Sover du dårlig?

Det kan skyldes arv. En ny studie ser på nattesøvn og gener.

GENBESTEMT: At noen våkner mange ganger i løpet av natta mens andre sover tett, kan ligge i genene. Foto: SCANPIX
GENBESTEMT: At noen våkner mange ganger i løpet av natta mens andre sover tett, kan ligge i genene. Foto: SCANPIXVis mer

||| Dersom du aldri føler deg uthvilt, uansett hvor mye du sover, kan det ligge i genene. Amerikanske forskere har funnet at en genvariant kan påvirke hvor godt du sover, og hvor trøtt du føler deg når du våkner.

Studien, publisert i gårsdagens Neurology, viser at personer med genvarianten DQB1*0602 føler seg trøttere enn andre, etter både mye og lite søvn.

— Studien viser at en viss tendens til søvnvansker er knyttet til genene. Personer med denne vevstypen har i gjennomsnitt dårligere nattesøvn og er trøttere på dagtid enn andre, men selvfølgelig er det individuelle forskjeller innen gruppen, sier Mona Skard Heier, spesialist i nevrologi og klinisk nevrofysiologi.

En av fire nordmenn Forekomsten av denne genvarianten varierer rundt om i verden. Der det i Japan er 60—70 prosent av befolkningen som har vevstypen, er andelen i Israel tilnærmet null. I Norge har mellom 25 og 30 prosent varianten.

— I snitt vil disse ha dårligere søvn enn resten av befolkningen, sier hun.

— Dette betyr ikke at de som har denne vevstypen er syke. De er en del av et spekter av normale variasjoner. I praksis er det mange andre faktorer som også har betydning for søvnen vår, som søvnvaner og levesett, sier Heier.

Hun forklarer at denne genvarianten normalt er assosiert med narkolepsi. Men bare en av 1000 nordmenn har denne søvnsykdommen.

— De som har narkolepsi har gjerne arvet vevstypen fra begge foreldre, og dette er langt sjeldnere, sier Heier, som forteller at det ikke er uvanlig at personer med narkolepsi har familiemedlemmer som sliter med søvnen.

—Kanskje arver man en viss tendens til søvnproblemer, sier Heier.

Er trøttere Forskerne studerte 92 voksne uten og 37 personer med DQB1*0602. Ingen hadde søvnsykdommer. Etter to netter med ti timer søvn fikk de i fem døgn kun fire timers søvn per natt.

De ble alle testet på hukommelse, oppmerksomhet og egen opplevelse av trøtthet underveis. Forskerne målte også søvnkvaliteten. Allerede de første nettene, hvor deltakerne sov i ti timer, viste forskjellene seg.

De med genvarianten var trøttere enn de andre etter den første, lange natta. Likevel viste målinger at de sov dårligere enn de andre påfølgende natt. Den femte natta med bare fire timer søvn våknet de med genvarianten fire ganger i snitt. De uten genvarianten våknet i snitt to ganger samme natt.

- DQB1*0602 kan være en genetisk biomarkør for å forutse individuelle forskjeller innen søvnmangel og minimumsbehov for søvn, konkluderer forskerne i tidsskriftet Neurology.

- Dette kan være spesielt viktig for de som jobber nattevakter, ofte reiser over flere tidssoner, eller som rett og slett får for lite søvn på grunn av jobb- og familieplikter, sier Namni Goel ved Universitetet i Pennsylvania og hovedforfatter av studien i en pressemelding.

- Når ikke alltid dyp søvn De 37 med genvarianten hadde også kortere perioder med dyp søvn enn de uten varianten. Andre dag med ti timer søvn hadde de 34 minutter av den dypeste søvntypen. De uten varianten hadde 43 minutter. Femte natt med fire timer var minuttene nede i 29 og 35, henholdsvis.

- De som ikke har vevstypen har et mer robust søvnsystem. De tåler mer av søvnmangel og klarer å nå den dype søvnen lettere, sier Skard Heier.

Hun forklarer at den dypeste søvnen er den som gjør at man føler seg uthvilt neste dag.

- For de fleste er det slik at lite søvn den ene natta tas igjen ved at man sover dypere den neste. Men personer med DQB1*0602 ser ikke ut til å ha den samme evnen, sier Skard Heier.

Kan være trafikkfarlig Det var ingen forskjell mellom gruppene på hukommelses- og oppmerksomhetstestene. Heller ikke evnen til å holde seg våken var svekket hos de med genvarianten.

- Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke hadde nedsatte funksjoner. Vi vet for eksempel at en økt tretthetsfølelse gir dårligere resultater ved monotont arbeid. Så selv om utfordrende tester holder konsentrasjonen oppe, kan oppgaver som bilkjøring bli et problem, sier Reidun Ursin, professor emeritus ved UiBs institutt for biomedisin.