LAMMER MUSKLENE: Nevrolog og forsker Monica Drottning-Rønne har i et forskningsstudie satt sprøyter på Camilla Mathiesen (40) i ett år. Foto: ERLING HÆGELAND
LAMMER MUSKLENE: Nevrolog og forsker Monica Drottning-Rønne har i et forskningsstudie satt sprøyter på Camilla Mathiesen (40) i ett år. Foto: ERLING HÆGELANDVis mer

Tester Botox mot hodepine

- Jeg har langt færre anfall, sier Camilla Mathiesen (40).

||| En av ti nordmenn har migrene, den pulserende hodepinen som kan vare i opptil tre døgn. Ofte kommer smertestillende medisiner til kort. Et mørkt og stille rom er det eneste som til en viss grad nytter.

Nå ser forskere ved både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim på muligheten av å behandle migrene og nakkerelatert hodepine med Botox.

Ved UiO er kronisk migrene i fokus.

Lammer musklene - Ved å lamme de store, ytre musklene i nakken, tvinger vi de små, indre musklene til å ta over. Dette er muskler som har glemt hva de skal gjøre, men som nå blir sterkere. Pasientene får en endret muskelbruk som de kan benytte for å endre bevegelsesmønsteret, sier nevrolog Monica Drottning-Rønne, som leder det pågående prosjektet.

Camilla Mathiesen (40) er en av migrenepasientene med nakkeskade som har deltatt i studien. Tre ganger det siste året har hun fått en rekke sprøytestikk i hode, ansikt og nakke.

—Jeg har hatt min beste sommer på mange år, sier hun.

—På det verste kunne jeg ha opptil 16 anfall på en måned. Intensitet og lengde varierer, men de tyngste kunne vare i fire-fem dager. Nå har jeg ikke mer enn tre anfall i måneden, og de varer dessuten kortere, sier Mathiesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er tilbake hos Monica Drottning-Rønne ved den private klinikken MedOslo for behandling på eget initiativ. Erfaringen med prosjektet var så god at hun nå betaler for behandling selv. Nevrologen setter sprøytestikk mellom brynene, i panna, ved kjevemusklaturen, på toppen av hodet og i nakken. Vi kan høre det knase, eller knitre, idet sprøytespissen trenger inn i muskelvevet. Det er helt tydelig ikke smertefritt.

Ikke en del av livet —Det gjør vondt. At noen gjør dette for å slippe noen rynker, kan jeg ikke forstå. Men fordi jeg kjenner gevinsten, gjør jeg det gjerne, sier Mathiesen.

Etter 20 år med migrene har hun funnet en behandling som fungerer.

—Nå kan jeg være mer sosial. Normalt har jeg måttet tøye strikken så langt på jobb at det har gått på bekostning av det sosiale, men i sommer har jeg kunnet bruke mer tid sammen med familie og venner, sier Mathiesen.

—Man tenker at migrenen er en del av livet, men Monica sier at nei, det trenger den ikke være, sier hun.

Utbredt Nakkeutløst migrene er utbredt. Ifølge Drottning-Rønnes kartlegging gjelder dette i ni av ti tilfeller. Ved nakkeskader eller feilbelastning kan de store nakkemusklene bli stive. En smertefull nakke sender en økt strøm av signaler til hjernen og skaper hodepine. Det er her Botox, som blokkerer nerveimpulser og dermed lammer musklene, kommer inn.

- Dersom studien viser at botox har effekt, kan det bidra til at hodepine blir en godkjent indikasjon for botoxbehandling også i Norge, sier Drottning-Rønne.

- Ikke for alle I USA ble Botox som behandling av kronisk migrene godkjent i forrige uke. I Storbritannia ble behandlingen godkjent i juli, to måneder etter at en amerikansk-kanadisk forskningsgruppe publiserte gode tall. Ett år med botoxbehandling ga en halvering i antall anfall hos 70 prosent av pasientene med kronisk migrene.

Knut Hagen ved Nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved NTNU peker på at det kun er påvist effekt hos personer med kronisk migrene. Der ti prosent av den voksne befolkningen har episodisk migrene, er det kronisk hos bare 0,2 prosent.

- For et lite utvalg kan dette være et behandlingsalternativ, men det er ikke for alle. For de aller fleste bør Botox komme langt ned på lista. Det finnes andre behandlinger som både er rimeligere og mer effektive, sier han.

Ved kompetansesenteret har de nettopp avsluttet et studie på botoxbehandling av cervikogen, eller nakkerelatert, hodepine. Dette antas å være den tredje vanligste hodepinen. De endelige tallene er ikke publisert, men Hagen opplyser at effekten ikke er overveldende.

- Vi så ingen overbevisende forskjell mellom de som fikk placebo og de som fikk Botox, sier Hagen.

- Samtidig ser vi at flere av pasientene har begynt med botoxbehandling på eget initiativ i etterkant, noe som tyder på at noen av deltakerne opplevde bedring, sier han.

Kostbart Per i dag kan migrenepasienter i Norge betale private klinikker for behandlingen.

- Man får ingen refusjon av behandlingen, og et lite glass koster nærmere 2000 kroner, sier Hagen.

Dersom Norge får den samme godkjenningen som USA og Storbritannia, vil det kunne muliggjøre refusjon.

Oppdaget tilfeldig Ved UiO settes sprøytene i all hovedsak i nakkeregionen.

- Men på noen behandler vi også andre muskler som reagerer på stress og smerte. Faktisk er fire av disse punktene de sammes som ved rynkebehandling, sier Drottning-Rønne.

Så var det også her det hele startet.

- Utgangspunktet for dette arbeidet er at kvinner som brukte Botox mot rynker rapporterte at de fikk færre migreneanfall, sier hun.

Også andre bruksområder ble oppdaget tilfeldig. At det kunne dempe rynker ble ifølge The Guardian kjent da en kanadisk øyelege som brukte Botox i behandling av skjeløyde oppdaget at pasienters panner ble glattere. Det var i 1987. Vel 20 år etter er dette en milliardindustri.