Slik sparer du strøm i vinter

Løsningen kan være enklere enn du tror.

• Les svarene fra nettmøtet med Enova-ekspertene.

• Les rådene som halverte Astris strømregning.

 (Dagbladet): Høye strømregninger kan fort få store følger også for resten av privatøkonomien.

Det har jeg ofte sett når jeg har jobbet med programmet Luksusfellen.

For folk lar ikke være å betale strømregningen.

Vi prioriterer boligutgifter som boliglån, kommunale avgifter og strøm.

Naturlig nok, for banken kan kaste deg ut og kraftselskapet kan kutte strømmen. 

Men når strømmen plutselig blir veldig dyr, slik som i forrige vinter, bør man kutte ned på andre utgifter eller ta en prat med banken.

I stedet velger mange den «enkle» løsningen: De tar opp forbrukslån,  utsetter andre regninger og med vårsolen kommer de vindusløse konvoluttene — fra inkassoselskapene.  

1. Få oversikt Skaff deg først en oversikt over hvorfor dere bruker så mye strøm.

Følg gjerne malen fra Roar Hugnes fra Enova.

Sett deretter opp ei liste over mulige tiltak og hva det koster å gjennomføre disse.

Snakk med snekkeren om tetting av vinduer og forbedring av dørene og få anbud fra en installatør av varmepumper.

De har ofte også svært god kunnskap om andre strømsparende tiltak enn bare varmepumpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Hva lønner seg? En del ENØK-tiltak kan kutte strømregningen med flere tusenlapper hvert år.

Noen tiltak finansierer seg nesten selv, det vil si at investeringen er tjent inn på få måneder.

Andre er gratis, som å senke temperaturen på varmtvannsberederen med noen grader.

De kan du sette i gang med den eneste gang.

Husk at det fins svært mange støtteordninger som kan kutte regningen noe.

For eksempel får du 3000 kroner per varmepumpe i støtte fra Oslo kommune.

Men tiltakene som duger mest, er også de som koster mest. Her får du tipsene som kan hjelpe deg med finansieringen:

3. Er du under 60 år? Hvis du er under 60 år, bør du kontakte banken din.

Et mulig alternativ er å øke boliglånet noe, men kombinere det for eksempel med økt nedbetalingstiden eller avdragsfrihet.

Dermed øker ikke det månedlige terminbeløpet.

Etter hvert som strømutgiftene tikker nedover, kan du øke terminbeløpet.

Du bør minne banken på at betjeningsevnen din øker som følge av at strømutgiftene dine synker.

Etter at du har utbedret boligen bør du be om en ny verdivurdering av en boligmekler.

Da kan man forhandle seg til bedre rentebetingelser med banken.

Et godt produkt for dette formålet er boligkreditt eller rammelån.

Da må du ikke søke banken om tillatelse hver gang du vil øke lånet noe, men du får en egen ramme for boliglånet ditt og du kan selv øke lånet inntil rammen er nådd.

4. Er du over 60 år? Mange banker nekter å øke ordinære boliglån for eldre kunder som nærmer seg pensjonsalder, siden inntekten som pensjonist kan være betydelig lavere enn den du har nå.

Men det fins skreddersydde produkter for dette formålet: Et svært godt alternativ er låneproduktet som tilbys av BN Bank, Sparebank Bien, KLP Forsikring, Lillestrømbanken, Strømmen Sparebank, Jernbanepersonalets Sparebank og Fornebubanken.

Lånet kalles Seniorlån eller Litt Extra.  

Det viktigste kravet for å få lånet er at man er over 60 år eller eldre.

Man betjener ikke renter og avdrag, som på andre lån.

I stedet legges rentene til lånet månedlig.

Derfor blir det heller ikke gjort en like streng vurdering av betjeningsevnen.

Lånet tilbakebetales først når man dør, selger boligen eller arvingene overtar.

Derfor er det velegnet for eldre med lav inntekt, men høy sikkerhet i egen bolig.

Et tenkt eksempel. Har man en gjeldfri bolig som er verd fire millioner kan man få opptil 850 000 kroner i et slikt seniorlån.

Med renters rente vokser jo lånet med årene når du ikke betjener renter og avdrag.

Men siden boligverdiene også forventes å øke, vil sannsynligvis lånet forbli trygt innenfor verdien av boligen.

Uansett beholder du eierskapet til boligen og banken tar tapet hvis lånet mot formodning skulle overstige boligverdien før du dør.    

SMARTE SPARETIPS:  Dagbladets økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim gir deg råd om strømsparing.  Foto: Jacques Hvistendahl
SMARTE SPARETIPS: Dagbladets økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim gir deg råd om strømsparing. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer