FOR MYE KOLESTEROL: 70 prosent av oss har et høyere kolesterolnivå enn anbefalt. Foto: Jørn H. Moen
FOR MYE KOLESTEROL: 70 prosent av oss har et høyere kolesterolnivå enn anbefalt. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Sju av ti har for høyt kolesterol

11 000 er arvelig belastet uten å vite det. Sjekk om du er i faresonen.

||| Sju av ti 40-åringer har for høyt kolesterolnivå i blodet. Blant 60-åringer er andelen åtte av ti. Kolesterol er livsnødvendig, men om nivået i blodet er for høyt, kan det være livstruende.

— Høyt kolesterolnivå i blodet er den viktigste risikofaktoren for hjerteinfarkt. Det er ingen automatisk kobling mellom de to, men andelen som får hjerteinfarkt er langt større blant de med høyt kolesterolnivå, sier Jan I. Pedersen, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

— Jeg anbefaler i aller høyeste grad alle å sjekke kolesterolnivået jevnlig, sier han.

Arvelig belastet —I tillegg til kolesterol kommer røyking og høyt blodtrykk. Dette er de tre store farene. Så spiller individuelle forskjeller inn, som gener, overvekt, inaktivitet og tilbøyelighet for betennelse, forklarer Pedersen.

Det anslås at én av 300, eller 16 000 nordmenn, lever med familiær hyperkolesterolomi, en genfeil som fører til høyt kolesterolnivå i blodet. Bare 4800 har fått diagnosen ved gentest. Et flertall av de som er rammet vet det ikke selv.

— Det er mange der ute med familiær hyperkolesterolomi som ikke får behandling. Disse løper da en risiko for å få hjerteinfarkt i ung alder, helt ned i 30-40-årsalderen, sier Trond P. Leren, seksjonsoverlege på medisinsk genetisk laboratorium ved Rikshospitalet.

Varsellampe Familiær hyperkolesterolomi arves i rett linje. De med foreldre med diagnosen bør derfor sjekke deg.

— Også om du har nære slektninger som har fått hjerteinfarkt tidlig, bør du sjekke eget kolesterolnivå. Du bør også høre med familien om også andre har høyt kolesterol. I såfall bør man vurdere å utrede nærmere, sier Leren.

Myndighetenes anbefaling for kolesterolnivå er under fem millimol per liter.

— Et nivå på over fem er mer enn nok til å gi avleiringer i blodårene og gi økt risiko for infarkt, sier Leren.

  Ved målinger på 7,5 og høyere vil det ikke være nok med livsstilsendringer, men også være aktuelt med medikamenter.

— Da bør man testes for familiær hyperkolesterolomi, fordi denne sykdommen betyr at man har hatt høyt kolesterol hele livet, og at avleiringene dermed er kraftigere, sier Leren.

Kan leve som normalt med medisiner Eivind Landsverk (49) og datteren Cecilie Landsverk (20) har begge arvelig høyt kolesterol. Takket være tidlig diagnose og medisiner kan de leve som normalt.

- Vi lever veldig normalt og vi tenker ikke på det i hverdagen, sier Eivind.

Cecilie nikker bekreftende. Heller ikke hun opplever at sykdommen kompliserer hverdagen.

— Man er jo avhengig av medisin livet ut, dessuten tar man hensyn til maten man spiser og velger gjerne lettprodukter, men utover det kan man leve som normalt, fortsetter Eivind.

—To av tre som har familiær hyperkolesterolemi vet ikke selv om det, hva tenker dere om det?

—Jeg har engasjert meg nettopp fordi flere bør vite om det, sier Eivind.

Han er styremedlem i FH Norge som er en pasientorganisasjon for personer med familiær hyperkolesterolemi.

Tidlig diagnose Eivind ble diagnostisert da han var 18 år, etter at faren hadde sitt første hjerteinnfarkt. Cecilie fikk diagnosen da hun var syv. Hadde det ikke vært for medisiner hadde de begge hatt et kolesterol på over 10 milimol per liter.

Evinds far var den første i familien som ble diagnostisert med sykdommen. Han er i dag på sykehjem etter en blodpropp som gikk til hjernen.

HAR FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLOMI: Eivind og Cecilie Landsverk har arvelig høyt kolesterol, men takket være medisinering kan de leve som normalt. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
HAR FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLOMI: Eivind og Cecilie Landsverk har arvelig høyt kolesterol, men takket være medisinering kan de leve som normalt. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

— Det er utrolig synd å se far der han sitter i dag, sukker Eivind.

Cognac på resept Sannsynligvis hadde også hans farmor sykdommen.

— Hun døde av hjerteinfarkt i en alder av 54. Hun hadde fått påvist angina som sannsynligvis skyldes arvelig høyt kolesterol, men på den tiden fantes det ikke medisiner som i dag.

Heldigvis har det vært en del utvikling siden den gang.

—Hun fikk faktisk Cognac på resept av legen sin, humrer Eivind.

Brystsmerter første symptom Verken de som er arvelig belastet eller andre opplever symptomer på for høyt kolesterol før man plutselig får smerter i brystet.  

— Mange kan få angina pectoris når de anstrenger seg fysisk, forklarer Pedersen.  

Å teste for angina pectoris eller hjertekrampe ved anstrengelse er derfor en mulig metode for å kartlegge om man er i faresonen for hjerteinfarkt.

— For de som har et høyt kolesterolnivå, er det mulig å ta den såkalte sykkeltesten hos lege. Den kartlegger om høy puls og økt belastning gir smerter i brystet, forklarer Pedersen, som mener de med høyt kolesterolnivå bør ta denne sykkeltesten jevnlig.

Kosthold Dersom du får påvist høyt kolesterolnivået i blodet, kan det reduseres først og fremst gjennom kostholdet.

— Da er det lurt å legge om kostholdet i en hjertevennlig retning. Å spise mindre for å unngå overvekt, spise mest mulig vegetabilsk, spise mye fisk og unngå animalsk fettrik mat, sier han.

Mange vil ha behov for kraftigere reduksjon av blodkolesterolet, noe som gjøres med en gruppe medikamenter kalt statiner. Disse hemmer kroppens egen produksjon av kolesterol. Bekymret over utvikling Norge har sett en kraftig nedgang i kolesterolnivå og dødelighet av hjerteinfarkt siden 1970-tallet. Men de siste fem årene har ikke nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt vært like kraftig.

— Fra 2003 har Folkehelseinstituttet fulgt kurvene med en særlig årvåkenhet. Vi kan ikke si at dette dreier seg om en stagnering i nedgangen, men vi er bekymret for tallene, sier Sidsel Graff-Iversen, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.

- Behandling av friske mennesker er tull Ikke alle mener at kolesterol er den store stygge ulven.

— Kolesterol er en viktig bestanddel i kroppen, og kolesterolsenkende medikamenter for friske mennesker er bare tull. Kolesterol er viktig for cellemembran og hjernen, sier tidligere overlege ved Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet Tor Ole Kjellevand.

Når det gjelder bekjempingen av høyt kolesterol mener Kjellevand at det er som følge av en klassisk sammenblanding av årsak og virkning.

— Jeg pleier å sammenligne det med en by med mange brannmenn. Det betyr kanskje at det brenner mye, men man kan ikke mene at det brenner mye fordi det er mange brannmenn.

Akkurat slik mener Kjellevand det forholder seg med kolesterolnivået hos den enkelt også.

—Det finnes ikke noe normalt kolesterolnivå, hver enkelt har et nivå som er tilpasset individet.

- Som å si at jorda er flat Jan Ivar Pedersen, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener Kjellevands holdning til kolesterol er som å lukke øynene for omfattende forskning verden over.

—Han kan ikke se bort i fra den enorme mengden forskning som viser at høyt kolesterolnivå fører til økt risiko for hjerteinfarkt. Han kunne like gjerne vært medlem av «jorda er flat»-klubben, sier Pedersen.

Om hjerte- og karsykdommer sier Kjellevand følgende:

—Hjertesyke mennesker skal ha statiner. Ikke fordi disse medisinene senker kolesterolet, men fordi de har mange andre gunstige virkninger på hjertesykdom. Bl.annet motvirker de blodproppdannelse, betennelse og de stabiliserer plakk som er årsaken til trang, forteller Kjellevand.

Kolesteroleffekten ser han på som en bivirkning snarere enn en fordel.

Når det gjelder familiær hyperkolesteromi vil ikke Kjellevand anbefale å slutte med statiner, ikke fordi han vet at det er nødvendig, men fordi han ikke kan utelukke at det er det.

—Vi snakker om en spesiell sykdom, sier Kjellevand som samtidig understreker at han ikke er ekspert på denne typen lidelse.