FRAMTIDAS MAT: Bli ikke forbauset dersom en del av maten din om noen år kommer fra drivhus som dette. Det første bygges i Sverige. Linköping, som er Sveriges sjuende største tettsted, gjør seg klar til å ta imot nykomlingen. Illustrasjon:PLANTAGON/SWECO
FRAMTIDAS MAT: Bli ikke forbauset dersom en del av maten din om noen år kommer fra drivhus som dette. Det første bygges i Sverige. Linköping, som er Sveriges sjuende største tettsted, gjør seg klar til å ta imot nykomlingen. Illustrasjon:PLANTAGON/SWECOVis mer

Svenskene bygger «kålskraper»

Høyhus for kontorer og kålproduksjon. Kan være aktuelt for Norge også.

• Flere matsaker på db.no/mat
Det er høyt, med buet glassfasade og minner ikke mye om et drivhus. Men bak fasaden skal det dyrkes dag og natt, hele året.  

Om du trodde «kålskraper» var en spøk, må du tro om igjen. Verdens første høyhus for innendørs dyrking kommer i Linköping i Östergötland, rundt 40 mil fra norskegrensa.

- Vi håper å kunne starte byggearbeidet rett over nyttår, sier Carin Balfe-Arbman, kommunikasjonsansvarlig i selskapet Plantagon.

Plantagon har spesialisert seg på teknologi for dyrking av mat i storbyer og står sammen med firmaet Sweco bak det vertikale drivhuset.
 
Trang fødsel Prosjektet har vært omtalt lenge og høstet priser - uten at noe har skjedd. Det første spadetaket ble tatt allerede i februar 2012. Siden har byråkratiet malt.

Nå er det altså gitt klarsignal og byggeperioden er beregnet til litt over et år.

Høyhuset i Linköping bygges i nærheten av det regionale energiselskapet, Tekniska Verken, og vil etter planen bruke overskuddsvarme derfra. Tekniska Verken vil på sin side bruke avfall fra drivhuset til å lage biogass. 

Balfe-Arbman regner med å installere seg selv mellom kålplantene. Høyhuset er også et eiendomsprosjekt, med plass til kontorer.

Hovedkontoret til Plantagon skal inn. Det samme gjelder selskaper som driver med forskning og utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi håper at dette kan bli et internasjonalt forretningssenter for selskaper som arbeider med mat for framtida, sier Carin Balfe Arbman.

Huset blir et utstillingsvindu for resten av verden. Selskapets mål er å bli best i verden på smarte matvaresystemer for byer.

- For å komme dit, tror vi at vi må bidra til å finansiere de første prosjektene, helt eller delvis, sier Balfe-Arbman.

Også i Norge finnes selskaper med liknende visjoner. Et av dem er selskapet Biogrid, som neste år regner med å kunne tilby intelligent programvare for innendørs dyrking av grønnsaker.

Finansiere kålen Utleienntektene vil forhåpentlig finansiere grønnsakproduksjonen, som i første omgang vil begrense seg til den kinesiske kålsorten pak choy. 

LYS: Lite fotavtrykk,mye sol og naturlig lys. Det er tanken bak det vertikale drivhuset. Her en av modellene Plantagon har lansert. Det vertikale gårdsbruket kombinerer kontorutleie og grønnsakdyrking. Foto: SWECO/PLANTAGON
LYS: Lite fotavtrykk,mye sol og naturlig lys. Det er tanken bak det vertikale drivhuset. Her en av modellene Plantagon har lansert. Det vertikale gårdsbruket kombinerer kontorutleie og grønnsakdyrking. Foto: SWECO/PLANTAGON Vis mer

Hvorfor akkurat en kinesisk kål, forklarer selskapet slik: Pak choy konkurrerer ikke med produksjonen til lokale bønder. Pak choy er dessuten en grønnsak som er godt kjent for de mange asiatiske besøkende man regner med vil komme på befaring.

Plantagon starter i Sverige, hvor hovedkontoret ligger, med er også etablert Asia og Nord-Amerika.

De asiatiske landene har med sin befolkningstetthet og mangel på jordbruksarealer vært tidlig ute med vertikalt landbruk.

Blant de 2-300 vertikale gårdene som finnes i verden, ligger de fleste i Japan og Kina.

Oppfinneren  i Oppdal Mannen bak ideen er en svenske som har gjort nordmann av seg. Han gleder seg over at det går mot byggestart.

-Det er «kul» når ting går framover, sier Åke Olsson, som de siste ti årene har bodd på Oppdal med sin svenske kone Barbara.

Olsson har bakgrunn både som gartner, anleggsarbeider, smed, mekaniker og bonde og var en av Sveriges ledende småskalaprodusenter av økologiske grønnsaker og urter.

Etter å ha vært med på utviklingen noen år, inngikk han en royaltyavtale som trer i kraft når grønnsakproduksjonen kommer i gang.

Han liker sin tilbaketrukne posisjon og vil ha minst mulig oppmerksomhet rundt egen person.

- Det er oppfinnelsen som er viktig, ikke oppfinneren. Ideen er å hjelpe kommende generasjoner.

Drivhuset vil stå for noe av matproduksjonen, lette på trykket i verdens storbyer når befolkningen øker og trenger mat.

Noe for Norge Olsson mener det vertikale drivhuset kan være aktuelt for flere norske storbyer.

LAG PÅ LAG: Slik skal kål og kontorer dele plassen. Grønnsakene ytterst, etasje for etasje, kontorene innenfor. Foto: PLANTAGON/SWECO
LAG PÅ LAG: Slik skal kål og kontorer dele plassen. Grønnsakene ytterst, etasje for etasje, kontorene innenfor. Foto: PLANTAGON/SWECO Vis mer

- Drivhuset vil sørge for kortreist mat. Det vil byene trenge. Om det blir bygd noe er opp til Norge, sier han.
 

Olsson samarbeider med Plantagon, men har valgt å ikke eie eller sitte i styret.

- Jeg er oppfinner, ikke forretningmann, sier han til Dagbladet.

Plantagon og teknikkrådgiver-selskapet Sweco har utviklet konseptet fra 2008. Sammen har de presentert ulike arkitektoniske utforminger, mange i rene science fiction-stil.

Evig kretsløp
«Kålskraperen» får et evig kretsløp hvor høsting og dyrking skjer kontinuerlig. Et transportbånd med tusenvis av planter vil gå i spiral oppover.

Båndet vil gi plantene mer lys etter hvert som de vokser. Slik får grønnsakene det de trenger til rett tid.  Vann, varme og energi vil sirkulere i et lukket system, mens den buede glassfasaden vil ta inn solenergi.

Når sola ikke skinner, vil ledlys i riktig farge og bølgelengde ta over.

Når plantene når toppen, skilles de ferdige grønnsakene ut til høsting, mens nye potter lastes inn nedenfra. 

I drivhuset vil du ikke finne så mye som en skje med jord.

Hele dyrkingen baseres på hydroponi, det vil si at næringen gis flytende, rett til røttene.

Kålen skal dyrkes i en blanding av næringsløsning og pimpstein.

Nødvendig Ifølge FN vil 80 prosent av verdens befolkning bo i by i 2050.  Hvor de skal få maten fra er en utfordring. Allerede i dag er 80 prosent av verdens dyrkbare mark i bruk.

Dyrker du inne, kan du gi blaffen i kulde, vind og regn. Du har også bedre kontroll på sykdommer. 

Skjer matproduksjonen i byen, spares miljøet for forurensende transport.

I England har et underjordisk gårdsbruk etablert seg i gamle bomberom og tunneler under London. Der dyrkes urter og salater som bare fire timer etter innhøsting er spiseklare i storbyen.

FØRST UT: Slik så det ut i Linköping da første spadetak ble tatt februar for snart tre år siden Fra venstre Paul Lindvall, ordfører i Linköping, Hans Hassle, administrerende direktør i Plantagon og Anders Jonsson, administrerende direktør i Tekniska Verken. De så dengang for seg at byggingen skulle komme raskt i gang  Nå skjer det endelig. Foto: TOMMY
HVITFELDT/PLANTAGON
FØRST UT: Slik så det ut i Linköping da første spadetak ble tatt februar for snart tre år siden Fra venstre Paul Lindvall, ordfører i Linköping, Hans Hassle, administrerende direktør i Plantagon og Anders Jonsson, administrerende direktør i Tekniska Verken. De så dengang for seg at byggingen skulle komme raskt i gang Nå skjer det endelig. Foto: TOMMY HVITFELDT/PLANTAGON Vis mer

Smaken skal ikke ligge tilbake for grønnsaker og urter dyrket på tradisjonelt vis. Mange mener at innendørs jordbruk både gir renere, tryggere og sunnere mat.

Lisens til å dyrke Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har i flere tiår eksperimentert med innendørs jordbruk og allerede høstet sine første salater i verdensrommet. 

På bakken er det kappløp mellom en rekke firmaer som vil ha sin del av kaka. Å dyrke innendørs kan blir stort.

Plantagon og Sweco håper å la andre dyrke grønnsaker med deres teknologi og arkitektur. På lisens. Det vil kunne gi gode penger i kassa.

Allerede nå planlegges kombinerte kontor og drivhus i USA, Singapore og Kina, mens Barcelona, Stuttgart og Helsingborg sirkler rundt og vurderer prosjektet.

TESTER: Vinteren 2012/2013 ble det dyrket to testavlinger under de samme vilkår som i den vertikale drivhus. Resultatene har vært lovende. Foto: PLANTAGON/SWECO
TESTER: Vinteren 2012/2013 ble det dyrket to testavlinger under de samme vilkår som i den vertikale drivhus. Resultatene har vært lovende. Foto: PLANTAGON/SWECO Vis mer