TREN DEG OPP: Også du kan trene deg opp til å bli like konsentrert som sjakkmester Magnus Carlsen (22). Sjekk hvordan du kan skjerpe hjernen, bli mer fokusert og få bedre hukommelse. Foto: COLOURBOX
TREN DEG OPP: Også du kan trene deg opp til å bli like konsentrert som sjakkmester Magnus Carlsen (22). Sjekk hvordan du kan skjerpe hjernen, bli mer fokusert og få bedre hukommelse. Foto: COLOURBOXVis mer

Slik får du KLISTERHJERNE

Også du kan trene deg opp til å bli like konsentrert som sjakkmester Magnus Carlsen.

(Dagbladet): Trener du opp hukommelsen, blir også hjernen mer skjerpet på andre områder, mener Oddbjørn By, hukommelsesmester og forfatter av Memo-bøkene.

KONKRETE ARBEIDSOPPGAVER:  Hukommelsesmester Oddbjørn By tror Magnus Carlsen er så fokusert og konsentrert fordi han har konkrete arbeidsoppgaver å tenke på. Foto: ANDERS VINJE
KONKRETE ARBEIDSOPPGAVER: Hukommelsesmester Oddbjørn By tror Magnus Carlsen er så fokusert og konsentrert fordi han har konkrete arbeidsoppgaver å tenke på. Foto: ANDERS VINJE Vis mer

- Jeg tror Magnus Carlsen er så fokusert og konsentrert fordi han har konkrete arbeidsoppgaver å tenke på. Når man har konkrete arbeidsoppgaver kommer man nærmest i en flytsone.

- God konsentrasjon er først og fremst et resultat av aktiviteten som utføres. Når man spiller data vil man vanligvis bli fokusert, sier han.

- I arbeid og studier kan dette muligens overføres ved å skrive ned konkrete arbeidsoppgaver og gjerne har en tidsbegrensing eller forsøker å holde høyt tempo - i tillegg til å unngå telefoner, møter eller andre ting som vipper deg ut av flytsonen, sier By.

Trening av hukommelse gjør at man raskere blir fokusert, og raskere kommer i flytsonen, tror By.

- Men det er likevel viktig å ha konkrete arbeidsoppgaver i bunn - enten det gjelder studier eller sport, sier han.

Flere nerveceller

- Det er alltid mulig å øke hjernekapasiteten, mener hjerneforsker og leder for Kavliinstituttet ved NTNU, professor Edvard Moser.

- En rekke forsøk har vist at hjernen hos rotter som blir aktivt stimulert, ser helt annerledes ut enn hjernen hos rotter som bare bor i kjedelige bur. Det samme gjelder hos mennesker.

- Forskere har sammenliknet barn som har vokst opp under ulike stimulerende betingelser.

Og konklusjonen er entydig: Bruker du hjernen aktivt, blir du også flinkere til å lære nye ting, huske eller løse oppgaver, sier han.

Hjernen virker ved at nervecellene sender beskjeder til hverandre gjennom nervekontakter (synapser). Når vi bruker hjernen, blant annet ved å lære noe nytt, blir det flere slike kontakter - og hver kontakt blir mer effektiv.

- Vi har 100 milliarder nerveceller, og hver enkelt celle er i gjennomsnitt i kontakt med 10 000 andre nerveceller. Når du lærer noe nytt, endrer mønsteret seg og nye grupper nerveceller blir koblet sammen, sier hjerneforskeren.

Ofte bruker mennesker som har ekstremt god hukommelse ulike strategier for å huske bedre, for eksempel ved å benytte seg av stedsansen, påpeker Moser.

- Grekerne fant ut for 2000 år siden at stedsansen var en smart måte å lagre store mengder informasjon på.

- Du kan for eksempel se for deg en strekning du ofte går, og plotte inn masse forskjellig informasjon i et kjent mønster langs veien. På den måten kan du enkelt huske et stort antall tall og ord, sier han.

Genene setter rammer, men du kan alltid forbedre hjernens kapasitet ut ifra de forutsetningene du har, fastslår Moser.

- Det gjelder å være aktiv og utsette deg for variert erfaring. Ha en aktiv innstilling til det du skal lære og det du skal huske, ikke bare reproduser informasjon. Jo mer aktiv du er, desto bedre blir hjernekapasiteten, sier han.

Løping hjelper

Også fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen og konsentrasjonsevnen, mener Mia Keinänen, forsker ved Norges Idrettshøgskole.

- Når du beveger deg, stimulerer du hjernen. Fysisk aktivitet hjelper både på hukommelsen og andre kognitive evner, du blir mer fokusert, mindre stresset- og mer motivert, slår hun fast.

Er du i aktivitet berikes også mikromiljøet i hjernen med næringsstoffer og signalstoffer, noe som kan utvikle og endre hjernen - og nye hjerneceller opprettes, påpeker hun.

- Forskning har vist at utholdenhetstrening som løping, rask gange, sykling og svømming som mest effektivt for å bedre hjernekapasiteten, fordi det fører til en rask endring i blodgjennomstrømningen - som igjen fører ulike vekstfaktorer fra kroppen til hjernen, der det stimulerer hjerneaktiviteten, forklarer Keinänen.

Også meditasjon eller annen form for mindfulness-trening - som yoga - hjelper hjernen til å kvitte seg med bekymringer og distraherende tanker - og har dermed vist seg å øke konsentrasjonsevnen og gi bedre eksamensresultater.

- Foreløpige resultater fra min siste kvalitative studie, indikerer at læring mens man beveger seg, også kan ha god effekt.

- Her er det snakk om bevegelser med forholdsvis lav intensitet, for eksempel vanlig gange, slik at den fysiske anstrengelsen ikke overgår den kognitive innsatsen, sier forskeren.