Stemningen stiger når de lokale heltene klatrer opp den 15 meter høye plattformen ved Rick's Cafe på Jamaica

Hver kveld strømmer turistene til øyas mest kjente bar.

• Flere reisesaker på  db.no/reise.

(Magasinet Reiselyst): - Hey, man - what's up?

Det er tidlig morgen på Seven Mile Beach, og de lokale strandløvene er allerede ute på jakt.

Med mindre du forskanser deg inne på et all inclusive-hotell, er de den typen du aller først kommer i kontakt med på Jamaica, og må forholde deg til hele tida.
 
Det er ingen grunn til å advare mot gutta som tråler stranda etter turistenes gunst i form av kjøpelyst for milde narkotiske stoffer, perlekjeder eller turer på sjø og land.

Men det er greit å vite om dem.

Et effektivt «No thanks, respect man!» etterfulgt av knyttnevehilsen, er som et magiske koder for få gå uforstyrret videre og nyte strandlivet i ro og mak.

Lykken er en strand På 70-tallet var fiskerlandsbyen Negril på Jamaicas vesttupp hippienes lekegrind. Med palmesus, bølgeskvulp og rytmisk reggae ble Seven Mile Beach raskt et legendarisk reisemål.
 
Tidene har endret seg, men hippienes gamle favoritt byr fortsatt på mye av det gode, gamle.

Hotellene er mange, men ingen ruver mye høyere enn kokspalmenes topper.

Nå er den én mil lange stranda et yndet feriested også for charterturister.

Stranda er åpen for alle, og tilbudene varierer fra dykketurer til strandvolleyball.
 
Rød stripe - På tide med dagens første, gliser John Gemmell, og åpner en duggfrisk flaske med Red Stripe.

Den lokalproduserte ølen er verdenskjent for sin runde flaske og røde stripe.

Kanadieren har inntatt hvileposisjon i strandkanten sammen med kona Heidi. Duoen fra Toronto vifter rutinert unna et par selgere før de tar fatt på slaraffenlivet.

- Negril er rustikk og sjarmerende, akkurat som det har vært hele tida, mener Heidi Gemmell.

- Jeg var her første gang for 40 år siden. Da hadde jeg ikke råd til å bo på skikkelig hotell. Nå reiser vi hit hvert andre år og koser oss skikkelig, sier hun, og legger til at ikke alt er som før:

- Vi er blitt voksne. Kanskje gjelder det også Negril. På en god måte.

Sukker og slaver Christofer Columbus hadde gull i sikte da han første gang kastet sine øyne på øya i 1494.

Jamaica var den gang kjent som Xaymaca, arawak for «landet av trær og vann».

STUP OG SUP: Rick's Café lengst vest i Negril er Jamaicas mest kjente bar. Hundrevis av turister kommer til stedet for å se på de modige klippestuperne, nyte en kald drink og oppleve den berømte solnedgangen. En turistfelle det er verdt å tråkke i. Foto: RUNAR LARSEN
SEVEN MILE BEACH: Den er én mil lang, og byr på alt fra enkle strandbarer til luksushotell. Langs Seven Mile Beach finnes det noe for alle. Foto: RUNAR LARSEN
SISTE FINPUSS: Ede Brown trives best inne i snekkerboden sin på Seven Mile Beach. Her gjør han siste finpuss på skulpturen som selger best: Rastamannen. Foto: RUNAR LARSEN
RESPECT, MAN: Bob Marley ble født i Nine Mile Village, og den lille landsbyen langt utenfor allfarvei oppe i fjellene har i dag mausoleum og museum for Jamaicas store sønn. Foto: RUNAR LARSEN
STRANDPARADIS: Negril og Seven Mile Beach var en gang hippienes favoritt. I dag lokker stranda både charterturister, rastafarianere og badenymfer. Men stemningen er fortsatt avslappende. Foto: RUNAR LARSEN
NATURPERLE: De fleste reiser til Jamaica på grunn av øyas flotte strender, men det frodige innlandet byr også på naturskjønne høydepunkt. Her fra et naturlig badeland i YS Falls. Foto: RUNAR LARSEN
GODBITER:Jerk-kylling er ikke spesielt delikat, men den populære retten er særdeles smakfull. Red Stripe er obligatorisk tilbehør. Foto: RUNAR LARSEN
BARE BAMBUS: Elverafting på bambusflåter ned Martha Brae-elva er herlig avslappende. Foto: RUNAR LARSEN
ALDRI LEI: Heidi og John Gemmell reiser til Jamaica hvert andre år. - Perfekt for strandferie, mener det kanadiske ekteparet som besøkte øya for første gang for 40 år siden. Foto: RUNAR LARSEN
RASTABESØK: Rastafari Indigenous Village utenfor Montego Bay er et must for alle som vil verne om rastafarianernes verdier. Det er nemlig langt mer enn dreads, cannabis og reggae. Foto: RUNAR LARSEN

