TAMPERE BY NIGHT: Den finske industribyen Tampere var én av de første i Europa som fikk elektriske lys, og var lenge en av de viktigste industribyene i Norden. Alle foto: HÅKON EIKESDAL
TAMPERE BY NIGHT: Den finske industribyen Tampere var én av de første i Europa som fikk elektriske lys, og var lenge en av de viktigste industribyene i Norden. Alle foto: HÅKON EIKESDALVis mer

Storby der dine reisevante venner garantert ikke har vært

Museer, butikker og spisesteder bak fabrikkveggene.

Den finske innlandsbyen Tampere og den gamle bomullsfabrikken Finlayson var blant de første stedene i Europa som fikk elektrisk lys.

Den første lyspæra ble tent i det som i dag er kombinert bar, bryggerhus og restaurant Plevna, som kan skilte med 13 ølsorter, tre sorter cider og hjemmelaget snaps med tjære, peanøtt eller salmiakk.

Og hjemmelagde lammepølser.

Det er her vi havner etter å ha landet seint og sultne på Tampere lufthavn.

Inne i byen lyses hovedgata opp av tusenvis av lyspærer, skapt om til dyr og figurer, og over fossen ved de gamle fabrikklokalene ligger frostrøyken.

DESIGNKOLLEKTIV: Anni Jokinen selger egen design sammen med tre andre i det gamle stallområdet.
DESIGNKOLLEKTIV: Anni Jokinen selger egen design sammen med tre andre i det gamle stallområdet. Vis mer

Byens gamle papirfabrikk spyr ut hvit røyk som bomull mot mørk himmel, og skaper en trolsk stemning.

De andre fabrikkpipene står stille som skulpturer i kulda. Inne på Plevna er pølsene varme og ølen kald.

I mange år var Tampere Finlands største og viktigste industriby, med tekstil- og papirindustri som de viktigste næringsveiene.

I dag er byen mer kjent for tango og teater, med teaterfestival i august og tangofestival i september.

Det gamle industriområdet og de røde teglsteinsgårdene ved kanalen har fått nytt liv, og huser i dag restauranter, museer, butikker og gallerier.

HISTORISK: Den gamle bomullsfabrikken huser i dag restauranter, butikker og kino.
HISTORISK: Den gamle bomullsfabrikken huser i dag restauranter, butikker og kino. Vis mer

En midtukekveld er det likevel fredelig i det som i dag kalles gamlebyen.

Tilbake neste morgen er noe av det første vi ser en diger tøffel.

En tøffel som ser ut som alle tøflers mor.

Den viser vei inn i en nydelig liten butikk som gjør at du får lyst å kjøpe tøfler i julegave til alle du kjenner

- Disse tøflene har vært håndlaget i Finland i åtti år, og er veldig berømte, forteller Linda Huhtinen, og viser fram store og små rutete ulltøfler med eller uten hvite dusker på.

ALLE TØFLERS MOR: Reinokappa er finske, håndlagde tøfler for store og små.
ALLE TØFLERS MOR: Reinokappa er finske, håndlagde tøfler for store og små. Vis mer

 Om du ikke visste at de var finske, og finnenes stolthet, så har du garantert sett dem før.

Den eldste butikken i byen er den originale Finlayson-butikken fra 1921, som har bevart store deler av det gamle interiøret fra fabrikkens storhetstid på 1800-tallet.

Mens bomullen i gamle dager ble spunnet, vevd og sydd i fabrikken, blir den i dag produsert i utlandet. Men merket har bestått.

- Vi har egne designere som tegner for oss. Nå har vi begynt å produsere noen av de gamle mønstrene fra femti- og sekstitallet om igjen, og de er veldig populære, sier Anne Lundén, som har jobbet på Finlayson i ti år.

I hyllene er håndklær og sengetøy sirlig sortert etter farge og mønster, og det 190 år gamle merket er fortsatt å få kjøpt i flere land.

FINLANDS MASKOTT: Finlayson produserer ikke bomull i Tampere, men det selges fortsatt finsk design.
FINLANDS MASKOTT: Finlayson produserer ikke bomull i Tampere, men det selges fortsatt finsk design. Vis mer

Og selvsagt har de sengetøy med Finlands nasjonalsymbol, Mummitrollet på.

Han har for øvrig også et eget museum i byen, Moominvalley.

Tampere har mange museer.

Spionmuseet er et av de eneste i sitt slag, og her kan du lære om både Mata Hari og Arne Treholt - og teste deg selv om du er en ekte spion.

I lokalene til den tidligere tungindustribedriften Tampella er det utstillinger og museer i flere etasjer, blant annet skomuseet.

SÆRE GAVER: Hjemmelagde fristelser fra den lille sjokoladebutikken i Tallipiha.
SÆRE GAVER: Hjemmelagde fristelser fra den lille sjokoladebutikken i Tallipiha. Vis mer

Her kan du le deg skakk over åttitallets motesko, eller studere hvordan moten kopierer seg selv med ujevne mellomrom.

Selv fant jeg en kopi av mine egne støvletter, bare 110 år eldre.

Ungene vil sannsynligvis elske det lille leketøysmuseet ved siden av skoene, med alt fra gyngehester til tidsriktige åttitallsroboter.

Det aller mest spesielle ved de gamle fabrikklokalene er likevel stallen.

For like bak de voldsomme industrilokalene bodde arbeiderne, det vil si de mest betrodde som stallmesteren, vaktmannen og hovedkelneren, i små trehus rundt stallen.

- Alt skulle egentlig rives på 1970-tallet, men ble reddet av en rekke privatpersoner som tok over området. De spurte besteforeldrene sine om hjelp, og restaurerte husene etter gammel byggeskikk, foreteller kaféeier Susanna Laine.

På veggen i gangen henger et bilde av fabrikkeier Von Nottbeck og kona, som tok over fabrikken etter James Finlayson, skotten som tok med seg den industrielle revolusjon til Finland.

I dag lukter det nystekte kanelboller i det gamle huset.

Inne i kafeen står tre hvitegamle kakkelovner, og vitner om at sjåføren som bodde her fra huset ble bygd i 1860, var en viktig mann.

I et av de andre små trehusene har fire unge kunstnere skapt sin egen butikk hvor de selger håndlagde smykker og vesker og pynteting.

- Disse smykkene er laget av gamle sølvskjeer. Selv lager jeg vesker av gamle møbelstoffer. Alt her inne er håndlaget, forteller Anni Jokinen, som også selger tingene sine i enkelte designbutikker i Finland og på nettet.

Sjokoladen i nabohuset er håndlaget i Iittala i Finland, og kommer i de underligste farger og fasonger.

På interiørbutikken Villa Harmonie har nissene inntatt lokalet sammen med noen store, tjukke, rosa julegriser.

Her får du kjøpt egen julesåpe til saunaen, eller hjemmelaget gløgg av «prima kvalitet».

I helgene er det også liv i de små markedsbodene som står ute på stallplassen, hvor det for hundre år siden var både hester og hestemøkk.

- Jeg er veldig heldig som får være her. Heldigvis klarte noen å bevare området. På syttitallet skulle jo alt rives, det ville vært fryktelig trist om denne delen av historien ble borte, sier Susanna Laine.

gro@dagbladet.no