Bekymret: Linda Granlund i Helsedirektoratet vil ha mer fokus på frukt og grønnsaker i kostholdet. Foto: Helsedirektoratet
Bekymret: Linda Granlund i Helsedirektoratet vil ha mer fokus på frukt og grønnsaker i kostholdet. Foto: HelsedirektoratetVis mer

- Sjokkerende lite grønnsaker

Nye tall viser at de fleste norske skolebarn dropper frisk frukt og grønnsaker i matpakka.

En av ti jenter i åttende klasse hopper over frokosten enkelte dager. Og grønnsaker er en sjelden gjest i mange skolematpakker. Nå roper helsemyndighetene varsko.

Ferske tall fra Ungkost-undersøkelsen viser at 40 prosent av elevene i fjerde klasse og under 30 prosent av elevene i åttende klasse har grønnsaker i matpakka.

- Det er sjokkerende lite, sier Lene Frost Andersen, professor ved Universitetet i Oslo.

Ungkost er en landsomfattende spørreundersøkelse for å kartlegge ungdoms kosthold. I går ble data fra undersøkelsen som omhandler hvordan ungdom spiser på skolen lagt fram.

Ungkost har blitt gjennomført tre ganger — i 1993, 2000 og 2015. Det er første gang undersøkelsen har kunnet måle spesielt hvordan ungdom spiser på skolen.

Foruroligende

Matpakka står fortsatt sterkt blant norske skolebarn. Men det går mye i brødmat med ost og kjøttpålegg. For få spiser grønt, frukt og bær, nesten ingen spiser fisk.

- Hvis vi skal oppnå fem om dagen er det viktig at frukt og grønnsaker er inkludert i de fleste måltider. Det er foruroligende hvis barn og unge ikke får i seg nok.

Dette sier divisjonsdirektør folkehelse i Helsedirektoratet Linda Granlund.

- Foreldre må være bevisste på å putte grønnsaker i matpakka til ungene. Og skolen kan bruke grønnsaker som et virkemiddel i undervisningen. Det trenger ikke gjøres komplisert, sier Frost Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andelen som har med friske frukter og bær i matpakken er 49 prosent i 4. klasse og bare 26 prosent i åttende klasse.

Unge jenter dropper frokosten

At 9 prosent av jentene i åttende hopper over frokost enkelte dager i uka, er noe helsemyndighetene vil ha fokus på. Selv om dette er en bedring fra forrige Ungkost-undersøkelse.

- De prioriterer å sove eller bruke tid på å sminke seg i stedet for å spise frokost. Vi må få inn bedre vaner. Det går an å smøre maten kvelden i forveien og ta med seg i hånda om morgenen, sier Granlund.

En tidligere analyse Frost Andersen har gjort av Ungkost-materialet, viste at de som dropper frokost, har større risiko for overvekt.
Blant de andre Ungkost-funnene er at andelen barn som kommer på skolen med matpakke synker jo eldre de blir.

- Desto viktigere er det at tilbudet på og rundt skolen legger til rette for sunne valg. Tilgjengelighet og pris er viktig for de som har en skolekantine eller matbod, understreker Granlund.

Hun skulle ønske at alle landets skoler ga elevene tilbud om frukt og grønt.

Utligner sosiale forskjeller

Helsesøster Mary-Line Mikalsen mener et måltid i løpet av skoledagen er svært viktig.

- Barn bør ha mat hver 3.-4. time. Mat på skolen sikrer at barn ikke går uten mat hele dagen. De blir mer mottakelige for læring, det fremmer konsentrasjonen og de får et jevnt blodsukker, sier Mikalsen, som sitter i styret for Landsgruppen av helsesøstre.

Helst bør det være skolen som står for skolemåltidet, mener hun. Dette er også viktig for å utligne sosiale forskjeller.

- Et gratis skolemåltid vil lære barna om ernæring, fremme barnehelse og på lengre sikt forebygge livsstilsykdommer. Det koster mindre å forebygge enn å behandle. Gode, felles matopplevelser fremmer trivsel og skaper gode sosiale relasjoner, sier Mikalsen.

Fedmeforebygging

Hvordan ungdom spiser, har sammenheng med utvikling av overvekt og fedme. Resultater fra Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag viser at 22 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i ungdomskolen har overvekt eller fedme. Til videregående alder har andelen overvektige gått opp. Her er 27 prosent av guttene og 25 prosent av jentene overvektige.

Hva ungdom spiser på skolen, kan være en viktig arena for å forme deres kostholdsvaner.

- Skolemåltidet er en unik anledning til å påvirke kostholdet i riktig retning. Det er ikke veldig smart å la den sjansen gå fra seg, sier Steinar Krokstad, professor ved NTNU og daglig leder for HUNT forskningssenter.
Granlund i Helsedirektoratet viser til at det i fjor høst kom ny faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Og at det der ligger oppdaterte råd til skoler, aktivitetsskoler og foreldre.

Forrige Ungkost-undersøkelse fra 2000 viste at sukkerforbruket blant ungdom i Norge var høyt — høyere enn i resten av befolkningen. 90 prosent av ungdommene får i seg for mye sukker. I snitt sto sukker for 18,4 prosent av dagens energiinntak blant 8. klassingene i år 2000. Maks 10 energiprosent er anbefalt å være sukker. Saft og brus bidrar med rundt 40 prosent av sukkerforbruket.

Fra 2000 og fram til nå har sukkerforbruket ellers i befolkningen gått ned med 36 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet.
Data fra den siste Ungkost-undersøkelsen i fjor arbeides fortsatt med, og hele rapporten er ventet i sommer.

Skolemat: professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo la i går fram nye tall om norske barns skolematvaner. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Skolemat: professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo la i går fram nye tall om norske barns skolematvaner. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer