SUNNE SAMMEN: Å lage mat sammen er en av aktivitetene hos motivasjonsgruppa for personer med diabetes i Levanger. —Flere mener de kan ta mer bevisste valg, og er tryggere på hva de kan spise, sier Laila Hofstad Evjemo (t.h.), som lager salat sammen med Erik Bjørnes og Andor Kjesbu. Foto: Nils Kristian Th. Eikeland
SUNNE SAMMEN: Å lage mat sammen er en av aktivitetene hos motivasjonsgruppa for personer med diabetes i Levanger. —Flere mener de kan ta mer bevisste valg, og er tryggere på hva de kan spise, sier Laila Hofstad Evjemo (t.h.), som lager salat sammen med Erik Bjørnes og Andor Kjesbu. Foto: Nils Kristian Th. EikelandVis mer

Slik lever du bedre med diabetes

Sett opp en plan på Verdens diabetesdag.

Om lag 350 000 nordmenn har type 2-diabetes, og i dag markeres Verdens diabetesdag.

Å spise sunnere og trene mer er ikke noe nytt budskap til verken denne gruppa eller andre. Men hvordan lykkes med det over lengre tid?

I sin doktorgradsavhandling har Bjørg Oftedal, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, undersøkt hva som henger sammen med motivasjonen for å holde type 2-diabetes under kontroll.

Resultatene av spørreundersøkelsen blant 425 personer med type 2-diabetes viste at mange rapporterte at de tror de kan klare å ha et sunt kosthold og være fysisk aktive.

- Studien indikerte at den indre motivasjonen er viktigere for å få til mer fysisk aktivitet enn for et sunt kosthold, sier Oftedal.

Konflikter
Hun har også intervjuet 19 personer med type 2-diabetes om utfordringer ved å legge om livsstilen.

- Studien viste at kravene til å bedre sin diabetes ofte kom i konflikt med andre viktige verdier i livet, som det å oppleve sosial tilhørighet eller det å opprettholde et positivt kroppsbilde. Slike konflikter kan redusere motivasjonen for selvregulering av diabetes. Hvis helsepersonell hjelper til med å identifisere hvilke verdier som er viktige, kan vi prøve å hindre slike konflikter, sier Oftedal.

Blant personene med type 2-diabetes som er spurt, er det mange som ønsker seg mer konkrete og praktiske råd tilpasset sin egen situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noen vil klare å legge om livsstilen selv, mens de aller fleste vil trenge drahjelp over mange år, sier Oftedal.

Ikke enkelt
Å få kontinuerlig oppfølging, gjerne sammen med andre, kan stimulere motivasjonen.

- Diabetes type 2 utvikler seg gjerne over flere år. Derfor kan det være vanskelig for pasienten å ta de rette valgene, fordi konsekvensen ofte ligger fram i tid, påpeker Oftedal.

Det er vanskelig å gi råd om livsstilsendringer som passer for alle, mener forskerne Dagbladet har snakket med.

- Du får ikke til en livsstilsendring med en overfladisk tilnærming. Det er viktig å identifisere den enkeltes ressurser, motivasjon og ståsted. Man må ha en forståelse for sin egen situasjon, og det spiller stor rolle å ha støtte i nærmiljøet og storsamfunnet, sier Kåre Birkeland, professor ved Oslo Universitetssykehus.

Kartla motivasjonen
Tidlig på 2000-tallet ble det satt i gang et stort prosjekt i bydelen Romsås i Oslo for å stimulere til mer fysisk aktivitet. Her ble personer med høy risiko for diabetes type 2 fulgt tett opp.

- Der identifiserte vi hvor den enkelte er på ulike stadier av motivasjon. Det er viktig å treffe med den informasjonen, for å løfte den enkeltes motivasjon, sier Birkeland.

Han mener det er viktig å både gi individuell oppfølging og legge til rette for mer fysisk aktivitet for alle, som det ble gjort på Romsås.

- Andelen helt inaktive ble redusert fra 40 til 30 prosent. Til en som er helt inaktiv sier man ikke at de skal kjøpe joggesko, men tilpasser heller til deres utgangspunkt. Noen av tiltakene var økte åpningstider i svømmehallen, merking av turløyper og gågrupper, sier Birkeland.

Ikke én anbefaling
Trond Jenssen er overlege ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Tromsø. Han mener en individuell tilnærming, for eksempel når det gjelder kosthold, er viktig for å lykkes med livsstilsendringer

- Jeg er motstander av å anbefale en type kosthold for en stor gruppe mennesker. Store studier viser at ulike dietter for å gå ned i vekt, som for eksempel lavkarbo, kommer ganske likt ut på sikt. Men lavkarbo er heller ikke et entydig begrep. Kostholdet må sys til for den enkelte, sier han.

- Har fått et skikkelig løft
Å lære om kosthold og dele sine erfaringer, motiverer gruppa med diabetikere i Levanger.
Her finnes det tre motivasjonsgrupper tilknyttet Diabetesforbundet. Gruppene møtes jevnlig for kurskvelder med matlaging, gåturer og informasjon om kosthold. Laila Hofstad Evjemo (56), som leder en av gruppene, mener det viktigste for å legge om livsstilen er bevisstgjøring om kosthold og fysisk aktivitet.

—Det er viktig for oss å formidle kunnskap, så den enkelte kan gjøre sine egne valg. Gruppa støtter opp om endringene, men de må gå ut fra hver enkelt, sier hun.

Å snakke om egne erfaringer er sentralt når gruppene, som består av personer med både type 1- og type 2-diabetes, samles.
Andor Kjesbu (64) er en av de få i gruppa som ikke har diabetes. Han ble med fordi han har lyst til å forebygge type 2-diabetes, og synes det har vært spesielt nyttig å lære mer om kosthold.

—Jeg har fått et skikkelig løft i motivasjonen. Det er viktig å passe på kroppen sin, men det går litt opp og ned med mosjonen. Jeg har fått et puff for å komme i gang igjen, sier han.

I gruppa er det Atle Bakken (62) som har ansvaret for turgåing. Han mener det er viktig å formidle at det går an å leve bra med sykdommen.

—Mange av oss er veldig opptatt av kosthold, og det er lett å si hva vi ikke skal gjøre. Men det er veldig viktig å skjønne at det betyr nesten mer med fysisk aktivitet. Jeg holder meg i rimelig bra form, og det gjør at jeg føler meg bra og gjør hverdagen lettere.

Diabetesforbundet opp med motivasjonsgruppene i 2007.

- Egentlig er det gruppepress på en positiv måte, med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og erfaringsutveksling, sier Kathrine Hansen, prosjektleder i Diabetesforbundet.

De har registrert at andelen som spiser frukt og grønt, driver fysisk aktivitet og betegner sin egen helse som god, øker hos de som deltar i slike grupper. 

- Diabetes er individuelt, men det å møte andre i samme situasjon skaper en arena for erfaringsutveksling. Å være sammen med andre gjør det også lettere å komme over dørstokkmila, sier Hansen.