PASS PÅ PENGA: Ikke gå i arvefella. Det er mye som bør være i orden, da unngår man arvetvisten. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PASS PÅ PENGA: Ikke gå i arvefella. Det er mye som bør være i orden, da unngår man arvetvisten. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Slik løses arvetvisten

Vi mottar stadig større arv. Her er ekspertenes råd.

(Dagbladet): Stadig flere personer arver store beløp. Antall mottakere av avgiftpliktig arv og gaver på over 1 million kroner har doblet seg fra 2008 til 2009, viser fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Halvparten av de som mottok arv og gaver i 2009, fikk verdier på mer enn 1 million kroner, mot 18 prosent året før.

- Det er flere grunner til at det er så stor interesse for dette temaet. Før det første eier folk mer, og har større verdier. For det andre lever de lengre. Når man faller fra, er det ikke alltid sånn at barna trenger arven mest, men barnebarna. For det tredje gifter folk seg flere ganger, og familiekonstellasjonen blir mer komplisert med mine, dine og våre barn, sier Randi Birgitte Bill, advokat hos Bull & Co.

Hyppige saker Andelen arveavgift gikk ned i 2009, hovedsakelig på grunn av høyere fribeløp og reduserte avgiftssatser.

- Det er vanskelig å si hvor mange som krangler om arvefordelingen, men det er en god del av denne typen konflikter. Av de sakene vi får, er disse ganske hyppige, sier advokat Per-Jakob Haakstad i Advokatfirma Haakstad & Co.

Han mener det er mange årsaker til at vi krangler om arven, men at en klassisk konflikt er hvem som skal arve hytta. Vi har spurt Haakstad og Bull hvilke problemer de ofte får spørsmål om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hytte, kompliserte familieforhold og gaver og arv til barna er noen av de typiske temaene som går igjen.

Testamente En god løsning er å sette opp et testamente som forutser noen av problemene som kan dukke opp når arven skal fordeles.
- Å sette opp et testament er ikke noe mystisk. Det som er viktig, er å tenke gjennom hva man egentlig ønsker. Det er også viktig å være åpen, og informere alle i familien som forventer arv om hva man ønsker, sier Gunnar Munkerud, jurist ved Asker Rettshjelpkontor.

Han blir kontaktet av stadig flere unge mennesker som er samboere eller ektefeller, med ulike barnekull og kompliserte familieforhold, som ønsker å sette opp testamente.

----------------------------------------------------------------------------

Randi Birgitte Bull, advokat ved Bull & Co advokatkontor:
Problem: Ny ektefelle.

ESKPERT: Randi Birgitte Bull
ESKPERT: Randi Birgitte Bull Vis mer

Hvis man er skilt eller enke, og gift på nytt, blir det ofte spørsmål om hvor mye den nye ektefellen skal arve i forhold til barna fra et tidligere ekteskap.

Svar: Mange kvier seg for å begrense barnas arv. Loven sier at ektefellen har krav på ¼ av det du etterlater deg. Barna har krav på 2/3. Da er det igjen en tolvtedel du kan gjøre hva du vil med. Hvis du har en stor formue kan du i henhold til arveloven bestemme at barna bare skal få 1 million hver, selv om det utgjør mindre enn deres andel av 2/3. Hvis du har 9 millioner i verdier, vil 2/3 være 6 millioner. Du kan likevel velge å bare gi 1 million til hvert av barna.

Et alternativ er at du har en livsforsikring som tilgodeser ektefellen. Da kan ektefellen for eksempel få en forsikringsutbetaling som gjør at han/hun får råd til å beholde en felles bolig. Det er ofte lettere for barna å akseptere.

Problem: Familiebedrift.

Foreldrene ønsker å videreføre familiebedriften til ett av barna, som har spesiell utdannelse for og ønske om å overta. Verdien av selskapet utgjør en så stor del av arven at det ikke vil føre til likedeling mellom barna.

Svar: Her kan man også si at de andre barna får 1 million kroner hver i arv, og det barnet som er egnet til å ta over virksomheten, arver den. Det går an å gi alle barna aksjer i selskapet, eventuelt kan man dele inn i A- og B-aksjer med og uten stemmerett.

Problem: Barn fra tidligere ekteskap.

En mann har barn fra et tidligere ekteskap og barn med ny ektefelle. Ofte er det et kull med små og ett med store barn. Han ønsker at de små barna får en større andel av arven enn de fra første ekteskap, som allerede er tilgodesett med gaver og forskudd på arv.

Advokat Per-Jakob Haakstad i Advokatfirma Haakstad & Co:

Problem: Skal hytta selges eller utloddes til ett av barna når foreldrene går bort?

• Svar: Hovedregelen i skifteloven er at en av arvingene kan kreve eiendommen solgt hvis det ikke foreligger enighet. Mange tror at dette er en flertallsbeslutning eller at hytta kan utloddes hvis man ikke er enige, men det er altså feil. Hvis man ikke blir enig må man selge hvis én av søsknene krever det. og da må man finne en reell markedspris slik at han/hun kan kjøpe de andre søsknene ut.

