STRESSA? Begynn med en kartlegging av deg selv. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
STRESSA? Begynn med en kartlegging av deg selv. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.comVis mer

Sjekk om du er stressa

Er du farlig stressa, eller har du det bare travelt?

Har førjulsstresset vært verre i år enn tidligere?

Vi blir alle litt stresset innimellom. Men mye stress over lang tid kan gi oss problemer med den psykiske helsa. Utbrenthet, depresjon og angst begynner ofte med langvarig stress.

Stress kan gi for tidlig fødsel. Langvarig stress øker også faren for blant annet hjerte- og karsykdommer. Finn ut om du lider av stress ved å ta stresstest her.

Julestress Psykolog og daglig leder for Senter for stress og traumepsykologi, Rune Stuvland, forklarer stress som den aktiveringen av kroppen som skjer når vi står overfor utfordringer eller fare.

- Mange av oss er stresset før jul med juleavslutninger, julebord, innspurt på jobben, julegaver og storvask av huset. Hvis stresset går over når jula er forbi, er dette ikke farlig stress, sier Stuvland.

Men hvis man går med vedvarende stress i måneder og år, anbefaler Stuvland at man gjør noe med situasjonen.

Symptomene Symptomer på for mye stress, er:

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hodet:
Dårlig hukommelse Liten oppmerksomhet Lav konsentrasjon I kroppen:
Smerter i magen Smerter i brystet Stiv i nakken og skuldrene Hodepine Adferd:
Svært aktiv eller tilbaketrukket Dårlig humør Kort lunte/irritabel Kjefter for mye Søvn:
Søvnproblemer over lang tid er et klassisk tegn på for mye stress. Flink pike Stuvland mener alle som har "flink-pike-syndromet" er spesielt utsatt for stress.

- Og det er ikke bare damer som gjerne vil være flinke og tilfredsstille alle rundt seg, understreker han.

Stuvland understreker at man ikke alltid skal gjøre bare det som er best for en selv.

- Men noen har problemer med å sette grenser. De sier altlid ja når sjefen spør og når alle andre spør. Kanskje forstår de først at de har et problem når de blir sykmeldte, sier han.

To valg Stuvland mener det er to måter å løse denne typen stress på.

1. Gjøre noe med situasjonen. For eksempel si nei til ekstraoppgaver på jobben eller sette ned foten og ikke tilbringe hele jula som svigerfamilien nok et år hvis det er noe helt annet man har lyst til.

2. Gjøre noe med reaksjonene dine. Det er mulig å lære seg å ikke bli så stresset av de tingene man utsettes for. Ikke ta alle oppgaver like alvorlig eller øve seg på å takle situasjoner som er stressende, for eksempel.

Kartlegging Psykologen anbefaler at man begynner med en kartlegging av seg selv.

- Finn ut hvorfor du er stresset. Og etterpå kan du prøve å tenke gjennom hva det er som gjør at du tar valg som fører til at du blir stresset, råder han.

- Hvis du da kommer frem til at problemet ditt er at du har en jobb som tar alle kreftene dine, så kan du bytte jobb. Eller du kan opp situasjonen din med arbeidsgiver, sier Stuvland.

Trenger du å trene deg på å sette grenser, så kan du begynne med å si nei til de enkleste tingene først. Da får du litt trening, slik at du kan ta opp de vanskeligere tingene etter hvert.

- Det kan hende du trenger hjelp for å komme ut av den stressede situasjonen. Snakk med venner eller noen andre du stoler på, sier han.

Hvis ikke det hjelper, er det mulig å få hjelp av fagfolk.

Bedriftsrådgiver Peder Giertsen har lagd to stresstester du kan gjennomføre på nett. Du finner begge testene på Teknisk Ukeblad sin hjemmeside.

Redd for å mislykkes - Førjulsstress - jeg er litt skeptisk til det begrepet, sier Nils Håvard Dahl som er psykiater og avdelingsoverlege ved psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger.

- Vi har kanskje for lett for å sette merkelappen stress på det som skjer i desember? Det er ikke nødvendigvis stress om vi bare tar i litt ekstra før jul, sier Dahl.

Det som kan skape førjulsstress, er om du strever med juleforberedelser og tror at du kan komme til å mislykkes: Hvis du for eksempel skal lage stor julemiddag for første gang og har gjester som du gjerne vil gjøre inntrykk på, men aldri har gjort det før og ikke er så god til å lage mat.

- Da kan dette skape et psykisk stress som du ikke ville fått hvis du var en "gammel ringrev" ved grytene og regnet med å klare det helt fint!

Positivt stress - Det er forskjell på positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl.

- En idrettsmann, musiker eller annet må ha et visst stressnivå før han skal prestere noe. Det gjør at han yter det lille ekstra som skal til for å få suksess. Uten dette stresset vil prestasjonen hans høyst sannsynlig bli middelmådig.

Dette er et positivt stress.

Når du er stresset før du skal prestere noe som du har gode sjanser til å klare, får dette stresset deg til å yte det lille ekstra som skal til for å lykkes.

Negativt stress Dahl forklarer at stress som varer over lang tid, kan være negativt. Stress kan gi barn hodepine.

- Stressede menn har en klart forhøyet risiko for å dø av hjertesykdom i forbindelse med langvarig stress.

Hos kvinner ser det ikke ut til å være en slik sammenheng mellom stress og død, men Liv (49) fikk skyhøyt blodtrykk av langvarig stress.

Derimot er det flere kvinner enn menn får posttraumatisk stressyndrom etter veldig sterke traumer; store ulykker eller annet. Da snakker vi om kortvarig, men ekstremt sterkt stress.

Glemme-hormonet - Psykisk stress gir gjerne kroppslige problemer, sier psykiateren.

- Du kan få vondt i nakken, få stive skuldre, problemer med magen, søvnproblemer og annet.

Du kan bli mer ukonsentrert, og oppleve deg selv som litt glemsk. Det siste kommer av at kroppen utløser et hormon som heter kortisol - også kalt glemme-hormonet. Grunnen til at det utløses, er at du skal få hjelp til å huske mindre av det som er negativt:

Hvis du har hatt en veldig trasig periode i livet, vil du huske mye mindre av det som skjedde av andre ting akkurat da. Du husker for eksempel kanskje ikke ditt barns bursdag akkurat det året, hvis den kom i den vonde perioden.

Skaff deg pusterom - For å kvitte seg med stress er det viktig å finne årsaken og å gjøre noe med det, sier Nils Håvard Dahl.

- Det er ikke alltid dette lar seg gjøre. Får barnet ditt kreft, for eksempel, er det ikke stort du kan gjøre med det.

Da må du prøve å skaffe deg pusterom iblant for å koble ut: Prøv å gjøre noe som du trives med, med jevne mellomrom: Gå tur, les en bok, hør på musikk, treff en venninne på kafè.

LES OGSÅ: Stress ned med julesex
Din guide til stressmestring
Pusteøvelser som redder deg fra stress

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.