ØNSKER Å FORTSETTE MED NY MEDISIN: Roald Bendiksen håper å få fortsette å bruke Pradaxa etter å ha vært med i studien av den nye medisinen. —Jeg har bare hatt positive opplevelser, sier han. Foto: Thomas Rasmus Skaug
ØNSKER Å FORTSETTE MED NY MEDISIN: Roald Bendiksen håper å få fortsette å bruke Pradaxa etter å ha vært med i studien av den nye medisinen. —Jeg har bare hatt positive opplevelser, sier han. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Slik blir de nye hjerteflimmer-medisinene

Kan hindre 50 dødsfall i året, mener ekspert.

I løpet av noen år kommer det trolig flere medisiner som kan erstatte blodfortynnende behandling med warfarin (Marevan), som de fleste hjerteflimmerpasienter får i dag.

Det første, kalt Pradaxa, ble nylig godkjent av EUs vitenskapelig komite for legemidler, og skal være tilgjengelig i Norge fra juli.

I løpet av 2011 skal det avgjøres om den blodfortynnende medisinen Xarelto får godkjenning. Flere lignende legemidler er under utprøving på pasienter.

- Innad i miljøet oppfattes dette som en utrolig viktig innovasjon. Rent faglig er det snakk om nye medisiner som oppnår samme beskyttelse mot blodpropp som de gamle, men med færre blødningsbivirkninger, sier Dan Atar, professor og avdelingsoverlege ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Enklere hverdag
Flere studier har vist at de nye legemidlene er like gode eller bedre til å forebygge hjerneslag enn Marevan. Samtidig er behandlingen mye enklere enn med Marevan.

- For mange vil disse legemidlene føre til en klar forenkling av hverdagen. Mange slipper å gå til legen og ta blodprøver for å kontrollere dosen, som man må gjøre med Marevan. Det ser også ut til at de har noe færre interaksjoner med andre legemidler enn Marevan, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Om lag 70 000 personer i Norge har hjerteflimmer i dag. De har spesielt høy risiko for slag, og behandles derfor med blodfortynnende medisiner.

- Hjerteflimmer er en epidemi, og det er i ferd med å bli langt flere som får det. Europeiske tall anslår at vi står foran en tredobling av tilfeller i 2050, sier Pål Smith, avdelingssjef og professor ved avdeling for hjertemedisin på Ahus.

- Kan hindre dødsfall
Han tror Pradaxa og de andre nye medisinene årlig kan forhindre 50 dødsfall som følge av slag.

De nye medisinene prøves også ut på norske pasienter, og Smith var nasjonal koordinator for de norske delen av studien av Pradaxa.

- Erfaringen er at ingen ønsker å gå tilbake til Marevan, sier han.

Han mener også at den viktigste gevinsten ved medisinen, ved siden av at den minsker risikoen for blødninger, er at det er mye enklere for pasienten.

- Det var på tide at det kom en utvikling, siden Marevan er et av de aller eldste medikamentene som er i bruk i dag, mener han.

Ikke for alle
Flere pasienter vil ikke falle innenfor bruksområdet som Legemiddelverket setter for Pradaxa og de andre legemidlene som kommer.

- Marevan har ikke utspilt sin rolle, og noen har best effekt av det, sier Madsen i Legemiddelverket.

Dan Atar påpeker at flere momenter spiller inn når man skal vurdere hvem som skal få hva.

Blant annet er det store prisforskjeller mellom de nye legemidlene og det billige Marevan.

- Hvis pasienten har god erfaring med behandling med Marevan over lang tid, er det ikke nødvendig å bytte. Men jeg mener leger bør overveie å bruke de nye medisinene i stedet for Marevan for nye pasienter, sier han.

—Spennende med ny medisin
Roald Bendiksen (81) fra Lillestrøm har fått et enklere liv med Pradaxa. Han er en av flere hjerteflimmerpasienter som ble med på utprøvingen av det nye legemiddelet ved Ahus i 2006.

Siden har han tatt to tabletter daglig, og har blitt fulgt opp jevnlig for kontroll.

—Jeg syntes det hørtes spennende ut å være med — det er tross alt snakk om en helt ny medisin. Jeg har følt meg trygg hele veien, sier han.

Bendiksen, som har en mild form for hjerteflimmer, er fornøyd med å ha sluttet med Marevan og mange legekontroller.

—Det var mye mer tungvint før. Til daglig tenker jeg ikke på at jeg har hjerteflimmer, og da kommer denne medisinen inn. Den er enkel å ta, og enkel å bli fortrolig med, mener Bendiksen.