Hvis det foreligger særlig grunn kan en av søsknene kreve hytta utlagt til seg. Typisk vil dette være hvis han/hun har nedlagt mye arbeid i eiendommen eller at han/hun har eierandel i hytta grunnet investerte midler, eller at eiendommen har vært i familien i flere generasjoner. I slike tilfeller kan man kanskje kreve den overtatt, men da til full markedsverdi. Blir man ikke enig om verdi kan man kreve skiftetakst i tingretten.

Problem: Skal gaver som er gitt tidligere anses som forskudd på arv, eller skal de avkortes i arveoppgjøret?

• Svar: I utgangspunktet skal ikke gaver anses som forskudd på arv, og derfor heller ikke avkortes ved seinere arveoppgjør. Hvis gaven til arvinger er gitt fra uskiftet bo er regelen at den skal avkortes. Dersom gaven skal avkortes skjer det med den nominelle verdien på gavetidspunktet med mindre summen er åpenbart urimelig.

Den beste måten å løse et slikt problem på er at foreldre eller besteforeldre tar stilling til dette når gaven gis. Det må framgå i et gavebrev som forteller at eiendomsretten til gaven er overført, vilkår for gaven: bruksrett, særeie eller om den skal anses som forskudd på arven. Hvis det er en gave fra et uskiftet bo er det store begrensninger for hva man kan gjøre. Da kan man ikke gi gave uten at de andre arvingene samtykker, og man kan ikke gi store gaver. I alle tilfeller skal gaver fra uskiftet bo til arvinger avskrives på arven.

Problem: Hvem skal arve små affeksjonsgjenstander? F.eks sukkerkoppen til mor eller en sølvskje.

• Svar: Her finnes det ingen fasitsvar. Regelen i skifteloven er at hvis man ikke blir enige, skal gjenstanden selges. Men det er ikke alltid like lett med f.eks. en sukkerskål. Her er man rett og slett nødt til å bli enige, eller man kan gi bort eller selge gjenstanden.
Advokat Per-Jakob Haakstad i Advokatfirma Haakstad & Co: Problem: Skal hytta selges eller utloddes til ett av barna når foreldrene går bort? • Svar: Hovedregelen i skifteloven er at en av arvingene kan kreve eiendommen solgt hvis det ikke foreligger enighet. Mange tror at dette er en flertallsbeslutning eller at hytta kan utloddes hvis man ikke er enige, men det er altså feil. Hvis man ikke blir enig må man selge hvis én av søsknene krever det. og da må man finne en reell markedspris slik at han/hun kan kjøpe de andre søsknene ut. Hvis det foreligger særlig grunn kan en av søsknene kreve hytta utlagt til seg. Typisk vil dette være hvis han/hun har nedlagt mye arbeid i eiendommen eller at han/hun har eierandel i hytta grunnet investerte midler, eller at eiendommen har vært i familien i flere generasjoner. I slike tilfeller kan man kanskje kreve den overtatt, men da til full markedsverdi. Blir man ikke enig om verdi kan man kreve skiftetakst i tingretten. Problem: Skal gaver som er gitt tidligere anses som forskudd på arv, eller skal de avkortes i arveoppgjøret? • Svar: I utgangspunktet skal ikke gaver anses som forskudd på arv, og derfor heller ikke avkortes ved seinere arveoppgjør. Hvis gaven til arvinger er gitt fra uskiftet bo er regelen at den skal avkortes. Dersom gaven skal avkortes skjer det med den nominelle verdien på gavetidspunktet med mindre summen er åpenbart urimelig. Den beste måten å løse et slikt problem på er at foreldre eller besteforeldre tar stilling til dette når gaven gis. Det må framgå i et gavebrev som forteller at eiendomsretten til gaven er overført, vilkår for gaven: bruksrett, særeie eller om den skal anses som forskudd på arven. Hvis det er en gave fra et uskiftet bo er det store begrensninger for hva man kan gjøre. Da kan man ikke gi gave uten at de andre arvingene samtykker, og man kan ikke gi store gaver. I alle tilfeller skal gaver fra uskiftet bo til arvinger avskrives på arven. Problem: Hvem skal arve små affeksjonsgjenstander? F.eks sukkerkoppen til mor eller en sølvskje. • Svar: Her finnes det ingen fasitsvar. Regelen i skifteloven er at hvis man ikke blir enige, skal gjenstanden selges. Men det er ikke alltid like lett med f.eks. en sukkerskål. Her er man rett og slett nødt til å bli enige, eller man kan gi bort eller selge gjenstanden. Vis mer

Svar: Her kan man også bruke grensa på 1 million per barn. I tillegg har man den «frie» tolvtedelen av arven som man kan fordele på de yngste barna. Da kan man for eksempel føre opp i testamentet at et barn får denne andelen for å kompensere for det de andre barna har fått tidligere.

Problem: Familiehytte.

Hytta skal overføres fra foreldre til barna. Hvis man ønsker å gi hytta til ett av tre barn, og hytta utgjør mer enn en tredel av boets verdi, må det ene barnet kjøpe ut de to andre. Er det lurt at barna i stedet eier hytta sammen?

Svar: Mange bruker ikke hytta så mye, så det er kanskje en god løsning med en ordning der to søsken disponere halve tiden hver. Men det kan lett bli konflikt hvis ett av barna har god økonomi, og ett ikke har det, og de har utgifter på hytta. Hvis det er grunn til å tro at det vil bli konflikter, er det vanskelig å anbefale en deling.