Skreddersydd hjerte- medisin kan redusere slagrisiko

Viser norsk studie.

(Dagbladet): Hjertebehandling som er mer tilpasset hver enkelt pasient, kan bli veien å gå for å redusere risikoen for nye hjerteinfarkt og slag.

En ny norsk studie viser at mer tilpasset blodplatehemmende behandling reduserer risikoen for nye hendelser med 40 prosent.

Den såkalte ASCET-studien har gått over flere år, og har involvert 1000 pasienter.

Formålet har vært å få ny kunnskap som kan føre til at man kan skreddersy blodplatehemmende behandling til hver enkelt hjertepasient i fremtiden, heter det i en pressemelding.

Studien ble presentert under American Heart Association meetings i Chicago kl 23.30 norsk tid i går.

Opp til 7500 årlig - Dette er pasienter som har fått påvist sykdom i hjertets kransårer og som har økt risiko for senere hjerteinfarkt og slag. Tidligere studier har vist at behandling med medisiner, som reduserer blodplatenes evne til å danne blodpropp, har  redusert denne risikoen. Det har derfor i mange år vært vanlig å bruke Albyl-E (aetylsalisylsyre) som blodplatehemmende medisin, men de siste årene er en nyere medisin, Plavix (klopidogrel), blitt tilgjengelig, sier lege Alf-Åge R. Pettersen, som har ledet studien ved Senter for klinisk hjerteforskning ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

I studien har pasientene fått behandling med Albyl-E eller Plavix i to år.

Hos én av fire pasienter gir ikke Albyl-E tilstrekkelig blodplatehemming, viser laboratoriestudier.

Men for disse har det andre medikamentet en god effekt. Resultatene tyder på at de som fikk påvist redusert effekt av Albyl-E i sine laboratorietester, fikk redusert risikoen for å få hjerteinfarkt og slag med 40 prosent ved å bytte til Plavix.

- Forekomsten av hendelser i studien ble lavere enn vi beregnet på forhånd, og våre resultater må derfor tolkes med forsiktighet. Jeg tror vi trenger flere forskningsresulteter før vi kan endre retningslinjer for behandling. Vi venter med spenning på blant annet resultatene fra en fransk multisenterstudie med 3500 pasienter hvor resultatene er beregnet å foreligge i 2012, sier Pettersen til Dagbladet.

I 2008 var det ca 360 000 nordmenn som brukte Albyl-E som blodplatehemmer, men det er ikke klart hvor mange av dem som bruker dette spesielt for å forebygge kransåresykdom.

Fjerdedelen av pasienter som ikke får tilstrekkelig effekt av Albyl-E kan utgjøre mellom 6 000 og 7 500 mennesker i Norge i dag, beregner Nasjonalforeningen for folkehelsen. 

Disse kan altså få sin risiko for slag og infarkt redusert med 40 % ved bruk av Plavix.

Kan ikke anbefale testing De som hadde god effekt av Albyl-E på laboratorietestene ikke hadde noen gevinst ved å bytte til Plavix.

Alf Åge R. Pettersen mener det trengs mer forskning for å finne ut hvordan kunnskapen kan tas i bruk i praksis, og om alle pasienter bør testes for hvilken medisin som fungerer best.

- Det er viktig å huske at vi foreløpig ikke har tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale testing av alle som bruker Albyl-E. For å kunne gjøre det, trenger vi resultatene fra flere og enda større studier, sier han.

Motstridende studier Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket påpeker at det lenge har vært en faglig diskusjon om acetylsalisylsyre virker platehemmende hos alle eller ikke.

En tidligere studie gjennomført ved Rikshospitalet viste at alle pasientene fikk effekt ved å bruke denne medisinen.  

- Internasjonale studier tyder på at 10-20 prosent av pasientene har nedsatt effekt av Albyl-E, men noe av dette kan komme av at mange ikke er flinke nok til å ta medisinene sine. Når over 300 000 personer bruker dette i Norge, er det veldig viktig å påpeke at de må ta medisinene sine regelmessig, sier Madsen.

I dag gis Plavix til personer som får et nytt tilfelle av hjerteinfarkt eller hjerneslag selv om de tar Albyl-E.

Madsen tror det ikke er mulig i praksis å teste alle som bruker Albyl-E i dag om de har bedre effekt av Plavix.  

- Vi står i begynnelsen av en utvikling mot mer individualisert behandling. Dette er viktig forskning, som kan bidra til kunnskap om hva vi skal gjøre med slik behandling i fremtiden, sier Madsen.

Dagbladet skrev i går også om en ny blodfortynnende medisin, rivaroxaban, som kan bli et alternativ til den mest vanlige av denne typen medisiner i Norge, Marevan (warfarin).