PROBLEMATISK: Når andres barn har en annen oppdragelse enn dine, kan det oppleves problematisk. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com
PROBLEMATISK: Når andres barn har en annen oppdragelse enn dine, kan det oppleves problematisk. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com Illustrasjonsfoto: Thinkstock.comVis mer

Slik takler du andres drittunger

Du kan ha et ansvar for å si fra.

Er det enkelte barn i vennekretsen til barna dine som irriterer deg? Oppfører de seg dårlig ved bordet? Eller sitter de kanskje sjelden i ro?

Det er ikke så rart at vi kan irritere oss over andres barn. Det er egentlig helt naturlig.

- Vi oppdrar våre barn innenfor en ramme av verdier vi tror på og mener er viktig. Disse verdiene er ofte formet av våre egne erfaringer som barn og som er videreutviklet gjennom rollen som partner og forelder, mener daglig leder ved Familievernkontoret i Øvre Telemark, Gunnar Ofte.

- Noen ganger møter vi barn som har hatt en annen ramme og som dermed også får en annen adferd. Våre forventninger til barns oppførsel blir da utfordret, fortsetter han.

Mange foreldre sliter med å vite hva de skal gjøre i møte med barn som ikke lever opp til deres bilde av god oppførsel.

Vær tolerant Selv om man kan føle sterk irritasjon over andres barn er det viktig å være tolerant og tålmodig, mener familieterapeut Ailin Strømsholm ved Familieterapien.no. Hun mener også det er naturlig at barn oppfører seg forskjellig, fordi man kommer fra forskjellige bakgrunner. Og nettopp derfor må vi som voksne klare å beherske oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er viktig at vi som voksne viser vår raushet i forhold til adferd som er utenfor det vi ønsker oss eller forventer av andres barn. Dersom barns oppførsel irriterer voksne, men ikke plager andre barn, så tenker jeg at vi som voksne bør ha en høy toleransegrense, forteller hun til Foreldre & Barn.

Men hvor går da grensen mellom å tåle andres annerledes adferd, og det å sette ned foten når man føler barna mangler tydelige grenser?

- Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å mangle grenser og oppføre seg dårlig. Noen barn har lite grenser og oppfører seg veldig fint. De er varme og tolerante på alle vis. Noen foreldre tåler bedre aktive og høylytte barn enn andre. Men dersom andre barn blir plaget, så er det lov å si fra, mener Strømsholm.

Dette former barna Men vi som voksne har også et ansvar ovenfor andres barn, mener Ofte. Selvsagt er foreldrene en viktig del av hvordan barna utvikler seg. Men også andre faktorer spiller inn. Kanskje enda mer nå enn tidligere.

- Det er også viktig å huske at barn ikke bare formes i de primære relasjonene til sine nærmeste omsorgspersoner, foreldrene. Med alderen øker påvirkningen fra skole, nærmiljø, venner, nabolag og rådende verdier i samfunnet forøvrig, forteller han.

Å binde alle disse miljøene sammen er viktig for å opprettholde kvalitet i alle ledd. Det kan vi voksne være med på å gjøre.

- At foreldre til barn som er venner snakker sammen om barna sine eller gir signaler om forventninger og god oppførsel, styrker oppvekstsvilkårene til barna og styrker den sosiale kontrollen i positiv forstand. Vi kan alle bidra til å gjøre en forskjell for barn gjennom å være tydelige voksne, foreller Ofte til Foreldre & Barn.

Slik sier du fra Vi kan altså se på det som et ansvar å bry oss om andres barn. Stille spørsmål hvis noe skurrer, eller ha nær kontakt med andre foreldre for å plukke opp signaler om at noe ikke er som det skal. Men hvordan? Hvordan bryter vi oss inn i den sarte og sårbare sfæren som en familie er?

- Hvis du er usikker i slike situasjoner kan det lønne seg å spørre seg selv, hva hadde jeg som forelder ønsket, hvis jeg var i samme situasjon? Hvordan hadde jeg likt at det ble fortalt til meg? Dersom du inviterer til dialog og snakker om egne opplevelser kommer du langt, sier han og eksemplifiserer;

"Ved bordet i dag kasta Olav kake på Guro og brakk en teskje. Jeg ble nok både overraske og sint da han gjorde det. Jeg syns det var viktig å fortelle deg det."

- Jeg tror de fleste foreldre vil si at de er glad for at du fortalte det, mener Ofte.

Også Strømsholm mener det er lurt å vise til konkrete episoder hvis man skal si fra til foreldre om deres barns oppførsel.

SKRIK OG HYL: Hvor mye tåler du før du sier fra til andre barns foreldre? Colourbox
SKRIK OG HYL: Hvor mye tåler du før du sier fra til andre barns foreldre? Colourbox Vis mer

Man skal tilstrebe og være overbærende i forhold til barna som er på besøk. Dette da man aldri vet hvilket utgangspunkt dette barnet har. Men dersom man har korrigert barnet mye og vil varsle foreldrene om dette ved henting, så må man vise til episodene som har oppstått, sier hun og fortsetter;

- Det er alltid lettere å si fra til foreldre dersom man vet at man i utgangspunktet har valgt å være raus og se andres barn med milde øyne.

Viktige tankekors Er du usikker på hvor mye du kan irettesette andres barn når de er på besøk, skal du ikke være redd for det, så lenge det er innenfor rimelighetens grenser, mener ekspertene.

- Litt må en jo tåle som voksen. Har du et barneselskap må man regne med at noen trenger å snakkes til når leken er på sitt mest intense. Men du skal ikke slutte å være en tydelig voksen fordi det ikke er dine barn. Barn vil tåle å høre at "i dette huset har vi slike regler", eller "slik får du ikke lov til å gjøre når du er hos meg", mener Ofte.

Det finnes allikevel enkelte situasjoner hvor man bør være mer forsiktig.

- Dersom dette er et barn som ofte får kjeft kan grensesetting foran andre barn være med på å forsterke et ellers negativt bilde disse har av barnet. I slike tilfeller kan det være lurt å ta barnet til side, sørge for å få kontakt og fortelle barnet hvilken oppførsel du ikke kan tillate, anbefaler Ofte.

Også i forbindelse med beskjeder til foreldre bør man se an situasjonen, mener Strømsholm.

- Man må vurdere hver enkelt situasjon individuelt. I noen få tilfeller kan man være usikker på om barn blir utsatt for urimelig straff når de kommer hjem etter en slik tilbakemelding fra andre foreldre. Da kan det være at man bør droppe samtalen med foreldrene, anbefaler hun.

- Skulle man være redd for at barnet får represalier fra foreldrene snakker vi om en mer alvorlig problematikk. Da er man trolig bekymret for barnet på mange områder. Antakeligvis er også mange andre det. Kanskje det da kan være grunn til at barnevernet bør få vite om dette barnet, legger Ofte til.

Les også:
Derfor er det bra at barna lyver
Kranglefri? Ja, det er mulig
Disse foreldrene får de lykkeligste barna
Hjelp, jeg har et monsterbarn

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.