BEDRE HJEMME: Zari Kalivash (t.v.) og Mona Granli (t.h.) er fornøyde med å ha fått datteren Sara Nicole Andersen (18) og sønnen Lars Petter Granli (20) tilbake fra TVNorge-serien «Gullungene» med bedre økonomisk sans og mer initiativ. 
Foto: Lars Eivind Bones
BEDRE HJEMME: Zari Kalivash (t.v.) og Mona Granli (t.h.) er fornøyde med å ha fått datteren Sara Nicole Andersen (18) og sønnen Lars Petter Granli (20) tilbake fra TVNorge-serien «Gullungene» med bedre økonomisk sans og mer initiativ. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Ta grep om «glasurbarna»

Foreldre som stiller krav får lykkelige barn. Her er seks gode råd.

Den såkalte glasurgenerasjonen er selvopptatte, bidrar ikke hjemme og er vanskelige å håndtere i arbeidslivet, ifølge mytene. Men ekspertene mener de ikke alltid stemmer.

- Det er en grunn til at det finnes slike begreper som «glasurgenerasjonen», selv om jeg ikke er enig i et skremmebilde av en hel generasjon. Men det er noen som flipper ut. Noen ganger er det svikt i systemet som har skylda, andre ganger er det dumsnille foreldre, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Dette begrepet, eller andre som «generasjon meg» eller «divagenerasjonen», blir brukt om dem som er født mellom 1980 og 2000. Mange av dem er på vei ut i studie- eller arbeidslivet i dag.

Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, kaller det for «tiltaksgenerasjonen».

- De er vant til å få ting lagt i hendene. De er flinke og selvstendige, men er samtidig vant til en ramme rundt det de gjør. De forutsetter at det er en meny de kan plukke fra, sier han.

Han ser blant studentene han selv underviser at tendensen bare øker.

- Er bortskjemt Lars Petter Granli (20) merket hvor greit han hadde det hjemme etter at han deltok i den kommende TVNorge-serien «Gullungene».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med Sara Nicole Andersen (18) og fire andre fikk han en pangstart på voksenlivet i TV-serien. Fra å bo hjemme hos foreldrene og få alt betalt, har de måttet styre økonomien selv, og jobbe fulle dager i stadig nye yrker. Hele veien har foreldrene vurdert innsatsen deres.

Lars Petter synes ikke det er noe problem å bli en representant for «glasurgenerasjonen».

—Det er et samfunnsproblem, og alle har det jo sånn. Hvis noen mener at jeg er bortskjemt, sier jeg: Ja, er ikke du? Mange trenger ikke å gjøre så mye selv hjemme, sier han.

—Sånn er det i 2011, sier Sara.

Forandret seg Begge mener de har forandret seg mye etter å ha vært med i serien. Sara har nå fått seg en fast deltidsjobb. Tidligere ble mange byturer, klær og sminke finansiert av mamma.

Hun har begynt å spare, og lært seg å drive sin egen økonomi. Men det beste er at hun har blitt fokusert på hva hun vil gjøre videre, sier mamma Zari Kalivash (35).

—Jeg har lært meg å tenke logisk om penger. Jeg ble også inspirert til å begynne å jobbe i omsorgsbolig etter en av jobbene i serien, sier Sara.

Dropper ut Ulvund mener en grunn til at ungdommer i 20-åra blir boende hjemme hos foreldrene, er at de ikke finner seg til rette i skolesystemet. Tallene viser også at frafallet fra videregående skole holder seg høyt; nesten 1 av 5 slutter underveis, ifølge SSB.

- Det er et problem at yrkesutdanningen her i landet er blitt så teoretisk, som fører til at mange ikke får fullført videregående skole. Blant dem som sitter med PCen hele natta og lever på foreldrene, tror jeg det er et fåtall som har valgt det frivillig, sier han.

Å få mye penger hos foreldrene er også et kjennetegn på denne generasjonen.

- Å gi ungdom tilgang på mer lommepenger enn til normalt forbruk, er skadelig. Da øker de forbruket, og du reduserer sjansen for at de vil klare seg på egen hånd med det de tjener selv, sier Ulvund.

- Viktigere for foreldrene Men er de som starter i arbeidslivet i dag mer kravstore og selvsentrerte enn tidligere? Ikke ifølge forskningen, sier Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI. Han viser til en amerikansk studie publisert i Journal of Management, som tar for seg verdier hos arbeidstakere.

- Det er fremdeles det samme som er viktig på tvers av både generasjoner og kulturer, nemlig å ha en jobb der man får mulighet til å bidra og til å bruke og å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter. Det er mye viktigere enn lønnsnivå, sier han.

Det er opplagt at det blir forskjeller hos generasjoner med ulike livsvilkår, mener Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved BI.

- Det er bare å se på hvor forskjellig man selv er fra besteforeldrene. Men det er ikke like lett å si hva disse forskjellene betyr i praksis i arbeidslivet. Det må ses i sammenheng med forventninger til livsstil og økonomi, og at det er helt andre krav til kompetanse enn før. Generasjonsforskjellen betyr nok mye mer for foreldrene enn for arbeidsgiverne, sier han.

Bjørnetjeneste Tone Strømøy, høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo, mener man gjør barna en bjørnetjeneste hvis man ikke stiller krav.

- Det er flere årsaker til det, men en er at foreldrene er usikre. De har travle hverdager og mye dårlig samvittighet for barna, slik at de strekker seg langt og kanskje ikke klarer å si nei. Å kjøpe seg ut av konflikter er også en lettvint måte å løse dem på, sier Strømøy.

—Er «curlingforelder» Lars Petter har begynt å ta opp fag fra videregående, og går på jobbsøkerkurs. Tidligere ble det mange lange netter foran PCen for bloggeren fra Halden. Mamma Mona Granli (42) ser at hun har vært en «curlingforelder».

—Jeg har tatt på meg mye av skylda for at jeg har latt ham slippe unna, og alltid stilt opp. Jeg har pakket ham inn i bomull, og har ikke klart å være streng, sier hun.

Lars Petter selv synes ikke foreldrene har vært for snille med ham.

—Det som er bra, er at de har sett at jeg klarer meg bra alene. Nå slipper jeg å høre: «Hvordan skal det gå med deg?».

Flere av foreldrene var først skeptiske til å delta i serien, men er enige om at de har backet opp og lært av hverandre underveis.