Sommerens beste iskrem - med eller uten maskin

- Bondelivet er hardt, men belønningen er søt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da jeg overtok småbruket i familiegrenda Viestad i Farsund for et dusin år siden overtok jeg også noen av drømmene som satt i veggene.

Om å leve en enklere tilværelse, om selvberging, og et ekte liv i pakt med naturen.

Det tok ikke lang tid før jeg forsto at virkeligheten er en annen: En evig kamp mot naturen, som stadig står i fare for å sluke det nå nedlagte småbruket; en uhyre komplisert prosess med vedlikehold av bondedrømmen; og ganske lite selvdyrket mat igjen i andre enden.

Ta hønsehold: Tanken er egg som bare kommer av seg selv hver dag. Realiteten er at jeg må kjøre inn til Felleskjøpet for å handle hønsemat.

- Kjøp med noen egg på veien!

Hønene har begynt å gjemme dem igjen.

Hanen Lars og hønene hans er veldig er ærbødige når de ser mennesker, de bukker pent når de får smuler fra frokostbordet. Men når ingen ser, er det ingen grenser for hva de vil gjøre.

En gjenglemt dør betyr hønsebæsj i gangen. Hvis grinda til kjøkkenhagen står åpen, bestemmer de seg for å spise opp jordbærene våre og ta gytebad innimellom de skjøre salatbladene.

HANEKAMP: Hanen Lars og hønene hans er veldig er ærbødige når de ser mennesker, de bukker pent når de får smuler fra frokostbordet. Men når ingen ser, er det ingen grenser for hva de vil gjøre. Foto: METTE RANDEM
HANEKAMP: Hanen Lars og hønene hans er veldig er ærbødige når de ser mennesker, de bukker pent når de får smuler fra frokostbordet. Men når ingen ser, er det ingen grenser for hva de vil gjøre. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Hele prinsippet med å la dem gå fritt er at de skal spise variert.

Høns som spiser litt av hvert, får egg med mørkegule, nesten oransje plommer, og en helt annen smak enn egg fra høner som bare har spist kraftfor.

Men så variert at det går utover den lille grønnsaksproduksjonen vi har, var det aldri meningen. Og når eggene blir gjemt, er det vanskelig å skryte av smaken.

Et enkelt liv, det er egentlig veldig komplisert. Men det kan også være veldig givende, så lenge man bare er flink nok til å feire de få seirene. Ting som eller knapt regnes som delikatesser, blir måltidets midtpunkt.

PÅ GAMLEMÅTEN: Viestad bruker en antikvarisk ismaskin fra Husquarna, men du klarer deg fint uten gammelt eller nytt spesialutstyr. Foto: METTE RANDEM
PÅ GAMLEMÅTEN: Viestad bruker en antikvarisk ismaskin fra Husquarna, men du klarer deg fint uten gammelt eller nytt spesialutstyr. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Når vi klarer å lokalisere de gjemte eggene under litt villbringebærkratt på nedsiden av huset, er det som å finne en skatt.

- Nå skal det bli iskrem. Jeg lager røre inne på kjøkkenet, med kjøpefløte, kjøpesukker, kjøpesjokolade - også eggene, naturligvis. Det er 90 prosent innkjøpt glede.

ISKREM UTEN MASKIN

Jeg lager min iskrem i ismaskin, men hvis du ikke har det, finnes det to muligheter:

Den ene er å sette røren i en bolle i fryseren, og røre rundt med en sleiv hvert kvarter inntil isen har stivnet. (Det gjør at den blir mykere enn hvis du fryser den som en blokk.)

Den beste maskinfrie isen får du hvis du blander 3 kilo knust is, 2 kilo salt og 5 dl vann i en bøtte og rører godt sammen. Ha iskremrøren i en tjukk plastpose og ha den i den frosne laken. Ta ut posen og kna raskt innimellom. Det går fort og resultatet er perfekt.

Samtidig er det noe helt eget med å sveive sin egen iskrem med egne egg på en gammeldags, manuell iskremmaskin.

Arbeidet og de symbolsk viktige eggene gjør hele forskjellen. Og iskremmaskinen er en urgammel sak fra Husquarna som jeg fant på et bruktmarked, sprukken og fæl.

Etter å ha trutnet i vann i en uke, er den like upraktisk og vidunderlig som da den var ny.

Det ytre kammeret er fylt med en blanding av salt og is, og på få minutter synker temperaturen i denne blandingen til ti minusgrader.

I kolben i midten er røren, og når man sveiver røres den stadig rundt, så resultatet, etter tjue minutter med stadig hardere jobb, er en iskrem som er fløyelsmyk, iskald og luftig. Og det verker litt i armen etter all sveivingen.

- Bondelivet er hardt, men belønningen er søt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer