Slik sjekker du føflekkene

5 trinn for å sjekke om du har føflekkkreft.

RISIKO: Hudtyper som alltid blir rød og aldri brun i solen, eller først rød og så litt brun, har høyest risiko for føflekkreft. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
RISIKO: Hudtyper som alltid blir rød og aldri brun i solen, eller først rød og så litt brun, har høyest risiko for føflekkreft. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.comVis mer

Har du føflekker som enten vokser, endrer farge, klør, blør eller danner sår, bør du undersøke dem hos lege.

Dette er vanlige symptomer på føflekkreft, ifølge Kreftforeningen. Føflekkreft kan i mer sjeldne tilfeller oppstå i slimhinner, lymfeknuter og øyne.

En veldig vanlig krefttype Føflekker er en vesentlig kilde til krefttilfeller, og er en av de vanligste kreftformene. I 2008 var det 1285 personer som fikk diagnosen føflekkreft, med en liten overvekt av føflekkreft hos menn.

- Det er en relativ liten forskjell mellom menn og kvinner, men det er en økning i krefttilfeller hos godt voksne menn. Dette kan skyldes at de har vært mye ute i solen uten beskyttelse som unge, sier rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen, til Klikk.no.

Fem trinn for å sjekke føflekkene ABCDE-kriteriene er et godt hjelpemiddel for å følge med på føflekker.

Kriteriene er fem trinn du kan bruke for å skille mellom normale føflekker og føflekker med kreft. Det er greit å være oppmerksom på at det kan være vanskelig å skille normale og unormale føflekker fra hverandre.

1. Asymmetriske føflekker: Kan være føflekkreft, siden de fleste normale føflekker er symmetriske, i den forstand at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft.

2. Border (grense): Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning. Derfor er føflekker som ikke har en klar og regelmessig kant, og går utenfor sine normale grenser, et tegn på føflekkreft.

3. Colour (farge): Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekkreft har ofte en speilende eller blank overflate.

4. Diameter: Føflekkenes størrelse har også betydning. De minste føflekkene kan være harmløse, men er de i størrelsen 5-7 millimeter i diameter, kan det være kreft.

5. Elevation (hevelse fra overflaten): Hevelse fra overflaten med asymmetriske forandringer gir mistanke om føflekkreft.

(Kilde: nhi.no)

Les også:

Hudtypen forteller om risikoen Hva slags type hud du har, kan også si noe om risikoen for å utvikle føflekkreft.

Huden deles inn i fire risikosoner.

Hudtype 1, som alltid blir rød og aldri brun og hudtype 2 som først blir rød og så litt brun har høyest risiko for føflekkreft. Deretter kommer hudtype 3, som først blir litt rød og senere brun og til slutt type 4 som blir brun direkte.

Andre faktorer som spiller inn er hyppige solforbrenninger tidlig i livet, mange føflekker i størrelsesorden femti til hundre, eller flere.

Om du har en medfødt føflekk som er større enn tjue millimeter, føflekk som har forandret seg eller har foreldre som har hatt føflekkreft, er det også økt risiko.

Barn og unge som har gjennomgått cellegiftbehandling, kan være mer utsatt enn andre, ifølge opplysningene fra Norsk Helseinformatikk.

Soling i solarium frarådes av Kreftforeningen, og spesielt for unge mennesker.

Nitti prosent kan forebygges Rådigver Mona Stensrud i Kreftforeningen oppfordrer til å oppsøke lege dersom man har føflekker som forandrer seg.

- Om føflekkene klør, blør eller vokser er det lurt å gå til legen for å sjekke. Kommer man tidlig til legen, og får fjernet mistenkelige føflekker, er det gode prognoser, sier hun.

Ifølge Stensrud er føflekkreft en kreftform hvor rundt nitti prosent av tilfellene kan forebygges ved å være forsiktig når man soler seg. Sunn mat reduserer kreftrisikoen.

Bloggkampanje mot solarium Kreftforeningen har startet en kampanje mot bruk av solarium , hvor de har knyttet til seg tre av norges mest leste bloggere. Målet er å redusere solariumsbruk blant unge - både storforbrukere og de som soler seg lite.

- Her er det bloggerne som blir vårt talerør i en gruppe vi ellers ikke når ut til, sier prosjektleder for kampanjen, Mona Stensrud i Kreftforeningen.

Bloggkampanjen kan du lese mer om her.

Les også:

Her er tegnene på eggstokkreft

Søvn beskytter mot brystkreft

6 måter å unngå kreft på

Salami kan gi kreft

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

A/E: Bildet til venstre viser en asymmetrisk (A) føflekk med en hevelse (E=elevation). Bildet til høyre viser en føflekk som er symmetrisk.  Foto: National Cancer Institute
A/E: Bildet til venstre viser en asymmetrisk (A) føflekk med en hevelse (E=elevation). Bildet til høyre viser en føflekk som er symmetrisk. Foto: National Cancer Institute Vis mer
B: Bildet til venstre viser en føflekk med ujevn kant (B=border), mens føflekken til høyre har jevn kant. Foto: National Cancer Institute
B: Bildet til venstre viser en føflekk med ujevn kant (B=border), mens føflekken til høyre har jevn kant. Foto: National Cancer Institute Vis mer
C: Føflekken på bildet til venstre har flere farger (C=colour), mens den til høyre har jevn farge. Foto: National Cancer Institute
C: Føflekken på bildet til venstre har flere farger (C=colour), mens den til høyre har jevn farge. Foto: National Cancer Institute Vis mer
D: Til venstre ses en stor og voksende føflekk med ujevn diameter (D). Føflekken til høyre er liten og har en konstant diameter. Foto: National Cancer Institute
D: Til venstre ses en stor og voksende føflekk med ujevn diameter (D). Føflekken til høyre er liten og har en konstant diameter. Foto: National Cancer Institute Vis mer