Skihanske-test: Disse varmer best!

Vi har testet et knippe av de varmeste langrennshanskene og -vottene på markedet. To produkter leverer til terningkast seks!

SOM SKAPT FOR KALDE DAGER: Vi har testet de varmeste hanskene og vottene myntet på langrenn. Foto: Dag Hagen
SOM SKAPT FOR KALDE DAGER: Vi har testet de varmeste hanskene og vottene myntet på langrenn. Foto: Dag Hagen Vis mer

Det er lite som er så ubehagelig som å fryse på henda når du går langrenn. Henda gjør liksom halve jobben der du både staker og går diagonalgang. Det er vanskelig om fingrene er hvite av kulde.

Når de først har blitt kalde er det ikke så mye å gjøre annet enn å holde de bak på ryggen eller stoppe og stappe de under jakka.

Men vi vil ikke komme dit i utgangspunktet. Vi vil ha hansker som holder hendene tørre og varme.

Problemet er ofte fuktighet. Du går på i en lang oppoverbakke. Du blir svett og varm – og du blir også svett og varm på henda. Så kommer nedoverbakken, med økt hastighet og luftmotstand som gjør hendene enda mer utsatt. Bakken leder ikke sjelden ned til et kuldehøl.

En dårlig erfaring
Undertegnede med venner opplevde dette på 9-milsløpet Grenaderen. Vel var det 17 minus, men dog. I de lange bakkene opp mot toppunktet Løvlia nord for Oslo ble vi både varme og svette.

På Løvlia blåste det godt, og vi kjente med en gang at hanskene var i ferd med å stivne av frost. Her var det bare å kjøre på og droppe mat- og drikke-stasjonen. I nedoverbakkene frøs alt til is. Jakka ble et ispanser og hanskene varmet ikke lenger.

Henda ble på kort tid kraftig nedkjølt av de frosne hanskene. Jeg brukte sikkert en mil på å få igang blodsirkulasjonen. Min kompis fikk aldri varmen i fingra og gikk de resterende fem mila med iskalde hender. Han har fremdeles senskader etter nedkjølingen, femten år etter.

Gode hansker eller votter er altså viktig, spesielt på lange turer. Man anbefales gjerne å ha med et ekstra par, og det må vi vel bare si oss enige i. Men om man kan klare seg med kun ett par er jo det det beste.

Ulike typer
Det finnes en hel del ulike typer hansker og votter: Hansker med borrelås i vristen, hansker uten borrelås, men med strikk, med borrelås og strikk, 5-fingers-hansker, hummer-hansker, som vil si at to og to fingre deler rom, og til slutt hansker som kan gjøres om til votter, ved å trekke ut et overtrekk.

Og så har man rene votter da, som for noen kanskje er det eneste som duger. Det er ikke ofte man ser votter på langrennstaver, men dedikerte langrennsvotter får man fra både Northug og Lill-Sport. De er med i denne testen.

Alle disse har ulik isoleringsgrad, og det er de varmeste vi har tatt for oss i denne testen.

Vår testopplevelse

  • Vi ba leverandørene om produkter som kunne egne seg til skikkelig kaldt vær. Vi mottok en aldri så liten spredning i utvalget, noe vi er glade for. Da får vi mulighet til å vise litt av spennet og drøfte ulike egenskaper. Vi har ikke trukket for at en hanske er en hanske. Heller ikke gitt pluss til en vott fordi den er varmere enn en hanske.
  • Vi har tatt for oss varme hansker, hummer-hansker og votter. Votter til langrenn? Ja, som nevnt over har både Lill-Sport, Northug og andre dedikerte langrennsvotter.
  • I et par tilfeller har vi testet hanske- og hummervariant av samme produkt. Her er som forventet hummervariantene klart varmest.
  • Før snøen kom og gjorde det mulig å teste i løypa gikk vi turer og løp på veier og i skogen. Vi oppdaget store forskjeller mellom disse bevegelsesmåtene med hensyn på varme. Det er jo selvsagt at hanskene oppleves som varmere når man løper enn når man går. Men at det skulle være så stor forskjell var veldig overraskende.
  • På gåtur i noen minusgrader var noen av hanskene rett og slett grisekalde, og fingrene måtte trekkes ut av hanskefingrene og danne en knyttneve i hansken, eller stappes i lomma. Samme hanske på løpetur opplevdes som helt topp.
  • Det er mye større kuldestråling uten snø, fordi vei og asfalt har langt høyere varmekapasitet enn snø. Dermed vil en hanske eller vott oppleves som kaldere uten snø som underlag.
  • På skitur er det også flere forskjeller. Man holder rundt en stav som gjerne består av kork eller tilsvarende isolerende materiale. Uansett vil den knyttede håndstillingen være mer kompakt og dermed isolerende i seg selv.
  • Selv tynnere hansker vil kunne fungere langt bedre på skitur enn på gåtur uten snø.
  • I denne testen har vi vurdert hanskenes og vottenes varmeevne mhp kulde og vind, samt deres praktiske egenskaper.

Produsentene

Swix
Swix ble etablert på 40-tallet av svenske Børje Gabrielsson. Han ledet AB Astra, Sveriges største legemiddelselskap. Den svenske langrennsolympieren Martin Matsbo fikk på samme tid brann i sitt smøringsverksted og alt gikk tapt. Matsbo og Gabrielsson teamet opp, og kjemikerne på Astra ble satt i kontakt med lærde på Kungliga Tekniska Høgskolan. Etter 6000 forsøk med ulike blandinger traff de blink. To år etter, det vil si i OL i 1948 brukte samtlige gullvinnere Swix under skiene. Norske Tiedemanns kjøpte Swix i 1978, og i 1986 ble all produksjon flyttet til Lillehammer.

One Way
One Way, eller O/W som logoen viser, oppsto i Finland i 2004, med fokus på skistaver. Nå produserer de alpinstaver, rulleskistaver og langrennstaver, samt tilbehør som bagger og hansker.

Madshus
Skidrømmen Madshus ble født i Vardal i 1906. Det var Martin Madshus som fikk ideen og satt den ut i livet i farens låve. Madshus har vært en stolt skiprodusent siden, og ble kjøpt opp av amerikanske K2 i 1989. Produksjonen er fremdeles på Biri ved Lillehammer.

Northug
Det var i 2018 at merkevaren Northug ble lansert, og det gjennom firmaet Brand Assist AS. Dette eies av gründerne Jon Inge Gullikstad, Frank Solli og ikke minst Petter Northug selv. Sportsbriller og hansker ble lansert i 2019.

Lill-Sport
Lill-Sport er et kjent merke i Norge, og hadde tidligere et godt rennomé innen ryggsekker og fjellbekledning. Firmaet ble etablert i 1936 på Lillehammer, men ble lagt ned på 90-tallet, så gjenfødt i 2009. Nå er de på markedstoppen i salg av hansker og votter.

Leki
Leki oppsto i Kirchheim i Tyskland i 1970, og da med produksjon av skistaver. Det lykkes de så godt med at stavene i 1978 ble brukt til å toppe ut verdens høyeste fjell, Mount Everest, i hendene til berømthetene Reinhold Messner og Peter Habeler. Dette var første bestigning uten medbrakt oksygen – en milepel i klatrehistorien.