ØNSKER Å FORTSETTE MED NY MEDISIN: Roald Bendiksen håper å få fortsette å bruke Pradaxa etter å ha vært med i studien av den nye medisinen. —Jeg har bare hatt positive opplevelser, sier han. Foto: Thomas Rasmus Skaug
ØNSKER Å FORTSETTE MED NY MEDISIN: Roald Bendiksen håper å få fortsette å bruke Pradaxa etter å ha vært med i studien av den nye medisinen. —Jeg har bare hatt positive opplevelser, sier han. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Slik blir de nye hjerteflimmer-medisinene

Kan hindre 50 dødsfall i året, mener ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I løpet av noen år kommer det trolig flere medisiner som kan erstatte blodfortynnende behandling med warfarin (Marevan), som de fleste hjerteflimmerpasienter får i dag.

Det første, kalt Pradaxa, ble nylig godkjent av EUs vitenskapelig komite for legemidler, og skal være tilgjengelig i Norge fra juli.

I løpet av 2011 skal det avgjøres om den blodfortynnende medisinen Xarelto får godkjenning. Flere lignende legemidler er under utprøving på pasienter.

- Innad i miljøet oppfattes dette som en utrolig viktig innovasjon. Rent faglig er det snakk om nye medisiner som oppnår samme beskyttelse mot blodpropp som de gamle, men med færre blødningsbivirkninger, sier Dan Atar, professor og avdelingsoverlege ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Enklere hverdag
Flere studier har vist at de nye legemidlene er like gode eller bedre til å forebygge hjerneslag enn Marevan. Samtidig er behandlingen mye enklere enn med Marevan.

- For mange vil disse legemidlene føre til en klar forenkling av hverdagen. Mange slipper å gå til legen og ta blodprøver for å kontrollere dosen, som man må gjøre med Marevan. Det ser også ut til at de har noe færre interaksjoner med andre legemidler enn Marevan, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Om lag 70 000 personer i Norge har hjerteflimmer i dag. De har spesielt høy risiko for slag, og behandles derfor med blodfortynnende medisiner.

- Hjerteflimmer er en epidemi, og det er i ferd med å bli langt flere som får det. Europeiske tall anslår at vi står foran en tredobling av tilfeller i 2050, sier Pål Smith, avdelingssjef og professor ved avdeling for hjertemedisin på Ahus.

- Kan hindre dødsfall
Han tror Pradaxa og de andre nye medisinene årlig kan forhindre 50 dødsfall som følge av slag.

De nye medisinene prøves også ut på norske pasienter, og Smith var nasjonal koordinator for de norske delen av studien av Pradaxa.

- Erfaringen er at ingen ønsker å gå tilbake til Marevan, sier han.

Han mener også at den viktigste gevinsten ved medisinen, ved siden av at den minsker risikoen for blødninger, er at det er mye enklere for pasienten.

- Det var på tide at det kom en utvikling, siden Marevan er et av de aller eldste medikamentene som er i bruk i dag, mener han.

Ikke for alle
Flere pasienter vil ikke falle innenfor bruksområdet som Legemiddelverket setter for Pradaxa og de andre legemidlene som kommer.

- Marevan har ikke utspilt sin rolle, og noen har best effekt av det, sier Madsen i Legemiddelverket.

Hjerteflimmer

• Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og fører til at hjertet slår uregelmessig.
• Rundt 70 000 personer har hjerteflimmer i Norge, og det er ventet at tallet fortsetter å øke.
• Hjerteflimmer er den fremste årsaken til hjerneslag. Pasienter med hjerteflimmer har fem ganger økt risiko for hjerneslag sammenlignet med friske.
• Noen får symptomer som hjertebank, tungpusthet og nedsatt kondisjon, særlig hvis pulsen blir for rask.
• De fleste hjerteflimmer-pasienter får den blodfortynnende medisinen warfarin (Marevan) for å forebygge blodpropp og hjerneslag. Til sammen fikk 89 000 pasienter Marevan i 2010.
• Hos noen pasienter med store plager tross behandling med medikamenter, kan såkalt ablasjon eller overbrenning være en aktuell behandlingsmetode.
Kilde: Oslo Universitetssykehus, Legemiddelverket

Dan Atar påpeker at flere momenter spiller inn når man skal vurdere hvem som skal få hva.

Blant annet er det store prisforskjeller mellom de nye legemidlene og det billige Marevan.

- Hvis pasienten har god erfaring med behandling med Marevan over lang tid, er det ikke nødvendig å bytte. Men jeg mener leger bør overveie å bruke de nye medisinene i stedet for Marevan for nye pasienter, sier han.

—Spennende med ny medisin
Roald Bendiksen (81) fra Lillestrøm har fått et enklere liv med Pradaxa. Han er en av flere hjerteflimmerpasienter som ble med på utprøvingen av det nye legemiddelet ved Ahus i 2006.

Siden har han tatt to tabletter daglig, og har blitt fulgt opp jevnlig for kontroll.

—Jeg syntes det hørtes spennende ut å være med — det er tross alt snakk om en helt ny medisin. Jeg har følt meg trygg hele veien, sier han.

Bendiksen, som har en mild form for hjerteflimmer, er fornøyd med å ha sluttet med Marevan og mange legekontroller.

—Det var mye mer tungvint før. Til daglig tenker jeg ikke på at jeg har hjerteflimmer, og da kommer denne medisinen inn. Den er enkel å ta, og enkel å bli fortrolig med, mener Bendiksen.

De nye medisinene

Pradaxa (dabigatran)
Pradaxa ble nylig anbefalt godkjenning for en bestemt gruppe pasienter med hjerteflimmer. Det betyr at medisinen trolig får markedsføringstillatelse i Norge om kort tid, og ifølge legemiddelfirmaet er det tilgjengelig for hjerteflimmerpasienter fra 15. juli.

Kan være mer effektiv enn warfarin (Marevan) for å forebygge hjerneslag, ifølge resultater fra den såkalte RE-LY-studien.

I første omgang er det ikke alle pasienter med hjerteflimmer som vil kunne få behandlingen. Pasienter med både visse hjerteklaffefeil og forkammerflimmer vil ikke kunne bruke det. Det er heller ikke anbefalt for yngre pasienter som ikke har hatt slag eller blodpropp eller som ikke har noen annen hjertesykdom som øker risikoen for blodpropp.

Firmaet som produserer Pradaxa skal søke om refusjon i mai, slik at det kan bli tilgjengelig på blå resept. Legemiddelverket skal vurdere det i løpet av 2011.

Interaksjoner med andre legemidler: Naturlegemidlet Johannesurt kan redusere virkningen av Pradaxa, på samme måte som Marevan. Når pasienten bruker amiodaron (Cordarone, et legemiddel som brukes ved atrieflimmer) og verapamil (Isoptin, Isoptin Retard, vanlig legemiddel ved atrieflimmer) må dosen av Pradaxa reduseres. Ytterligere dosereduksjon er nødvendig dersom pasient har nyresvikt.

Xarelto (rivaroksaban)
Firmaet som produserer Xarelto, regner med å søke godkjenning i løpet av 2011 for behandling av atrieflimmer. Xarelto er også godkjent for å forebygge blodpropp etter operasjoner.

Den såkalte ROCKET-studien har vist at Xarelto er like god som Marevan når det gjelder å forebygge for hjerneslag.

Interaksjoner: Noen legemidler kan øke nedbrytningen av Xarelto, dette gjelder blant annet epilepsimedisinene karbamazepin (Tegretol) og fenytoin (Epinat), samt naturlegemidlet Johannesurt.

Eliquis (apixaban)
Vil trolig søke om godkjenning for behandling av atrieflimmer i 2012. Foreløpig er ikke dette legemiddelet godkjent i bruk. En studie i New England Journal of Medicine viste nylig at apixaban er et godt alternativ for personer som ikke kan bruke Marevan. Apixaban reduserte risikoen for slag uten å øke risikoen for blødninger.

Andre legemidler
Det forskes på flere lignende blodfortynnende legemidler. Et av dem er edoxaban, som nå er under utprøving på pasienter.

Kilde: Legemiddelverket,
Boehringer Ingelheim, Heartwire.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer