VISER FORSKJELLER: Ved brystkreft viser de nasjonale kvalitetsregistrene stor forskjeller i hvor mange som får rekonstruert brystet samtidig med at det fjernes kirurgisk ved brystkreft. Foto: NTB Scanpix.
VISER FORSKJELLER: Ved brystkreft viser de nasjonale kvalitetsregistrene stor forskjeller i hvor mange som får rekonstruert brystet samtidig med at det fjernes kirurgisk ved brystkreft. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Nye resultater medisinske kvalitetsregistre

Store forskjeller ved brystkreftbehandlingen

I snitt får bare 34 prosent av pasientene som må fjerne brystet, nytt bryst samtidig.

Tirsdag ble resultatene for nasjonale medisinske kvalitetsregistrene lagt fram på Kreftforeningens vitensenter i Oslo. Helseminister Bent Høie åpnet arrangementet.

- Vi ser at kvalitetsregistrene hvert år bidrar til forbedring i kvaliteten på helsetjenestene. Fagfolk er opptatt av å gjøre en god jobb. Ved å gi fagfolk kunnskap om egen tjeneste, vil dette føre til forbedringer, sier Høie.

Totalt er det 53 slike nasjonale kvalitetsregistre. Dette er registre som samler informasjon om kvalitet og ulikheter i behandlingen ved sykehusene i Norge.

Store forskjeller ved brystkreftbehandling

Prostatakreft og brystkreft er de kreftformene som rammer flest nordmenn. 3 589 kvinner fikk brystkreft i 2017. Ved brystkreft ble det i 2017 foretatt 412 operasjoner med kirurgisk fjerning av bryst (mastektomi).

I fjor ble det samlet foretatt primær rekonstruksjon hos bare 34 prosent av pasientene. Ved en primær rekonstruksjon fjerner kirurgene brystet og gjør en rekonstruksjon i samme operasjon.

Et mål fra den europeiske foreningen for brystkreft-spesialister, EUSOMA, er at ved minst 40 prosent av operasjonene skal det foretas primær rekonstruksjon av bryst.

Det er også store forskjeller - andelen varierer mellom 9 prosent ved Stavanger universitetssjukehus og 61 prosent ved Sykehuset Telemark, Skien.

STORE FORSKJELLER: Andelen som får primær rekonstruksjon ved kirurgsk fjerning av bryst. Kilde: Kreftregisteret
STORE FORSKJELLER: Andelen som får primær rekonstruksjon ved kirurgsk fjerning av bryst. Kilde: Kreftregisteret Vis mer

Norsk bryst cancer gruppe (NBCG) har forsøkt å få svar på hvorfor det er slike forskjeller i Norge, men det er vanskelig å få entydige svar på dette. De skriver i en e-post til Dagbladet at dette er noe de vil følges opp videre i fagmiljøet og overvåkes videre i de kommende årsrapporter.

Ny forskrift

Bent Høie mener kvalitetsregistrene bidrar til bedre helsetjeneste og trekker fram at data fra Norsk hjerneslagregister viser at 10 av 11 indikatorer har høyere måloppnåelse i 2017 enn i 2016. Data fra Norsk hjerteinfarktregister viser at 8 av 10 kvalitetsindikatorer har høyere måloppnåelse i 2017 enn året før.

Men bare 24 av de 53 registrene har en dekningsgrad på minst 80 prosent. Høie ønsker at flere pasienter blir registrert i de aktuelle kvalitetsregistrene.

I dag sender regjeringen en forskrift på høring som foreslår at helsepersonell får plikt til å melde data til kvalitetsregistre med nasjonal status.

- Hvordan skal helsepersonell få tid til å registrere data i en travel hverdag?

- Dette er etter min oppfatning en del av det pasientrettete arbeidet. At det krever tid, er ingen unnskyldning, svarer Høie.

I tillegg til «pisken» vil regjeringen samtidig innføre en «gulrot», ved at sykehusene vil få en refusjon på 200 kroner per innregistrerte pasient. Dette er et toårig forsøksprosjekt med 12 utvalgte nasjonale registre

NY FORSKRIFT: I dag sender helseminister Bent Høie ut en ny forskrift på høring - helsepersonell skal nå få en plikt til å registrere pasientdata i de nasjonale kvalitetsregistrene. Foto: Jorun Gaarder
NY FORSKRIFT: I dag sender helseminister Bent Høie ut en ny forskrift på høring - helsepersonell skal nå få en plikt til å registrere pasientdata i de nasjonale kvalitetsregistrene. Foto: Jorun Gaarder Vis mer

Færre behandles for prostatakreft

4 983 norske menn fikk prostatakreft i 2017.

- Pasienter med lavrisiko-prostatakreft har ingen dokumentert effekt av behandling, bare bivirkninger, sier Erik Skaaheim Haug, leder for Prostatakreftregisteret og urolog ved Sykehuset i Vestfold til Dagbladet.

Ved prostatakreft er det nå flere som får mer skånsom behandling, viser kvalitetsindikatoren.

9 prosent av pasientene med en lav-risiko prostatakreft får nå kurativ, radikal behandling, viser rapporten fra Prostatakreftregisteret. Målet er at denne andelen skal være under 20 prosent. Av pasientene med høyrisikoprostatakreft får 72 prosent radikal behandling – målet er en andel på over 70 prosent.

- For mange prostatakreftpasienter kan ofte den beste behandlingen være å unngå omfattende operasjoner. Prostatakreft er i stor grad en sykdom man dør med, og ikke av, og for en del pasienter vil behandlingen i seg selv gi større plager og skader enn selve kreftsykdommen, sier Haug.

Vanlige bivirkninger

Inkontinens og sviktende ereksjon er vanlige bivirkninger av behandlingen mot prostatakreft. Samlet sett er mindre enn 50 prosent av pasientene seksuelt aktive etter en prostatakreft-operasjon. 10-15 prosent har urinlekkasje.

1 av 4 av pasientene har en lavrisiko prostatakreft som kan egne seg for aktiv overvåkning. Cirka 50 prosent har en prostatakreft med høyere risiko.

- Er du over 70 år, er det større sannsynlighet for at du har prostatakreft enn at du ikke har det, sier Haug.

Cirka 1000 menn dør årlig av prostatakreft. Median overlevelse er på 15 år. 50 prosent av dem som er registrert døde av prostatakreft er over 83 år.

- Målt i overlevelse er prostatakreft den minst dødelige kreftsykdommen, nesten 100 prosent er i live fem år etter diagnosen, sier Haug.