beste måten å stabilisere blodsukkeret på i hverdagen, er å kutte ned på de raske karbohydratene som sukker og hvitt mel, mener hun.

- Bytt ut poteter med kikerter eller sellerirot, og spis mer bønner og linser. Sunne matvaner er lettere å innarbeide når man har tid til det.

Les også:
Spis deg fri fra stressfettet
Slik orker du mer
Sjekk om du drikker for mye vann
Fingrene avslører deg

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.