MINUTTENE TELLER: Størsteparten av hjerneslagene skyldes blodpropp. Blodproppløsende behandling må gis innen 4,5 timer etter slaget er oppstått for at det skal ha effekt. Foto: NTB Scanpix.
MINUTTENE TELLER: Størsteparten av hjerneslagene skyldes blodpropp. Blodproppløsende behandling må gis innen 4,5 timer etter slaget er oppstått for at det skal ha effekt. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Store forskjeller mellom landets sykehus

Slik vil politikerne bedre akuttbehandlingen av hjerneslag

Krever større investeringer til nye CT-maskiner.

Det er store forskjeller mellom landets sykehus i akuttbehandlingen av hjerneslag, som Dagbladet avdekket og omtalte 3. januar.

84 prosent av hjerneslagene her i landet skyldes blodpropp (hjerneinfarkt). Dette viser siste årsrapporten fra Norsk Hjerneslagregister.

Andelen som får trombolyse, eller blodproppløsende behandling, ved hjerneinfarkt varier mellom 5 og 37 prosent. Nå vil politikerne styrke akuttbehandlingen.

- Vi er helt i front i verden på behandling av hjerneslag, men det er for store forskjeller. Utfordringen i Norge er at vi må ha en desentralisert sykehusstruktur. Vi må styrke kompetansen i akuttkjeden og tvinge sykehusene til å ha gode rutiner, sier Sveinung Stensland (H) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Etterlyser tiltak

ANDRE NESTLEDER I HELSEKOMITEEN: Sveinung Stensland (H).
ANDRE NESTLEDER I HELSEKOMITEEN: Sveinung Stensland (H). Vis mer

Torsdag denne uka (03.01.19) sendte han et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H) der han spør: «Hva vil helseministeren gjøre for å sikre en bedre og mer likeverdig hjerneslagbehandling i hele landet?»

Overfor Dagbladet understreker han at det ikke bare er ved de små sykehusene at andelen som får blodproppløsende behandling er lav.

- Haugesund er ikke et lite sykehus, men her er andelen som får trombolyse ved hjerneinfarkt (blodpropp) 19 prosent, mens den er 34 prosent rett over sundet ved Stavanger og 37 prosent ved Haukeland, sier han.

Stensland trekker fram sviktende rutiner, lav kompetanse eller dårlig mulighet til diagnostisering som mulige årsaker til de lokale variasjonene i behandlingen.

- Vi ser at det er en økende andel pasienter med hjerneslag som får trombolyse. Dette er bra, og resultatene i norsk hjerneslagsbehandling er gode. Noen forskjeller mellom sykehus må vi forvente, og selv om forskjellene har blitt mindre, er det fortsatt uønsket variasjon i hvor mange som får behandling med oppløsning av blodpropp, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen.

Ved hjerneslag teller hvert minutt, og rask behandling er avgjørende for å minske funksjonstapet etter slaget. Først av alt må det kartlegges om hjerneslaget skyldes en blodpropp eller en blødning. Ved blodpropp er det vist at blodproppløsende behandling gitt tidsnok, minsker funksjonstapet etter slag, men om det er en blødning, kan blodfortynnende behandling være fatalt.

- Det aller viktigste er å raskest mulig få avklart om det er en blødning eller en trombe (blodpropp). Bedre opplæring i akuttbehandlingen er nødvendig, sier Stensland. Han mener slagambulanser, med CT-maskiner som kan kartlegge om slaget skyldes en blodpropp, er krevende å få på plass i hele landet. Stensland ønsker likevel å få på plass flere CT-maskiner og mener ny teknologi skaper bedre muligheter etter hvert.

- En revidering av pakkeforløpene for hjerneslag, bedre diagnostikk og økt kompetanse i hele behandlingskjeden kan være gode virkemidler for å sikre en bedre og mer likeverdig hjerneslagbehandling i hele landet, mener Stensland.

Vil innføre sertifisering

Overlege Anne Hege Aamodt ved Rikshospitalet, OUS, mener det bør innføres sertifisering av slagenhetene der det kommer fram tydelige kvalitetskrav til alle sykehus som behandler hjerneslag. Dette er et godt forslag, mener Ap.

- Dette vil, sammen med riktig utstyr, sikre god kvalitet også på mindre steder, sier helsepolitisk talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol. Hun understreker:

HELSEPOLITISK TALSPERSON: Ingvild Kjerkol (Ap).
HELSEPOLITISK TALSPERSON: Ingvild Kjerkol (Ap). Vis mer

- Hjerneslag er av de største folkesykdommene, og en hovedårsak til tidlig død, uførhet og varig nedsatt helse. Å behandle slag raskere og bedre gir en enorm helsegevinst. Vi må få et likt og bedre tilbud over hele landet.

Flere CT-maskiner er noe Ap har foreslått tidligere, og de kommer til å fremme forslaget igjen, forteller hun.

- Flere CT-maskiner er en bedre investering enn å bare vise til pakkeforløp, som helseministeren stadig trekker fram. Når slag rammer, er det ikke en byråkratisk prosess som sikrer pasienten, men nødvendig medisinsk utstyr og kompetent personell, sier Kjerkol og trekker fram eksempelet Hallingdal sjukestue på Ål, hvor de har en CT-skanner på plass som kan overføre bilder digitalt til en større slagenhet, hvor de får hjelp til å tolke bildene. Dette gjør at om hjerneslaget skyldes en blodpropp, kan behandling settes i gang med det samme.

- Vi må ha en sykehusøkonomi som gir rom for investeringer i godt og moderne telemedisinsk utstyr som gjør det mulig for eksperter på større sykehus å støtte fagfolk på mindre sykehus, sier Kjerkol.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) understreker at regjeringen har satset mye på hjerneslagsbehandling de siste åra.

- Det har kommet nye nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp for hjerneslag som skal bidra til mer lik behandling. Pakkeforløpene kan bli revidert hvis det kommer ny, faglig kunnskap. Det gjør i så fall Helsedirektoratet, sier hun.