KAN SPARE MILLIARDER: —Grunnen til resistente bakterier er og blir feil bruk og overforbruk av antibiotika. Unngår vi det, kan vi spare hundrevis av millioner, mener seksjonsoverlege Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus Aker. 
Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
KAN SPARE MILLIARDER: —Grunnen til resistente bakterier er og blir feil bruk og overforbruk av antibiotika. Unngår vi det, kan vi spare hundrevis av millioner, mener seksjonsoverlege Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus Aker. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Slik øker de farlige bakteriene

Bakterien MRSA kan komme til å få et fotfeste i samfunnet, viser ny doktorgrad.

MRSA har i en årrekke vært en vanlig bakterie i Norge som er resistent mot antibiotika. Men de siste åra har utviklingen gått i en problematisk retning.

Aina E. Fossum Moen, forsker ved Institutt for klinisk epidemiologi og molekylærbiologi ved Ahus, beskriver i sin doktoravhandling hvordan MRSA har spredt seg i Norge. Hun synes det er flere grunner til å advare.

- Urovekkende
- Det finnes mange forskjellige genetiske linjer av MRSA i Norge, blant annet på grunn av import av bakterier. Men det skjer også en opphopning av noen linjer over tid, og vi ser tendenser til at de får et lite fotfeste i samfunnet, sier Moen.

I andre land har enkelte genetiske linjer spredt seg fort, og blitt værende. Det er disse linjene som nå er på frammarsj i Norge. Så langt er ikke MRSA blitt værende på denne måten i Norge, men Moen frykter det kan skje.

- Dette må sies med varsomhet, men vi ser trender som er urovekkende, sier hun.

  Utenfor sykehusene
Dataene hun har sett på, fra Helse Sør-Øst og Helse Nord, viser at MRSA blir et stadig større problem også utenfor sykehusene.

- MRSA øker mest i samfunnet generelt. Data fra Folkehelseinstituttet viser også at den største økningen blir rapportert utenfor helseinstitusjoner. Denne økningen bør man ha spesielt fokus på, sier Moen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gunnar Skov Simonsen, leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober (NORM), er også bekymret for at MRSA i større grad sprer seg i samfunnet utenfor sykehusene.

- Situasjonen på sykehusene er forholdsvis stabil, men samtidig er det nå nye typer av MRSA som sprer seg blant vanlige folk. Det er bekymringsfullt at vi har begrenset mulighet til å påvirke denne utviklingen, sier Simonsen.

ØKER I SAMFUNNET: En ny doktorgrad ser urovekkende trender i hvordan den resistente bakterien MRSA sprer seg i Norge. Foto: St. Olavs Hospital
ØKER I SAMFUNNET: En ny doktorgrad ser urovekkende trender i hvordan den resistente bakterien MRSA sprer seg i Norge. Foto: St. Olavs Hospital Vis mer

- Å forebygge slike bakterier koker ned til alminnelige, hygieniske tiltak. Vi kan ikke

identifisere risikopersoner. Det skjer mye trafikk av bakterier oss mennesker imellom, og vi vil heller ikke spre bakterieangst, sier han.

Mat og drikke
Det at vi reiser mer, er en vesentlig årsak til økningen

. Det har også gjort at det kommer stadig farligere bakterier til Norge. Det siste

er bakterien NDM-1 (New Delhi metallo-beta-lactamase), som det har vært to tilfeller av i Norge.

- Vi plukker opp bakterier i et annet land og tar de med hjem. Som oftest er det gjennom mat og drikke vi får i oss bakteriene, sier overlege Martin Steinbakk, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi ved Folkehelseinstituttet.

Også han understreker viktigheten av god håndhygiene.

  - Skremmende
- NDM-1 er en skremmende bakterie som er nesten umulig å behandle med de antibiotikaene vi har nå, sier Dag Berild, seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus, Aker.

Han peker også spesielt på resistente tarmbakterier, ESBL, som en fare.

- De øker raskt over hele Norge. Mange kommer fra utlandet, men det er ikke alle vi klarer å identifisere hvor kommer fra, sier han.

Tarmbakterier kan smitte gjennom matvarer, eller mellom helsepersonell og sykehuspasienter.

De kan forårsake alle typer infeksjoner, som sårinfeksjoner, urinveisinfeksjon eller lungebetennelse.

12 tilfeller
Gunnar Skov Simonsen i NORM påpeker at det er påvist flere andre typer antibiotikaresistenser som likner på NDM-1 siden 2007. Disse enzymene, blant dem KPC (Klebsiella pneumoniae-karbapenemaser), gjør bakteriene resistente mot flere typer antibiotika. Det er påvist 12 tilfeller i Norge.

- Fra et faglig ståsted er KPC en større utfordring, og har blant annet skapt store problemer på amerikanske sykehus. NDM-1 vil sikkert få stor betydning, men foreløpig har KPC flere tilfeller i Norge, sier han.

Kan halvere bruken av antibiotika Seksjonsoverlege Dag Berild mener det er mulig å halvere bruken av antibiotika i Norge. —Bruken av antibiotika har blitt et stort folkehelseproblem. Vi har tidligere vært nøkterne her i Norge, men nå har det begynt å skli ut. Og det til tross for at vi har nasjonale retningslinjer for når antibiotika skal brukes, sier Dag Berild, seksjonsoverlege og infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus Aker.

Han mener det derfor nå må en nasjonal dugnad til.

— Ellers kan vi havne der vi var før krigen der en vanlig lungebetennelse kunne være dødelig, og da krisemaksimerer jeg ikke, forsikrer Berild.

Økt med 50 prosent Bruken av antibiotika har økt med 50 prosent de siste 30 årene. Særlig har det vært en økning i bruken av bredspektret antibiotika, både i sykehus og i allmennpraksis. Bredspektret antibiotika øker faren for resistente bakterier.

— Over 60 prosent av antibiotikabruken i allmennpraksis er knyttet til luftveisinfeksjoner. Men i de fleste tilfeller er det snakk om virus, og da er det feil å bruke antibiotika, sier overlege Martin Steinbakk, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi ved Folkehelseinstituttet.

I stedet oppfordrer han til å vente og se.

— Det forutsetter at pasienten har en åpen avtale med legen om å bli tatt hånd om dersom han eller hun skulle bli verre, understreker Steinbakk.

For dårlig kunnskap Dag Berild mener det ikke er noen grunn til at det skal brukes mer bredspektret antibiotika og tror det skyldes for dårlig kunnskap blant legene.

— Vi trenger en oppgradering av undervisningen av medisinstudentene, ikke minst av studenter som har fått utdanningen sin i utlandet og som ikke vet nok om antibiotikabruken her i landet, sier han.

Problemet er ifølge Berild at det også mangler penger til forskning.

— Norge og Skandinavia står i en særstilling med lite resistente bakterier sammenliknet med øvrige land, og da er det vanskelig å dra nytte av andre lands forskning. I stedet må vi drive vår egen forskning. I dag har vi ikke en gang svaret på en rekke basale spørsmål, påpeker Berild.

ØKNING DE SISTE ÅRENE: Såkalte ESBL-bakterier er vanskelige å behandle med antibiotika i tablettform. På Aker sykehus ble det identifisert 450 tilfeller i fjor. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
ØKNING DE SISTE ÅRENE: Såkalte ESBL-bakterier er vanskelige å behandle med antibiotika i tablettform. På Aker sykehus ble det identifisert 450 tilfeller i fjor. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer