PÅ BYEN: Thea Rølsåsen og Kenneth Stensli eier ikke bolig selv, men har veldig lyst til å kjøpe egen leilighet om økonomien tillater det. Det innebærer at de må legge om livsstilen oog kutte ned på byturene. Foto: Sveinung U. Ystad
PÅ BYEN: Thea Rølsåsen og Kenneth Stensli eier ikke bolig selv, men har veldig lyst til å kjøpe egen leilighet om økonomien tillater det. Det innebærer at de må legge om livsstilen oog kutte ned på byturene. Foto: Sveinung U. YstadVis mer

Slik takler du rentehoppet

Spar over 100 000 kroner årlig.

(Dagbladet): Bekymret for hva økt boligrente vil bety for lommeboka? Med noen enkle grep kan du spare opptil 100 000 årlig.

I forrige uke satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent, og norske låntakere må belage seg på flere renteøkninger de neste åra.

Ifølge prognoser fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå kan renta dobles, og vel så det, før 2014.

- I gode tider - som vi har hatt lenge nå - er det lett legge til seg uvaner og glemme dårlige tider. Svært få tenker at verdien på boligen kan gå ned. Økt tilgang til lån har endret folks holdninger til det å ha lån. Den gamle, gode sparegrisholdningen er utdøende, sier Gisle Høyland, seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi.

Har økt forbruket Mange husholdninger har i dag en svært høy gjeldsgrad - trass i en lang periode med rekordlav rente.

Og selv om mange har hatt en unik mulighet til å nedbetale lån for å oppnå en økonomisk lettere tilværelse på sikt, har mange prioritert annerledes og brukt lavrenteperioden til å øke forbruket.

For disse blir den framtidige renteoppgangen syretesten, tror Høyland.

- Hvis du kjenner at renteøkningene stresser økonomien din, bør du først og fram ta en gjennomgang for å se om det er utgiftsposter som du kan spare på - eller om du kan øke inntektene dine. Sett opp et budsjett og se om det er utgiftsposter som du kan fjerne eller redusere, råder Høyland, som mener det er viktig å være føre var for å møte ventede rentehopp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Se spesielt på om du kan gjøre noe med utgiftene til lån, dagligvarer, transport, forsikringer og strøm. Det er de største utgiftspostene hvor du fort kan spare inn renteøkningen, sier Høyland.

Dårligere tider - Det er i gode tider vi har de beste mulighetene til å forberede oss på vanskeligere tider. Ta grep mens du kan, og ikke når du må, påpeker Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon.

- Se på privatøkonomien som en bedrift med en balanseoppstilling og resultatregnskap. Balansen har en eiendels- og gjeldsside, mens resultatregnskapet inneholder inntekter og kostnader, sier Mæhle.

Han har satt opp et regnestykke som illustrerer hvor mye du kan spare på å kutte ned på forbruket.

Bare ved redusere kaffedrikkinga, droppe pølsa på vei hjem fra jobb, kjøre litt mindre bil, legge godterispisinga bare til lørdag, smøre matpakke i stedet for å lunsje i kantina og spise færre middager på restaurant, kan du minst spare over 50 000 kroner årlig.

Kutter du ned på større utgiftsposter som ferier og bilkjøring, kan du stramme inn økonomien med minst 107 000 kroner hvert år.

- La oss si at en tobarnsfamilie bruker 30 000-40 000 kroner i året på ferie, men klarer å kutte dette med 15-20 prosent. Da snakker vi om en besparelse på i størrelsesorden 5000 kroner, sier Mæhle.
Kjør mindre bil Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikk vil en ny familiebil til 349 000 kroner med 15 000 km i årlig kjørelengde ha en årlig bilholdskostnad på 85 175 kroner. Dette tilsvarer en månedlig kostnad på 7 100 kroner.

Er du ikke helt avhengig av bil, eller har familien to biler, vil du kunne spare store penger på å kutte ut bil nummer to.

- Kapital frigjøres ved bilsalget til nedbetaling av gjeld, og de årlige kostnadene reduseres med rundt 50 000-100 000 kr., sier Mæhle.

Må legge om livsstilen Thea Rølsåsen (20) og Kenneth Stensli (28) frykter at de må kutte ned på byturene hvis de skal klare å komme seg inn på boligmarkedet.

- Jeg leier leilighet i et halvt år til, deretter er planen å kjøpe. Som student har jeg begrenset økonomi, derfor er jeg forberedt på å måtte legge om livsstilen, sier Thea Rølsåsen.

Det innebærer både å droppe de daglige kaffekjøpene på Narvesen, kutte ut andre småkjøp - og redusere byturene i helgene.

Kameraten Kenneth Stensli har planer om å investere i bolig om et års tid. Han jobber som selger og er bevisst på hva han bruker pengene sine på.

- Det blir en del festing, som jeg med fordel bør kutte ned på for å spare penger. Men ellers føler jeg at jeg er ganske fornuftig, sier han.