Slik kan barna bli bedre i matte

Nøkkelen til å lære matte er å forstå «mattespråket» i verden rundt oss, mener lærer Håvard Tjora.

MATTE I NATUREN: Vinkler og størrelser, hvordan blader vokser og hvordan «det gylne snitt» går igjen i naturen er bare noen av måtene matematikken omgir oss på. Lærer Håvard Tjora mener vi må ta utgangspunkt i det for å gjøre barn nysgjerrige på faget.  Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
MATTE I NATUREN: Vinkler og størrelser, hvordan blader vokser og hvordan «det gylne snitt» går igjen i naturen er bare noen av måtene matematikken omgir oss på. Lærer Håvard Tjora mener vi må ta utgangspunkt i det for å gjøre barn nysgjerrige på faget. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| - Når barn sier at «matte er så kjedelig», kan jeg godt forstå hvorfor de sier det. Men det er jo ikke det! Barn er opptatt av å forstå mer, og å lære om matematikk åpner opp verden, sier Håvard Tjora.

Læreren, som blant annet er kjent fra tv-serien Blanke Ark, mener matematikken må gjøres mer konkret og praktisk. Hans nye bok «Mattemagi» er basert på hvordan han har jobbet med akkurat det i skolen.

Bedre forståelse Ute i Frognerparken viser han hvordan en kongle er bygget opp ut fra Fibonaccis tallrekke, som dukker opp flere steder i naturen og kan forklare både oppbygningen av sneglehus og fjerne galakser. «Det gylne snitt» og gjentagende mønster som fraktaler er andre fenomener fra naturen han forklarer i boka.

— Du lærer ofte en måte å løse regnestykkene på, men det er ikke nødvendigvis så veldig spennende. Du kan gjøre hundre brøk-oppgaver uten å forstå nytten av det. Vi må jobbe med å lære bort et språk for matematikk, som gjør at man forstår bakgrunnen for utregningen og ser sammenhengene, sier Tjora.

En bedre matematikkforståelse vil også gi bedre faglige resultater, mener Tjora. PISA-testene viser at norske skoleelever blir svakere i matematikk, og de ligger under OECD-gjennomsnittet i internasjonale undersøkelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer