Slik kan barna bli bedre i matte

Nøkkelen til å lære matte er å forstå «mattespråket» i verden rundt oss, mener lærer Håvard Tjora.

MATTE I NATUREN: Vinkler og størrelser, hvordan blader vokser og hvordan «det gylne snitt» går igjen i naturen er bare noen av måtene matematikken omgir oss på. Lærer Håvard Tjora mener vi må ta utgangspunkt i det for å gjøre barn nysgjerrige på faget.  Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
MATTE I NATUREN: Vinkler og størrelser, hvordan blader vokser og hvordan «det gylne snitt» går igjen i naturen er bare noen av måtene matematikken omgir oss på. Lærer Håvard Tjora mener vi må ta utgangspunkt i det for å gjøre barn nysgjerrige på faget. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| - Når barn sier at «matte er så kjedelig», kan jeg godt forstå hvorfor de sier det. Men det er jo ikke det! Barn er opptatt av å forstå mer, og å lære om matematikk åpner opp verden, sier Håvard Tjora.

Læreren, som blant annet er kjent fra tv-serien Blanke Ark, mener matematikken må gjøres mer konkret og praktisk. Hans nye bok «Mattemagi» er basert på hvordan han har jobbet med akkurat det i skolen.

Bedre forståelse Ute i Frognerparken viser han hvordan en kongle er bygget opp ut fra Fibonaccis tallrekke, som dukker opp flere steder i naturen og kan forklare både oppbygningen av sneglehus og fjerne galakser. «Det gylne snitt» og gjentagende mønster som fraktaler er andre fenomener fra naturen han forklarer i boka.

MATEMATISK BLAD: - I teorien kan man finne det gylne snitt hvis man tegner et rektangel rundt et lønneblad, sier Håvard Tjora. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
MATEMATISK BLAD: - I teorien kan man finne det gylne snitt hvis man tegner et rektangel rundt et lønneblad, sier Håvard Tjora. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

— Du lærer ofte en måte å løse regnestykkene på, men det er ikke nødvendigvis så veldig spennende. Du kan gjøre hundre brøk-oppgaver uten å forstå nytten av det. Vi må jobbe med å lære bort et språk for matematikk, som gjør at man forstår bakgrunnen for utregningen og ser sammenhengene, sier Tjora.

En bedre matematikkforståelse vil også gi bedre faglige resultater, mener Tjora. PISA-testene viser at norske skoleelever blir svakere i matematikk, og de ligger under OECD-gjennomsnittet i internasjonale undersøkelser.

Visuell matte En metode Tjora mener får flere elever interesserte, er å gjøre regnestykkene mer konkrete.

Råd til foreldre

Dette er Håvard Tjoras råd til foreldre med barn som ikke er så glade i matte:

• Gjør regnestykket konkret. Forsøk å la barna sitte med regnestykket i hånda, for eksempel gjennom å bygge lego.

• Dra telleforståelse inn hverdagen tidlig, som ved å la barna hjelpe til med å telle opp når man dekker på bordet, eller måle opp når man lager mat.

• Mange barn lærer å lese gjennom språkleker, som å se på skilter langs veien mens man sitter i bilen. Lag lignende matematikk-leker i hverdagen.

I klasserommet har han brukt prosjekter som bygging av et vannhjul som et praktisk utgangspunkt for å regne på bruk av materialer og konstruksjon.

— Jeg prøver å gjøre matematikk mest mulig visuelt. Pytagoras læresetning handler om å legge sammen summen av ulike kvadrater. Det blir mer logisk når du ser det med kvadrater av papp enn når du ser «x²». Det du gjør konkret, husker du også lenger enn et tilfeldig regnestykke, sier han.

Mangler det grunnleggende Tjora har møtt mange elever oppover i klassetrinnene som sliter med de grunnleggende regneferdighetene, som elevene i tv-serien Blanke Ark.

— Det er viktig at ting bygger på hverandre. I ungdomskolen finnes det elever som sliter med å forstå titallssystemet og hvorfor man regner pluss og minus ved å flytte tiere. Det er ikke alltid lett for skolen eller foreldrene å se det, sier han.

Regnetriks

I boka «Mattemagi» viser Håvard Tjora flere mattetriks og tips. Her er ett triks for å gjøre det lettere å gange et tall med 11 i hodet:

La oss si at du skal gange tallet 236 med 11. Siden 11 slutter på et 1-tall, er det helt sikkert at det siste sifferet i svaret blir 6, så det kan du skrive opp med en gang:

6

 Nå skal du legge sammen tallet til venstre for 6-tallet med 6-tallet, altså 3 + 6. Da får du 9. Skriv opp!

96

Så skal du legge sammen tallet til venstre for 3-tallet med 3-tallet, altså 2 + 3 = 5. Skriv opp!

596

Til slutt tar du det sifferet du brukte sist (2) og fører opp til slutt.

2596

Matteekspertenes svar: Hvordan kan norske elever bli flinkere i matematikk?

Barbro Grevholm, professor i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder:


Det er mange medier som konkurrerer om oppmerksomheten til dagens unge. For læreren handler det om å få en del av oppmerksomheten. Det kan være vanskeligere for matematikk enn for andre fag, siden matematikken ikke er så synlig. Vi må se på hvor vi finner den i dagliglivet, som i teknologien. Det må foreldrene også jobbe med fra barna begynner å si 1-2-3. Man kan spille spill med sifre, terninger og hoderegning, eller leke med geometri, lengde og måling.

Jon Walstad, leder for Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen:


Det å bli flinkere og det å bli mer interessert, henger sammen. Det viktigste er at lærerne må bli tryggere i faget, flinkere til å kommunisere og gi de utfordringene som trengs. De må kunne jobbe med forståelse, og frigjøre seg fra læreboka. Matematikkfaget er for mye preget av mekaniske metoder for å finne et riktig svar. Det må jobbes mer med undersøkende matematikk. Prosessen og veien er minst like viktig som svaret.

Audun Holme, professor emeritus i matematikk ved Universitetet i Bergen:


Jeg mener det må satses på å få frem faglitteratur for barn og unge om matematikk. Vi må prøve å få frem stringensen og skjønnheten i matematikken, og få elevene til å oppdage den. Vi må vise de spennende fortellingene i matematikken, og dens kulturhistoriske rolle. I dag settes ikke teoretiske kunnskaper høyt. Folk ser det som at du hevder å være bedre enn andre hvis du er interessert i matematikk. Det er ikke bare en fare for skolen, men for kunnskapssamfunnet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer