STUINGEN ER SERVERT: Yoshiko Arai på restauranten Hana no Mai tilbereder og serverer sumostuingetter de lokale, kunstens regler. Foto: Mari Bareksten
STUINGEN ER SERVERT: Yoshiko Arai på restauranten Hana no Mai tilbereder og serverer sumostuingetter de lokale, kunstens regler. Foto: Mari BarekstenVis mer

Spis som en sumobryter

Åtte boller ris og en boblende gryte full av proteiner. I området rundt Tokyos berømte sumobryterstadion kan du spise som en ekte sumobryter.

TOKYO (Dagbladet): – Jeg tror det holder med to boller ris til oss, sier guiden Nobuko Iwanami og fortsetter bestillingen på restauranten Hana no Mai.

I tillegg til ris bestiller hun to ulike versjoner av matretten chanko-nabe, eller sumostuing som det også blir kalt. Én med skalldyr og én med kylling.

Proteinrik mat

En sumobryter spiser denne retten to ganger daglig, og da er det selvfølgelig fint at den kan lages i ulike varianter. Både kraft og ingredienser varierer. Men en ting har sumostuingen til felles: Den er rik på både kalorier, proteiner og karbohydrater.

RITUALE: Sumobrytertradisjonen strekker seg minst 1500 år i Japan. Kampene var i utgangspunkt en del av et bønnerituale, og ble holdt i templene. I dag er utøverne superhelter. Foto: AFP PHOTO_JIJI PRESS 
RITUALE: Sumobrytertradisjonen strekker seg minst 1500 år i Japan. Kampene var i utgangspunkt en del av et bønnerituale, og ble holdt i templene. I dag er utøverne superhelter. Foto: AFP PHOTO_JIJI PRESS  Vis mer

To boller med kraft blir satt fremfor oss og servitøren Yoshiko Arai skrur på gassen under de to grytene. Rå ingredienser blir satt på et brett på bordet, de skal opp i gryten i en bestemt rekkefølge.

Det første som skal oppi er pastinakken, så følger purreløk, crabsticks, tofu, reddik, gulrøtter og løk etter. Så kål, shitakesopp og enokisopp. Til slutt sjømaten og kyllingen. Risen blir servert med et rått egg, og hadde vi virkelig spist som en sumobryter, hadde vi altså spist åtte boller ris i tillegg til stuingen.

Spis og sov

HELTER: Sumobryting er Japans nasjonalsport, og utøverne blir store helter. Bokstavelig talt - en sumobryter skal ha i seg minst 20 000 kalorier daglig. Foto: Mari Bareksten 
HELTER: Sumobryting er Japans nasjonalsport, og utøverne blir store helter. Bokstavelig talt - en sumobryter skal ha i seg minst 20 000 kalorier daglig. Foto: Mari Bareksten  Vis mer

For som mange idrettsutøvere, har også sumobryterne en diett de må følge. Men dette er dietten fra bakvendtland. En sumobryter må nemlig få i seg minst 20 000 kalorier daglig. Men de spiser bare to måltider: Lunsj og middag. Etter lunsj bærer det rett i seng, slik at kaloriene skal få fred og ro til å legge seg på kroppen.

– De fleste sumobrytere bor i såkalte staller her i bydelen Ryogoku. Der sover, spiser og trener de sammen mot mesterskapene, sier Nobuko.

Det er også i denne bydelen de fleste chanko-nabe-restaurantene ligger, og det er her man finner både sumobrytermuseet og den mest kjente stadion.

Seks turneringer

SUMOHOVEDSTADEN: I Tokyos bydel Ryogoku handler det meste om sumobryting. Her er de fleste chanko-nabe-restaurantene og den mest kjente stadion. Foto: Mari Bareksten  
SUMOHOVEDSTADEN: I Tokyos bydel Ryogoku handler det meste om sumobryting. Her er de fleste chanko-nabe-restaurantene og den mest kjente stadion. Foto: Mari Bareksten   Vis mer

I dag står stallene tomme. Det er turnering i byen Osaka, og alle sumobryterne er der. Det holdes seks turneringer i Japans nasjonalsport i året: Tre i Tokyo, én i Osaka, én i Nagoya og én i Kyushu. Hver turnering varer i femten dager.

Sporten går ut på at to sumobrytere, eller rikishi som de blir kalt, møtes i en rund ring for å bryte. Kort oppsummert vinner den som først klarer å presse den andre ut av ringen, eller får motstanderen til å berøre matta med en annen kroppsdel enn fotsålene.

Turneringens vinner blir den som har flest seire og færrest tap i løpet av de 15 dagene.

Det var en gang..

Japans nasjonalsport har dype røtter, og mens vi venter på at kjøttet og grønnsakene kokes, får vi en liten innføring i sumobrytingens historie.

– Japanerne startet med sumobryting for rundt 1500 år siden, og sporten har sine røtter i gamle ritualer knyttet til shinto-religionen, forklarer Nobuko.

– De aller første kampene ble dedikert til gudene med bønn om en rik avling, og kampene ble som regel holdt i templene. Selv i dag utføres mange av de gamle ritualene før hver kamp, som når de kaster salt over skuldrene sine. Salt er nemlig rensende. De holder hendene frem for å vise motstanderen at de ikke har våpen. Og så gjør de litt «rare» bevegelser med beina for å skremme bort onde ånder.

Mektig måltid

– Nok historie, nå er gryten klar, sier Nobuko og heller det rå egget over risen. Vi slurper i oss kraften og spiser det andre med pinner.

Både én og to bukseknapper må åpnes for å klare å komme til bunns i grytene.

– Nå er det bare å gjøre som sumobryterne: Ta seg en liten lur, og la kaloriene få jobbe, sier Nobuko.

EKSPERT: Guiden Nobuko Iwanami tar oss med inn i sumobryternes verden. – Etter et måltid chanko-nabe skal man legge seg og la kaloriene jobbe, sier hun. Foto: Mari Bareksten 
EKSPERT: Guiden Nobuko Iwanami tar oss med inn i sumobryternes verden. – Etter et måltid chanko-nabe skal man legge seg og la kaloriene jobbe, sier hun. Foto: Mari Bareksten  Vis mer