MYE Å HUSKE PÅ: Når du handler på nett, er det mye å forholde seg til, men ved å ha lovverket og gode råd for hånden, kan du faktisk være tryggere på nett enn i butikken. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO
MYE Å HUSKE PÅ: Når du handler på nett, er det mye å forholde seg til, men ved å ha lovverket og gode råd for hånden, kan du faktisk være tryggere på nett enn i butikken. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NOVis mer

Sju grep for å handle trygt på nett

Dette må du vite før, under og etter netthandelen.

Julehandelen nærmer seg med museskritt, og alt tyder på at enda flere pakker i år vil bli kjøpt fra nettbutikker.

For noen er dette ren rutine, mens det for andre er en helt ny verden. Og uansett hvor mye erfaring du har, kan det fortsatt være noe å lære.

Her er det du må vite før, under og etter netthandelen.

1. Finn laveste pris Sjekk først hvilken nettbutikk som er billigst.

Dette gjør du enkelt ved prissøketjenester som Prisjakt.no. Her skriver du simpelthen inn varen du skal kjøpe, og får opp lister med de billigste nettbutikkene.

Husk samtidig å sjekke fraktprisen. Den mest reelle fraktprisen får du av butikken selv. Mange nettbutikker lar deg putte varen i handlekurven og gå helt til «utsjekking» før du har logget inn og betalt for noe som helst. Det er sluttprisen du får opp her som teller.

Og selvfølgelig: Sjekk at varen faktisk er på lager, og pass deg for å gå i «tilbudsfella».

2. Velg riktig nettbutikk Ikke bare se på prisen før du velger butikk. Du bør handle fra noen du kan stole på.

På blant annet Prisjakt.no kan du også se tilbakemeldinger fra tidligere kunder, for å se hvor fornøyde de ble. Om den aller billigste butikken har fått dårlig tilbakemelding, kan det lønne seg å velge nestemann på lista om den behandler kundene bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For enhver pris må du unngå å handle fra butikker som er ren svindel, enten med falske varer eller rett og slett kriminelle hensikter. Her er en egen liste du bør gå gjennom for å slippe dette.

3. Frakt De fleste nettbutikker tilbyr deg flere måter å få pakken levert på. Dette kan bety stor forskjell i både leveringstid og pris. Så sjekk alltid prisene og vilkårene for de ulike metodene.

Vår personlige favoritt er å få pakken levert i nærbutikken med Post i butikk. Du kan da hente den når det passer deg, innenfor butikkens åpningstider, og bor du sentralt, kan den dukke opp i butikken allerede dagen etter bestilling.

Mange tilbyr også levering av pakken på døren. Selv har vi hatt store problemer med denne typen levering. Man risikerer at budene ringer på døra di midt i arbeidstida, og hva som skjer videre med pakken da, varierer, for å si det pent. Et alternativ er å be budet levere pakken på jobben din.

4. Visa eller Mastercard? Både debetkort som Visa og kredittkort som Mastercard gir deg beskyttelse fra loven. Finansavtaleloven sier at tap fra misbruk av kortet, for eksempel at det trekkes mer enn du har avtalt, skal tilbakebetales av banken (kortutsteder), uansett om du bruker debet- og kredittkort.

Men finansavtaleloven gir deg ekstra beskyttelse når du bruker kredittkort. Loven sier at du kan rette de samme kravene mot kortutsteder som du kan rette mot butikken. Det betyr for eksempel at du kan ta reklamasjonssaker direkte med banken når butikken ikke ordner opp, eller går konkurs. Dette gjelder ikke ved bruk av debetkort.

Samtidig kan bankene og kortselskapene gi deg ekstra trygghet gjennom vilkårene sine. Merk at dette ofte bare gjelder Visa-delen av kortet, ikke BankAxept, som først og fremst brukes i norske butikker og nettbanker. Visa har tidligere sagt til DinSide at det skal være like sikkert å handle på debet som med kredit. Men det er én viktig forskjell uansett hva vilkår og lovverk sier: Med kredittkort betaler du til banken, i ettertid, og butikken trekker ingenting fra kontoen din.

Det beste er å aldri betale på forhånd, før du vet at alt har gått etter planen. Kredittkort er ofte den letteste måten å gjøre dette på. Det absolutt verste er å overføre pengene direkte til selger før varen er levert. Da sitter du praktisk talt uten noen beskyttelse.

Også betalingstjenester som Paypal og Finn.no's «betalingsgaranti» tilbyr ekstra sikkerhet. Sjekk gjerne vilkårene for de ulike tjenestene butikken tilbyr.

5. Handle fra utlandet Mange varer får man ikke kjøpt fra norske butikker, og man må utvide horisonten. Du må gjerne handle fra utlandet, men vær klar over flere farer.

For det første må du, inntil videre, betale moms og gebyrer om varens verdi er over 200 kroner. Momsen er 25 prosent av handelens verdi inkludert frakt, mens gebyrene varierer kraftig og kan bli sjokkerende høye.

SJEKK FØRST: Det er ikke noe vits i å betale mer enn du trenger, så sjekk på for eksempel Prisjakt.no før du velger butikk. Sjekk også hvor fornøyd brukerne er, for det kan være verdt å betale mer om butikken er flinkere. Skjermdump: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO
SJEKK FØRST: Det er ikke noe vits i å betale mer enn du trenger, så sjekk på for eksempel Prisjakt.no før du velger butikk. Sjekk også hvor fornøyd brukerne er, for det kan være verdt å betale mer om butikken er flinkere. Skjermdump: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO Vis mer

Dessuten mister du beskyttelse fra blant annet norsk angre- og reklamasjonsrett.

6. Angrerett Flere butikker reklamerer med åpne kjøp, hvor du kostnadsfritt kan returnere varen om du ikke liker den. Men på nettet har du denne rettigheten uansett.

Det kalles angrerett, og er nedfelt i angrerettloven. Inntil 14 dager etter at du har mottatt både varen og et angrerettskjema fra butikken, kan du levere varen tilbake, uten å måtte oppgi noen grunn, og få alle pengene tilbake. Det eneste du trenger å betale, er frakten.

Dette er også en «prøverett», da varen kan åpnes og brukes før den returneres. Men innenfor rimelighetens grenser; den må kunne leveres tilbake i tilnærmet samme stand.

Loven gjelder bare nettbutikker som henvender seg til nordmenn. De må ikke være norske, men for eksempel ha norsk tekst eller reklamere i Norge. Et eksempel er nettbutikken til Apple, som ikke er norsk i seg selv.

7. Garanti og reklamasjon Mange blander garanti og reklamasjon, men det er to vidt forskjellige ting: Reklamasjonsretten din er lovfestet, og gjelder praktisk talt alle produkter fra butikker som henvender seg til norske forbrukere. Garanti skal gi deg bedre rettigheter enn hva loven tilsier, og er noe produsenten eller butikken kan velge å gi deg. Om du handler på nett eller i butikk spiller ingen rolle her.

Reklamasjonsretten gjelder i to eller fem år etter kjøpet, alt etter hvor lenge produktet forventes å leve, og er langt mer omfattende enn mange tror. DinSide har fortalt utallige historier om folk som har fått gratis reparasjon, nye varer eller pengene tilbake på produkter som butikkene først nektet å reparere, etter for eksempel å ha funnet fukt i produktet.

Også denne loven gjelder bare for nettbutikker som henvender seg til nordmenn. Hvorvidt garantien gjelder når du handler fra utlandet, er opp til produsenten eller butikken.

Husk at du også har rettigheter selv om du kjøper varen fra privatpersoner, brukt eller ny, fra for eksempel Finn.no.

MER KOMPLISERT: Du må gjerne handle fra utlandet, som på britiske Ebay, særlig om det er varer som ikke finnes i Norge. Men du mister lovbeskyttelse, og kan få ekstra regninger. Skjermdump: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO
MER KOMPLISERT: Du må gjerne handle fra utlandet, som på britiske Ebay, særlig om det er varer som ikke finnes i Norge. Men du mister lovbeskyttelse, og kan få ekstra regninger. Skjermdump: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE / DINSIDE.NO Vis mer