STJERNEMØTE:  Statholdergaarden lever stadig opp til sin Michelin-status. Robinson og Fredag valgte smaksmenyen og fikk et måltid som var perfekt dosert og nydelig komponert. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
STJERNEMØTE: Statholdergaarden lever stadig opp til sin Michelin-status. Robinson og Fredag valgte smaksmenyen og fikk et måltid som var perfekt dosert og nydelig komponert. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

Statholdergaarden: Bedre blir det ikke

En eneste lang serie smaksnytelser hos Bent Stiansen.

- Hva synes du? Kan man få for mye av en god ting?

Vårkvelden var kjølig og en sur vind virvlet opp støvet i Rådhusgata. Men det påvirket ikke humøret til verken Robinson eller Fredag, som var sprekkeferdige - av velbehag.

Serie nytelser Smaksmenyen til Statholdergaarden er ikke så stor i volum, til tross for at den består av hele elleve retter, samt aperitiffer og hvilerett.

Alt holder skyhøyt nivå, og det mest imponerende er kanskje hvordan maestro Stiansen og hans stab unngår smakskjedekollisjoner, som slike gigantmenyer har en lei tendens til å ende i.

Her får man en velkomponert serie nytelser som går rett på sanseapparatet og kjæler, pirrer, erter og leker med det.

Men nå lurte altså Robinson på en ting.

- Om man kan få for mye av en god ting? Fredag ristet på hodet.

- Det heter at det ikke finnes dumme spørsmål, men akkurat her er jeg usikker.

Koselig og storslagent Fire timer tidligere. Store, gode stoler, damask, krystall og stukkatur som er verd en reportasje i seg sjøl.

Men til tross for omgivelsene, klarer betjeningen å skape en riktig koselig stemning.

- En treretter fra à la carte-menyen, dagens meny - eller skal vi slå til og ta selveste smaksmenyen?

Robinsons spørsmål var retorisk. Når man først går på et sted som har fått Michelin-stjerne år etter år, er det like greit å la kjøkkenet vise hva det kan best.

REN NYTELSE:  Kamskjell fra Frøya er en av mange retter som skaper matminner hos Stiansen. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
REN NYTELSE: Kamskjell fra Frøya er en av mange retter som skaper matminner hos Stiansen. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Så det ble smaksmenyen med tilhørende vinmeny. Fredag gjorde et raskt overslag i hodet, og kom fram til at denne pakken for to ville beløpe seg til drøye seks tusen kroner.

- Mye penger, sa Fredag. - Men dyrt? Det vil vise seg.

Kveitecarpaccio og lakserulade  - For en åpning!

Fredag var begeistret over kveitecarpaccio med pepperrotkrem og estragon. Robinson var kanskje enda mer begeistret for neste rett, lakserulade med sjøkreps, shitakesopp, koriander og hvitløksemulsjon.

Tredje rett ut, kamskjell med steinsoppconsomme og svart trøffel, ble møtt av en viss skepsis. Den svindyre soppen kan lett dominere alt annet, og med en så delikat smak som kamskjell, fryktet både Robinson og Fredag at dette skulle gå galt.

Men uten grunn, skulle det vise seg.

- Perfekt dosert. Og nydelig komponert, sa Robinson.

- Som alt annet så langt, la Fredag til.

Kan sin vin Til de tre første rettene ble det servert henholdsvis en frisk Vinho verde av type Soalheiro, en mineralrik Riesling fra Pfalzregionen, og en sherrypreget Chardonnay fra Tournelle i Jura-distriktet.

Til de neste to rettene ble glassene fylt med sitruspreget Silvaner fra Rudolph May i Franken, og en Grüner Veltliner fra Weingut Knoll.

Frankenvinen passet utmerket til hvite, tyske asparges, så vidt grillet og servert med løyrom, reddik, poteter og beurre blanc, mens de østerrikske, lett syrlige dråpene matchet perfekt pannestekt piggvar med selleri - både høvlet og moset - og sprø grønne erter.

- Nå er det kanskje tid for å forlate det våte element, bemerket Fredag etter å ha nytt et stykke skrei med quinoa, bacon og en fløyelsmyk blåskjellveloté, servert med en Santenay fra Lequin-Colin. Ypperlig.

Skyhøy kvalitet Etter en hvilerett med yoghurt og earl grey-granité, var det klart for and, gravet bryst og røykt hjerte - og måltidets laveste punkt.

Men - alt er relativt - her betyr dette «lavmålet» uansett skyhøy kvalitet. Vinfølget, en Zinfandel fra Broc Cellars  i California, var det ingen ting å utsette på.

Et siste høydepunkt var smørmyk ytrefilet av kalv med jordskokk, spinat, løk og rosmarinsky. Ledsaget av et glass Le Trame, en småkompleks Chianti, var dette et verdig punktum.

Men det var ikke slutt. Nå fulgte fritert ost, hvit sjokolade med solbær, og helt til slutt: hasselnøttis med sitron, marengs og et morsomt innslag av dill.

Det var tid for oppsummering. Og spørsmålet om du kan få for mye av en god ting.

- Nei, sa Fredag. - Du kan aldri få for mye av en god ting. Full pakke hos Stiansen koster, men skaper minner en kan leve på lenge. Så får man heller spise nudelsuppe i noen uker.

PS: Nudler må ikke være kjipt, nå står folk i kø for å kjøpe dem! Her er tre gode oppskrifter på ramen

DYRT OG DEILIG:  Vil du spise michelinmat hos Bent Stiansen må du være forberedt på å punge ut. Måltidet er verdt hver eneste tusenlapp, mener våre anmeldere. Foto: NINA HANSEN
DYRT OG DEILIG: Vil du spise michelinmat hos Bent Stiansen må du være forberedt på å punge ut. Måltidet er verdt hver eneste tusenlapp, mener våre anmeldere. Foto: NINA HANSEN Vis mer