Slik vet du at du har hjerteinfarkt

Ufarlige smerter eller hjerteinfarkt? Lær deg forskjellen.

SMERTER: Hjerteinfarkt gir brystsmerter for de aller fleste. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
SMERTER: Hjerteinfarkt gir brystsmerter for de aller fleste. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.comVis mer

Hjerteinfarkt kan ha mange ulike symptomer. Særlig for kvinner kan smertene være diffuse. Men de fleste får noen klassiske kjennetegn.

- 70 prosent av dem som får hjerteinfarkt, har sterke brystsmerter som varer i minst 20 minutter. Smertene føles pressende, brystet blir trangt, og mange blir kvalme, kaldsvetter og får influensaliknende, ekstrem sykdomsfølelse.

Det sier Maja-Lisa Løchen, overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor i ved Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

Hun forteller at smertene også kan stråle ut til armer, skuldre, kjeve, hode, ryggen og ned i magen.

Du bør sjekke helsen din jevnlig for de farligste sykdommene.

Ikke likt for alle Til tross for at en del symptomer er karakteristiske for hjerteinfarkt, kan tegnene til tider være vanskelige å tolke. Et hjerteinfarkt arter seg ofte helt annerledes for en kvinne enn for en mann.

- Symptomene er gjerne mer uspesifikke. Kvinner får ofte mer diffuse plager, gjerne sammen med verking og en trykkende, sviende smerte, forteller overlege ved seksjon for hjertesykdommer på Nordlandssykehuset i Bodø, Hanne Bjørnstad.

Feiltolkes Maja-Lisa Løchen legger til at kvinner oftere har ledsagende symptomer som tung pust, kvalme og influensafølelse.

SMERTER I BRYSTET: Dette er det vanligste tegnet på hjerteinfarkt. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
SMERTER I BRYSTET: Dette er det vanligste tegnet på hjerteinfarkt. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com Vis mer

- Både pasienten selv og leger feiltolker derfor symptomene som annen sykdom oftere hos kvinner enn hos menn, sier Løchen.

Feiltolking fører lett til at en del pasienter venter for lenge med å ta kontakt med helsevesenet.

- Et hjerteinfarkt kan for eksempel forveksles med astma, influensa, mageplager, ryggsmerter, revmatisme, muskelsmerter og angst, sier Løchen.

Her kan du ta Nasjonalforeningen for folkehelsen sin test: Er du i risikosonen for å få hjerte- og karsykdom?

Stumt infarkt Det er heller ikke alle hjerteinfarkt som oppdages. En sjelden gang kan det være få symptomer, og man har et såkalt stumt hjerteinfarkt.

- Dette gjelder spesielt diabetikere. De har ikke samme smerteopplevelse som andre, forteller overlege Hanne Bjørnstad.

Det at hjerteinfarktet ikke merkes, betyr derimot ikke at det er mindre farlig enn et infarkt med sterke symptomer. Er man i tvil bør man derfor aldri overse signalene kroppen gir.


Liv eller død Det å komme seg raskt til lege betyr alt - ofte liv eller død.

- En tett kranspulsåre bør åpnes så fort som mulig enten med medisin, utblokking eller operasjon. Gjør man ikke det, kan det bli store skader i hjertemuskelen, sier Løchen.

Hun legger til at det heldigvis ikke er ofte pasienter går lenge med symptomer før de oppsøker helsepersonell.

- Men det skjer likevel for ofte, særlig blant eldre kvinner. Menn som blir dårlige med slike akutte plager er ofte på jobb eller sammen med en partner, og disse tar gjerne affære og får dem avgårde til sykehuset, sier Løchen.

Her er de vanligste dødsårsakene

Arvelig Selv om et hjerteinfarkt kan ramme oss alle, er det som med de fleste sykdommer også her enkelte risikofaktorer. Arv er en av disse.

- Hvis mor eller søster har hatt hjerteinfarkt før de var 65 år eller far eller bror hadde det før de var 55 år, er du i risikosonen. Risikoen øker videre med alder, dersom du har diabetes 2 , høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, sier Løchen.

I tillegg vil vanligvis kvinner få hjerteinfarkt ti år senere enn menn. Det er svært uvanlig å få hjerteinfarkt før man er 40.

For menn oppstår det gjerne etter 50-årsalder og for kvinner etter fylte 60.

Selv om færre menn enn tidligere blir hjertesyke, er det fremdeles flere menn enn kvinner som får hjertesykdom.

Stump røyken Når det gjelder forebygging, er det aller viktigste du kan gjøre å stumpe røyken. Eller la være å begynne dersom du ikke røyker.

- Er man over 35 år, bør man få sjekket blodtrykk og kolesterol. Særlig dersom man tilhører en familie med mye hjerteinfarkt, legger Løchen til. Videre anbefaler både hun og overlege Bjørnstad mye fysisk aktivitet og et sunt, hjertevennlig kosthold.


Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Sjekk om du har hjerteflimmer
Slik finner du din biologiske alder

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.