SPAR SMART: Sjekk hvor du bør plassere pengene dine når du blir pensjonist. Foto: NTB SCANPIX:
SPAR SMART: Sjekk hvor du bør plassere pengene dine når du blir pensjonist. Foto: NTB SCANPIX:Vis mer

Slik sparer du smart etter 60

Aksjer, fond eller banksparing?

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Er det egentlig noen vits i å tenke langsiktig sparing når man er over 60?

- Ja, mener Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 og programleder i «Luksusfellen».

- I dag har mange spareavtaler og tjenestepensjoner som ligger inne med automatisk nedtrapping av aksjeandelen ti år før de blir pensjonister. Men det kan diskuteres hvor smart dette er. Man skal jo i snitt leve i 20 år etter fylte 67 år, og da snakker vi jo om langsiktig sparing. Før ble vi kanskje bare 75 år, men nå lever mange til de er nesten 100 eller lenger. Kanskje kan det være greit å vente med å redusere aksjesparingen, sier han.

Dette bør du tenke på 1 Sørg for å ha nedbetalt så mye som mulig av gjelda di før du går av med pensjon. Om mulig bør du være gjeldfri. Da har du langt mer økonomisk frihet.2 Hvor mye skal du bevare av formuen, og hvor mye kan du bruke opp? Hva sitter du igjen med av inntekt etter at du har sluttet i jobb - og hvilket liv vil det gi deg?- Hvis du har nok å rutte med, har du råd til å ta risiko med sparepenger. Da kan du plassere en høy andel av pengene i aksjer. Hvis midlene du har ikke vil gi deg det livet du ønsker deg som pensjonist, bør du lage en portefølje der du sparer 70-80 prosent i rentefond og 20-30 i aksjer, sier Agnes Bergo. 3 Tar du ut pensjon allerede fra 62, betyr det også lavere årlige utbetalinger fra folketrygden.- Alle inngår et veddemål med folketrygden når de blir 62: skal jeg ta ut pensjon eller ikke? Lever du kortere enn gjennomsnittet for ditt alderskull, er det selvsagt smart å starte uttak tidlig. Men lever du lenge, vil du tjene økonomisk på å vente. Da får du en høyere årlig pensjon. Du kan ikke vite på forhånd hvor lenge du lever, men må ta et valg, sier Magne Gundersen.4 Det er ikke særlig lurt å ha penger i banken. Avkastningen er lavere enn inflasjonen, og det gjør at du taper kjøpekraft.- Noen er så risikoaverse at de får frysninger av alt som smaker av sparing med risiko. For denne gruppa er faktisk best å ha pengene i banken, selv om avkastningen er dårlig. De får sjelero av å vite at pengene står trygt i banken, og blåser i kjøpekraften, sier Agnes Bergo.5 Om du skal spare etter du er blitt pensjonist kommer an på pensjonsordningen du har. Har du formue og livsvarig pensjon (ytelsespensjon i privat sektor eller offentlig tjenestepensjon), trenger du trolig ikke spare.- Men hvis du spiser tidlig av pensjonen din og har en lav pensjon som bare varer til du er 77, bør du vurdere å legge til side penger til seinere år, sier Agnes Bergo.6 Ikke alle har bruk for sparepengene i sin levetid.- Hvis sparepengene er ment til arv til barn eller barnebarn, kan du gjerne ta mer risiko enn hvis de skal brukes innen få år. Men skal du hjelpe barnebarna inn i boligmarkedet, snakker vi om en sparehorisont på 0-10 år. Det taler for litt lavere risiko, sier Kvadsheim.

I dag har stadig færre i privat sektor ytelsespensjon gjennom jobben. Flere og flere arbeidsgivere går over til innskuddspensjon. Dermed kan man ikke lenger regne med å motta tjenestepensjon så lenge man lever. Innskuddspensjon varer som hovedregel i ti år etter fylte 67.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn