SIKKERHET: Volvo er for mange selve symbolet på en sikker bil. Også her kan man lett bruke mangfoldige tusenlapper på aktivt sikkerhetsutstyr. Men hvor går grensa mellom tjeneste og bjørnetjeneste? Foto: VOLVO
SIKKERHET: Volvo er for mange selve symbolet på en sikker bil. Også her kan man lett bruke mangfoldige tusenlapper på aktivt sikkerhetsutstyr. Men hvor går grensa mellom tjeneste og bjørnetjeneste? Foto: VOLVOVis mer

- Sløvende ekstrautstyr bør være reseptbelagt

Bilen har snart full kontroll over føreren - ikke omvendt. Neppe sunt, mener bilansvarlig i Dagbladet.

Forventningene til nye biler blir høyere og høyere.

Sofistikert utstyr som for få år siden var forbeholdt gedigne luksusflak i millionklassen, er nå tilgjengelig i biler de fleste av oss har råd til.

Det vil si: I utgangspunktet har råd til. Utstyret er sjelden gratis.

Se på Fords nye Focus for eksempel. En knallgod bil å kjøre. Trygg, underholdende, romslig og snerten.

Den kan leveres med både filskiftvarsler, lanekeeper (som holder deg i riktig felt), føreroppmerksomhet-overvåking, blindsonevarsling og ikke minst adaptiv cruisekontroll som tilpasser farten etter bilen foran.

Fokuset på sikkerhet er nødvendig og betryggende, og det stilles knallharde krav.

Men hvor går grensa? Hvor mye skal en sjåfør overlate til elektronikken? Hvor lite våken skal man tillate seg selv å bli fordi man vet elektronikken rydder opp?

Av erfaring vet jeg at man fort kan bli sløv av for mange aktive hjelpemidler.

Hjernen tillater seg å gå halvveis i dvale. Det er jo tross alt ikke mer enn et lite rattgrep som skal til. Gasspedalen, bremsepedalen og den som regel ikke-eksisterende kløtsjpedalen styres jo av bilen selv likevel.

Ikke trenger man å sjekke dødsona heller, og skulle man være så uheldig å styre ut av kjørefeltet kaster bilen deg tilbake på rett kjøl. Vips!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilsvarende sløvende midler må man ellers i hverdagen ha resept av lege på for å få slått kloa i.

DYRT OGSÅ: Tyske og svenske biler er verstingene når det kommer til kostbart ekstrautstyr. Denne Mercedesen til en snau halvmillion har utstyr for snaut 230 000 kroner i tillegg, uten at den ser spesielt mer påkostet ut enn mange Mercedes-kjøpere forventer. Foto: ANDREAS HANDELAND
DYRT OGSÅ: Tyske og svenske biler er verstingene når det kommer til kostbart ekstrautstyr. Denne Mercedesen til en snau halvmillion har utstyr for snaut 230 000 kroner i tillegg, uten at den ser spesielt mer påkostet ut enn mange Mercedes-kjøpere forventer. Foto: ANDREAS HANDELAND Vis mer

Skremmende? Ja. Og dyrt er utstyret også. Blå resept er definitivt på sin plass hvis man først skal ha full pakke.

Trenden gjenspeiles på bruktmarkedet. Det ligger en slags forventning i at en bruktbil skal være godt utstyrt.

Skinnseter, automatgir, to-soners klima, hengerfeste og lettmetallfelger både på sommer- og vinterhjul er nærmest et must.

La gå, en bil blir sikkert lettere å selge videre med litt utstyr om bord.

Men faktumet er at du som bilkjøper aldri vil få tilbake de astronomiske summene du brukte på å proppe bilen full.

Verre er det når alle de skumle trestavelsesordene nærmest blir obligatoriske. Det er de i ferd med å bli.

Jeg tenker ikke på antiskrens (ESP), som blir omtalt som like viktig som sikkerhetsbeltet. Biler uten dette er ikke-biler på det norske nybilmarkedet, og det er så korrekt som det kan bli.

Jeg tenker på de fantastiske elektroniske programmene som hindrer deg som sjåfør å ha kontroll over bilen. Programmene som behandler deg som en soningsdømt for hver filleting du gjør annerledes enn computeren ville ha gjort.

Programmene som får deg like sløv som langt sterkere, reseptbelagte midler. Kan det være sunt?

FØLG DAGBLADET BIL PÅ FACEBOOK!