Den spanske interessen visnet fort da gulljakten ble resultatløs, men en strategisk beliggenhet midt i Karibia gjorde at de koloniserte øya som i praksis fungerte som mellomstasjon og base på vei til mer inntektsbringende steder.

Det var derfor lite motstand å spore da britene angrep i 1655.

Som britisk koloni ble Jamaica et sentrum for slavehandelen, hvor spesielt sukkerrørproduksjon var arena for tvangsarbeid og nådeløs utnytting av mennesker sendt med skip fra Afrika.

Fram til slavehandel ble forbudt i 1807, hadde over en halv million afrikanske slaver ankommet Jamaica, og i dag har over 90 prosent av innbyggerne afrikansk opprinnelse.

Det nye gullet Geografisk er øya som et paradis. Sosialt har det vært en del skjær i sjøen.

Turisme er likevel ikke noe nytt på Jamaica, og som utviklingsland har inntekten fra tilreisende solslikkere vært gull verdt i over 100 år.

Landet som ble uavhengig i 1962 er knapt større enn Rogaland fylke, men har alt fra høye fjell til lange strender.

Det er strandliv som lokker de aller fleste, og kort reisetid fra amerikanske storbyer som halvannen time fra Miami og fire timer fra New York, gjør den solsikre engelskspråklige øya svært populær om vinteren.

Det er fort gjort å tilbringe alle feriedagene i ro og mak ute på Jamaicas solrike vestkant.

For mange tilreisende handler opplevelsen i stor grad om den utømmelige baren og slappe dager under sola inne i hotellets fasiliteter hvor alt er inkludert.

Men det virker helt meningsløst å reise til Jamaica uten å se seg om.

Krokodillesafari Mange vil hevde at det frodige innlandet er Jamaicas beste side.

Her får du alt fra spennende krokodillesafari på Black River og luftige fjellturer til Bob Marleys fødested i Nine Mile Village, til øyas mange naturlige badeland i form av fosser og elver.

Lei gjerne en sjåfør for en dag eller to, men sørg for at premissene for turen er avtalt på forhånd.

Det perfekte stupet Rekker du tilbake til Negril før solnedgang, er det bare å sette kursen mot Rick's Cafe, Jamaicas mest kjente bar.

Etter at orkanen Ivan blåste hele stedet på sjøen i 2004, ble Rick's bygget opp igjen. Større, sterkere, og stadig mer populært:

Hver kveld kommer busslaster med turister langveisfra til baren.

STUP OG SUP: Rick's Café lengst vest i Negril er Jamaicas mest kjente bar. Hundrevis av turister kommer til stedet for å se på de modige klippestuperne, nyte en kald drink og oppleve den berømte solnedgangen. En turistfelle det er verdt å tråkke i. Foto: RUNAR LARSEN
STUP OG SUP: Rick's Café lengst vest i Negril er Jamaicas mest kjente bar. Hundrevis av turister kommer til stedet for å se på de modige klippestuperne, nyte en kald drink og oppleve den berømte solnedgangen. En turistfelle det er verdt å tråkke i. Foto: RUNAR LARSEN Vis mer

De tøffeste turistene hopper i havet fra avsatser mange meter over sjøen. Men det er akrobatiske klippehoppere fra Jamaica som er de store stjernene.

Når de lokale heltene klatrer til topps på den 15 meter høye plattformen hevet over det amfiliknende stedet, stiger stemningen. En saltomortale etterfulgt av et perfekt stup utløser begeistret applaus.

Det samme gjør solnedgangen.

Marley lever Samtidig deler øyas store sønn sine visdomsord gjennom lydanlegget.

Bob Marley har vært død i 35 år, men den legendariske reggaeartistens musikk lever i beste velgående.

Dette er det essensielle lydsporet til alt fra sorg til glede på Jamaica:

«One love, one heart. Let's get together and feel all right».

Yah, man!