Spar 10 000 kroner på matbudsjettet

Enkle grep gir store utslag.

GÅR I SØPLA: Hver fjerde handlepose nordmenn kjøper går rett i søplekassa. Foto: BJØRN LANGSEM / DAGBLADET
GÅR I SØPLA: Hver fjerde handlepose nordmenn kjøper går rett i søplekassa. Foto: BJØRN LANGSEM / DAGBLADETVis mer

Ifølge en rapport utarbeidet av Østfoldforskning for ForMat-prosjektet, kaster vi over 300 000 tonn brukbar mat hvert år.

Produsenter, grossister og butikker står for noe av denne mengden, mens forbrukerne står for hele 255 000 tonn. Hver fjerde handlepose vi har med hjem går rett i søpla. Med smartere innkjøp kan du spare tusenvis på matbudsjettet.

Dette sammen med en egen matkonto gir deg langt bedre kontroll, og mer å rutte med.

Spar 10 000 kroner ForMat oppgir på sine nettsider at maten vi kaster har en verdi på 10 milliarder kroner. I snitt tilsvarer det 2000 kroner per person, og en større husholdning kan dermed spare flere tusen i året med smartere innkjøp.

Faktisk kan en familie med barn trolig spare enda mer enn 2000 kroner per hode, da det er unge vokse og småbarnsforeldre som kaster mest mat.

Bedre planlegging og full utnyttelse av råvarene, for eksempel ved å fryse ned for gjenbruk, kan altså redusere matbudsjettet til en familie på fire med rundt 10 000 kroner i året.

Vet ikke bedre Det er mange årsaker til at vi kaster fullt brukbar mat. Hovedårsaken er usikkerhet om hvor lenge maten egentlig holder, og utgått på dato er den vanligste forklaringen på at vi kaster alt fra kjøttdeig til pålegg og drikkevarer.

Noe av maten blir også gjenglemt i kjøleskapet eller fryser, og har blitt dårlig når vi endelig finner den igjen. Det er derfor lurt å sette seg inn i hvor lenge maten faktisk holder seg, og hvordan du kan se om den fortsatt er spiselig.

FOR MYE? Et av knepene for å unngå overforbruk og svinn, er å gå gjennom kjøleskapet jevnlig. Ikke kjøp mer enn du bruker innenfor den nærmeste tiden. To ketchup- og sennepflasker for eksempel? Da skal du spise MYE pølse ... Foto: ANNIKEN C. MOHR
FOR MYE? Et av knepene for å unngå overforbruk og svinn, er å gå gjennom kjøleskapet jevnlig. Ikke kjøp mer enn du bruker innenfor den nærmeste tiden. To ketchup- og sennepflasker for eksempel? Da skal du spise MYE pølse ... Foto: ANNIKEN C. MOHR Vis mer

En annen viktig årsak er hvor flinke vi er til å kjøpe inn etter behov, og hvor flinke vi er til å spise opp maten. En kombinasjon av for store innkjøp og at vi lager for mye mat fører til mye matsvinn.

Mange kaster også middagsrestene i stedet for å spise de senere.

Bruk sansene - og hodet På matvett.no kan du få tips til resteoppskrifter og annen nyttig informasjon som reduserer matsvinnet i husholdningen din. Dels handler det om bedre planlegging, og dels handler det om å stole på sansene.

Med disse matvettreglene får du matbudsjettet til å vare lengre:
• Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
• Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.
• Oppbevar maten riktig. Husk at for eksempel fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker, mens frukt og bær gjerne holder seg best i posen.
• Ikke kast mat før du har sjekket om maten fremdeles er bra, selv om den har gått ut på dato.
• Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
• Oppbevar rester i tette bokser.
• Frys brød som ikke skal spises neste dag.
• La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

Tøm kjøleskapet DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, forteller at struktur og nøysomhet i hverdagen bidrar til å redusere matsvinnet. Hun lager en matplan med familien hver søndag, og handler kun én gang i uken. Det gjelder altså ikke la seg lokke av at butikkene legger opp å få deg til å handle mer enn planlagt.

- Det hender selvfølgelig at vi går tomt for noe før neste handledag, men det blir ingen svipptur i butikken for det. Mangler det brød, baker jeg mer. Har vi ikke melk, drikker vi vann. Kjøleskapet er ofte nesten helt tomt før neste handledag, og det bidrar til at svært lite går ut på dato og havner i søppelkassa, sier Sandmæl.

Bruk fryseren Matvarer som går ut på dato eller begynner å bli dårlige, kan du legge i fryseren til du får bruk for de. Skjær opp bananene når de begynner å bli brune, og ta de opp når du skal lage smoothie. Det samme gjelder bær som er på grensen til å bli dårlig: Rens jordbærene og kast de i fryseren. Til og med slappe urter kan du tilberede for nedfrysing. Osteskalken kan fint fryses og brukes til pizza. Tomater som begynner å bli slappe kan du lage tomatsaus av, og fryse til neste gang du skal lage pasta eller pizza.

Les også:
Derfor bør du flatpakke maten i fryseren

Coop overvåker handlekurven din

TØMMER KJØLESKAPET: DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl handler bare en gang i uken. Foto: DNB
TØMMER KJØLESKAPET: DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl handler bare en gang i uken. Foto: DNB Vis mer

Kokketrikset som gjør middagen raskere og enklere

GJENBRUK: Fyll restene fra gryteretten i en paprika, bak i ovn og du har en fin gjenbruksrett? Det er nesten bare fantasien som setter grenser, bare du har noe basiskunnskap om hva som kan brukes på nytt inne. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / DAGBLADET
GJENBRUK: Fyll restene fra gryteretten i en paprika, bak i ovn og du har en fin gjenbruksrett? Det er nesten bare fantasien som setter grenser, bare du har noe basiskunnskap om hva som kan brukes på nytt inne. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / DAGBLADET Vis mer