MAMMADALT: Små barn favoriserer gjerne den personen de er mest sammen med, sier forsker. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix
MAMMADALT: Små barn favoriserer gjerne den personen de er mest sammen med, sier forsker. ILLUSTRASJONSFOTO: ScanpixVis mer

Slik takler du en ordentlig mammadalt

Derfor er bare mamma god nok.

For noen småbarn er det kun mamma som duger.

Biologisk bestemt - Behovet for å kjenne en sterk tilknytning til omsorgspersoner er biologisk til stede fra babyen er født. Det handler dypest sett om artens overlevelse. Babyens tidlige repertoar av smil og yndige fakter appellerer til foreldrenes omsorgsevner, og viser at babyen kommuniserer med foreldrene helt fra starten av, forklarer forsker May Britt Drugli til Foreldre & Barn.

Hun er forsker ved RBUP ved NTNU og har mange års erfaring fra barnevernfaglig arbeid og fra utviklingsarbeid med fokus på barn og familier. Spesialfeltet hennes er blant annet barns tidlige utvikling.

Ikke dårlige foreldre Å hanskes med en skikkelig mammadalt kan være slitsomt, både for parforholdet og for mor, som ikke kan bevege seg en meter unna den tidligere så harmoniske poden, før han setter i gang et drama uten sidestykke.

Men det handler verken om bortskjemte mammadalter eller om at du er en dårlig forelder som lar barnet "få viljen sin" hele tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturlig del av barnets utvikling Faktisk er barnets favorisering av mamma eller pappa en helt naturlig og sunn del av barnets utvikling, ifølge forsker ved RBUP, NTNU, May Britt Drugli, til Foreldre & Barn.

- Barnets voldsomme favorisering av mamma skjer typisk fra rundt ni måneders alder, gjerne samtidig med at barnet blir redd for fremmede, sier Drugli.

Ifølge guiden Barnets utvikling er det typisk at barn i 7 til10-månedersalderen blir urolige og sutrete når mamma går fra dem.

Kjenner mor fra første stund Babyen kjenner igjen mors stemme og lukt helt fra første stund. Nyfødte vil også foretrekke å orientere seg mot mors kroppslukt, har Lars Smith, professor og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, tidligere forklart for Din Baby.

På sett og vis er dette babyens første små tegnet på at mor er den utvalgte. Men det trenger selvsagt ikke være mor, understreker May Britt Drugli.

- Etter hvert vil babyen foretrekke og føle seg tryggest hos den personen hun har tilbrakt mest tid sammen med, men på grunn av permisjonsordningen blir det jo gjerne mor.

Det at barnet føler sterk tilknytning er egentlig et sunnhetstegn, og viser at barnet har fått god, sensitiv omsorg, forklarer forskeren.

Babyen favoriserer Det er vanlig at babyen tydelig favoriserer én person fremfor andre.

Når babyen er rundt ni måneder, er den første tilknytningsprosessen ferdig, og barnet har et klart bilde av hvem han eller hun er tilknyttet og føler seg mest bekvem med.

Det er bakgrunnen for at babyen kan bli ekstra klengete på mor.

- I denne perioden går hjernen og hukommelsen gjennom en stor utvikling, men en ni måneder gammel baby har fortsatt en flyktig hukommelse og skjønner ikke at mor ikke er borte for alltid, selv om er ute av syne. Babyen har derfor et sterkt behov for å være trygg og nær mamma og viser ofte frykt overfor fremmede, sier Drugli.

- Ved ett års alder tåler barnet adskillelse bedre. Da har barnet lært seg at mor kommer tilbake. Men i perioden fra ni til tolv måneder er babyen i en sårbar fase i forhold til omsorgspersoner, og da får man heller godta at babyen sutrer litt etter mor, sier hun.

Trygg som liten, trygg som stor Forskning viser at barn som er trygge som små, blir trygge senere også. Før barnet fyller ett år skal man derfor være forsiktig med å uten videre overlate barnet til fremmede, råder forskeren.

- Man skal ha stor respekt for babyens trygghetsbehov i denne perioden, og unngå å stresse barnet. Men det betyr ikke at mor skal ha babyen på fanget hele tiden og at far skal holdes unna, tvert i mot, understreker Drugli.

Det er viktig og sunt at mor gradvis forsøker å overføre den trygge tilknytningen over på andre voksne i nærheten.

- Det beste for barnets mentale helse, er å knytte seg til en tre-fire sekundære omsorgspersoner. Barnet vil bli tryggere jo flere det stoler på, sier hun.

Da vil fremmedfrykten og separasjonsangsten etter hvert avta helt av seg selv.

Kan gå for langt Når barnet blir større, handler "mamma-" eller "pappasyken" ikke lenger om at et trygghetsbehov som skal fylles. Da er dette som regel på plass, ifølge May Britt Drugli.

- Hvis en femåring fortsatt insisterer på at det bare er mamma som duger, og hyler og skriker om noen andre enn mamma skal lese godnatthistorier eller hjelpe til med ytterklærne, er det lov å gripe inn, mener hun.

- Forklar barnet vennlig, men bestemt, at i dag er det pappa som skal hjelpe deg, ikke mamma.

Nå handler det mer om oppdagelsen av og lek med egen vilje og eksperimentering med selvstendigheten, enn utrygghet, tror Drugli.

- Barnet utforsker grenser, finner ut hva det kan bestemme, og kan nok lage et sirkus uten like. Det er viktig for barnets selvfølelse at det får lov å bestemme av og til, men foreldrene bør gripe inn om det går for langt, mener forskeren.

Foreldre kan gjøre vondt verre Drugli tror at måten foreldrene reagerer på, kan forsterke barnets favorisering av den ene omsorgspersonen.

- Far kan trekke seg unna om barnet tydelig foretrekker moren, samtidig kan mor være smigret over å være barnets tydelige favoritt, og egentlig ikke ha noe ønske om å endre dette.

Hun understreker at fedre ikke må ta seg nær av dette, eller bare gi opp og overlate barnet til moren.

- Det er viktig at fedre deltar fra starten av. Dagens permisjonsordning gjør det jo mulig for pappa å være alene og bli ordentlig kjent med babyen, så far kan bli en like viktig tilknytningsperson som mor, sier forskeren.

Noen er mer engstelige enn andre En annen grunn til at barnet kan være mammadalter i årevis, kan handle om at barnet er engstelig av natur.

- Det er stor forskjell på barn, og ikke alle er like robuste. Et forsiktig barn trenger gjerne å være tett på mor lenger enn andre barn. Det handler om temperament og personlighet. Men de fleste foreldre kjenner barnet sitt godt og vet hvor tålegrensen går, tror Drugli.

Les også:

Slik får du selvstendige barn

Dette kaller vi tissen

Selv om man er syk, kan man være en god mor

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.