PÅFALLENDE: - Jeg synes det er påfallende at både organiserte arbeidstakere og tillitsvalgte har så lite kunnskap om hvordan AFP fungerer, sier pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn Berg
PÅFALLENDE: - Jeg synes det er påfallende at både organiserte arbeidstakere og tillitsvalgte har så lite kunnskap om hvordan AFP fungerer, sier pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn BergVis mer

Slår alarm om ukjente AFP-feller

Arbeidstakerorganisasjonene har skylda, mener pensjonseksperter.

- Arbeidstakerorganisasjonene unnlater å gi medlemmene sine så god informasjon om AFP som de burde, mener Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

- Jeg synes det er påfallende at både organiserte arbeidstakere og tillitsvalgte har så lite kunnskap om hvordan AFP fungerer. Det resulterer i at jeg stadig er i kontakt med mennesker som har havnet i en uheldig situasjon fordi de ikke lenger oppfyller vilkårene for å få AFP, sier han.

Alle andre deler av pensjonssystemet er blitt enklere gjennom pensjonsreformen, mens AFP til dels er blitt langt mer komplisert, fastslår Myhr.

- Likevel skal det være mulig for arbeidstaker-organisasjonene å skolere i hvert fall sine tillitsvalgte i hvordan reglene fungerer, slik at ansatte i AFP-bedrifter blir i stand til å ta de riktige valgene, mener Myhr.

Grensetilfeller

Problemet med AFP er at regelverket preges av såkalte terskeleffekter, påpeker han.

UTESTENGT: Tove Irene Steen (61) oppfyller ikke lenger vilkårene for å få AFP etter at hun måtte skifte jobb. Foto: JACQUES HVISTENDAHL
UTESTENGT: Tove Irene Steen (61) oppfyller ikke lenger vilkårene for å få AFP etter at hun måtte skifte jobb. Foto: JACQUES HVISTENDAHL Vis mer

- Du har en definert grense, og hvis du så vidt er på den ene siden, oppfyller du vilkårene og får hele pensjonen du er berettiget til. Er du rett på andre siden av grensa, mister du alt. I det gamle pensjonssystemet var det mange terskeleffekter, og målet var å fjerne disse. Men i AFP-ordningen er tersklene blitt enda større enn før. Hvis du for eksempel er én dag for mye sykmeldt eller begynner i jobb én dag for seint, glipper hele AFP, som kan være verdt inntil 2 millioner kroner.

Dermed er det i dag enda viktigere at de som er tett på de berørte, er kjent med alle sidene ved AFP og i stand til å gi enkle, men velbegrunnede råd om hvordan ansatte bør forholde seg til reglene, mener Myhr.

Må finne ut selv

- Her mener jeg arbeidstaker-organisasjonene gjør en for dårlig jobb. Det burde være en relativt enkel sak for arbeidstakerorganisasjonene å skolere sine tillitsvalgte i pensjonsreglene, slik at det blir mulig å filtrere ut de tvilstilfellene som dukker opp. Det er mitt klare inntrykk at dette ikke blir gjort, sier han og legger til:

- Jeg tror ikke arbeidstakerorganisasjonene fører egne medlemmer bak lyset, men de unnlater å gi dem så god informasjon som de burde.

- Det er fryktelig trist å se hvor lite som skal til før AFP-en glipper. Det finnes mange eksempler på ansatte som mister 1 million kroner eller mer i pensjonskapital på grunn av uvitenhet, rett og slett. Folk flest mangler nødvendige opplysninger som gjør at de for eksempel slutter en måned for tidlig og dermed mister hele AFP, sier Beate Fahre, pensjonsrådgiver i Aon Norway.

Det er altfor lite kunnskap om regelverket både blant arbeidsgivere og tillitsvalgte, mener hun.

- Kronglete

- Arbeidsgiver tør ofte ikke å gi noen konkrete råd i søkeprosessen på grunn av de kompliserte reglene. Tillitsvalgte ute på arbeidsplassene har ofte ikke tilstrekkelig kompetanse og opplever derfor også usikkerhet når noen spør om hva de bør gjøre. Den enkelte ansatte må vær så god å finne ut av regelverket selv. Jeg hører triste historier der ansatte får beskjed om at «ting ordner seg», men de gjør jo ikke det, sier Fahre.

Man kan ikke forvente at vanlige folk skjønner hva AFP-reglene innebærer, mener pensjonsrådgiveren.

- Selv er jeg akkurat ferdig utdannet jurist og har jobbet med pensjon i over 20 år, men jeg har aldri lest noe så kronglete som vedtektene til AFP. Regelverket praktiseres særdeles strengt og firkantet, og det er opp til den enkelte å finne ut av sin egen situasjon. Som regel hjelper det ikke å spørre arbeidsgiver eller fagforeningen om råd, fordi de heller ikke vet, sier hun og legger til:

- Store verdier står på spill, og ingen blir holdt til masta for ansvar når noe går galt. Hvis du ikke gjør annet enn å jobbe i samme AFP-bedrift til du blir 62 år, trenger du som regel ikke bekymre deg, da går alt problemfritt - så lenge det er ansatte der du jobber som er organisert når du søker AFP. Men blir du syk, ufør, blir oppsagt eller skifter jobb - frivillig eller ufrivillig - står du i fare for å miste de pensjonskronene du hadde regnet med å få.

Feil grunnlag

- Altfor ofte treffer ansatte valg på feil grunnlag, fordi de mangler eller har fått feil informasjon, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.

- Men mitt inntrykk er at fagforeningene jevnt over er flinke til å informere medlemmene sine - ikke minst om fallgruver som gjør at ansatte kan miste rettigheter av stor økonomisk verdi, sier hun.

Ofte er hovedutfordringen at den enkelte ikke vet helt hvor de skal spørre om hva, mener hun.

- Med en rekke nye alternativer og kombinasjonsmuligheter stilles den enkelte overfor mange viktige valg - valg som i aller høyeste grad også kan påvirke arbeidsgiver både økonomisk og bemanningsmessig. Arbeidsgivere jeg møter, sier de er kjent med informasjonsbehovet, men strever med grensa arbeidsgiver- rådgiver. Samtidig er de avhengig av tilbakemelding fra ansatte for å kunne legge riktig personalkabal.

Et tilbud om uavhengig faktainformasjon om hva den enkelte får netto i lommeboka burde være en del av medarbeidersamtalen for dem som er over 58 år, mener Plahte.

- Ikke fordi man ønsker at vedkommende skal slutte, men fordi denne aldersgruppa om ikke lang tid stilles overfor en rekke valg. Ikke å velge er nemlig også et valg - med de konsekvenser det måtte få.