FLINK TIL Å DISKUTERE: Men tiåringen mangler respekt for autoriteter og kan bli ufin når han blir sint. Illustrasjonsfoto: NINA HANSEN
FLINK TIL Å DISKUTERE: Men tiåringen mangler respekt for autoriteter og kan bli ufin når han blir sint. Illustrasjonsfoto: NINA HANSENVis mer

Tiåringen gir seg aldri i diskusjoner

Moren mener sønnen mangler respekt for autoriteter. Jesper Juul råder dem til å gå fra de meningsløse diskusjonene.

||| Den ti år gamle guttens mor føler familien har kommet inn i en ond sirkel der diskusjoner aldri tar slutt.
Hun beskriver tiåringen som en sterk og sta liten gutt, og som ikke gir seg uansett om han har rett eller ikke. Han mangler respekt for voksne og autoriteter og kan til tider oppføre seg ganske ufint når han blir sinna. Han diskuterer ofte med moren, storesøsteren og stefaren.

Tiåringen bor også en del hos sin far, og moren begynner å se at sønnen tar etter faren i måten å diskutere på. Han har ikke noen feil, det er vanskelig for ham å si unnskyld, og han har sterkt behov for å markere seg.

Jesper innleder møtet: Hva gjør at det blir mest konflikt mellom dere to, altså du og sønnen?

Stefar: Mest ryddeting tror jeg, eller?

Mor: Eller at han ikke hører.

Stefar: Hvis jeg ber ham om å gjøre et eller annen, og han ikke hører eller ikke gjør det, eller noe sånt noe. Så må jeg be ham flere ganger, og til slutt så blir det en diskusjon om det, for da - da maser jeg, og hvis jeg ikke maser, så skjer det ikke, og så blir jeg irritert for at han ikke gjør ting. Det er mer sånne ting det går på, ikke noe store problemer egentlig. Mer sånne hverdagslige ting, å rydde rommet sitt og ta bort etter at han har spist og sånne ting. Det er veldig enkle ting som det ofte blir en liten diskusjon ut av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jesper: Og du, hva kommer du i konflikt med ham om?

Mor: Mye av de samme tingene, men jeg prøver vel å løse dem litt mer rolig, jeg prøver å ikke komme inn i den diskusjonen med ham. Så kanskje jeg er litt... Jeg tror kanskje at jeg gir meg litt for lett, jeg er for snill, og jeg ender opp med å rydde etter begge disse ungene mine litt mer enn jeg burde gjøre. Jeg gjør nok det. Det er lettere å ta det bort selv enn å be dem om å gjøre det, det er nok det altså.

Stefar: Men så er det mer du som får de når han blir ordentlig sint.

Mor: Ja det er jeg som tar de litt større rundene der.

Stefar: Jeg kan vel ikke akkurat si hva som forårsaker akkurat de tingene. Jeg tror det er mer dagsformen hans.

Jesper fortsetter: Men hva er det som provoserer, det er det at han ikke gir og opp og at..?

Mor: Og at han ikke hører og har respekt. Jeg tror egentlig det er ordet, han har ikke noe respekt for våre meninger. Så jeg kan si til han at hallo, ungen min, jeg er 40 år og har levd så lenge, tror du ikke at jeg har dannet meg noen erfaringer med dette her eller at jeg har litt lenger fartstid når det gjelder det temaet vi diskuterer. Men det hjelper ikke, for han mener det er jeg som skal ha respekt for ham og hans meninger. Han er veldig opptatt av det med respekt. Så vi har mye diskusjoner som tar så lang tid, og det tar så mye energi.

Stefar: Han er veldig flink til å argumentere, og av og til så har han helt rett i argumentasjonsrekkefølgen sin, men allikevel så er det han som skal høre på oss, og ikke omvendt.

Mor: Han er verbalt veldig sterk, han er veldig flink med språk og ord. Det er mange som sier at han er en kommende politiker, for han er så utrolig på å snakke og snakke rundt. Til slutt har han glemt helt hva han prater om.

Stefar: Ja, og han kan snu diskusjonen til at det passer ham bedre enn deg.

Jesper: Og det vil dere egentlig gjerne at han bare slutter med?

Mor: Vi skulle gjerne ønske at han hadde litt mer respekt for andres meninger, ikke bare våre, men andres — søsteren eller barn på hans egen alder. At han har respekt for at det finnes andres meninger som er kanskje like riktige eller viktigere enn det hans meninger er.

Stefar: Jeg vil gjerne at han skal akseptere at vi må få lov til å bestemme over ham også, det er det viktigste.

Jesper fortsetter: Det andre er at vi godt kan bli enige om at den adferden han har, hvis han har det overalt, er ikke spesielt bra. Jeg tror heller ikke han selv ville fremheve det som et ideal. Han er fanget mellom to veldig mektige foreldre. Og enten så må han bøye seg, eller så må han kjempe. Og han kjemper. Det gjør at det blir veldig tricky å kritisere ham for det, for det har ikke noe med ham å gjøre. Det er noe systemisk, er det ikke slik, som han har, han har egentlig ikke noe valg. Han må gjøre det. Så det man kan gjøre er å lære å ta vare på seg selv. Man kan lære å sette sine egne grenser. Altså helt banalt, hvis han kjører monologisk i en eller annen debatt eller diskusjon, så gå.

Mor: Bare gå?

Jesper: Bare gå.

Stefar: Det kommer vi til å få høre.

Mor: Men han vil jo komme gående etter da. Han gir seg ikke, han vil gå etter og prate.

Juul: Flytt deg. Si at jeg snakker kun med folk som også vil høre, for eksempel.

Mor: Ja det går an å prøve.

Stefar: For han avbryter deg og sier: La meg prate ferdig.

Mor: Ja, han er veldig opptatt av å bli hørt.

Stefar: Så jeg tror kanskje det kan være en ide.

Jesper: Poenget er at disse verbale maktkampene ender stort sett uoppgjort. Det ender stort sett alltid med at ingen taper eller ingen vinner, eller alle taper.

Mor: Det er ikke noen vinnere, nei.

Jesper: Og det vil si at de voksne som har mer erfaring og mer overblikk, har makten til i hvert fall å stoppe det og si: Det er ikke noe godt i å gå i maktkamp, fordi det er ikke noe å vinne i dette. Det som det handler om, er eventuelt å få rett. Men rett — hva er det? Det er heller ikke noe. For det begge parter vil, det er jo gjerne å ha et fellesskap. Og da hjelper det ikke å få rett.

Jesper sier til moren: I denne fasen trenger han mer at du passer på deg selv enn at du passer på ham. For hvis ikke du passer på deg selv, så blir han skyldig, og så skal han slåss med det også.  Ikke bare er han feil eller dum, han er også skyldig. Så derfor er det med å ta vare på deg selv utrolig viktig. Ikke som et ledd i barneoppdragelsen, du diskuterer jo samlivet. Hvordan man lever sammen på en måte der begge parter tar ansvar for seg selv og derfor ikke er skyldige overfor den andre. Og det er vi jo relativt enige om alle tre, at det trenger han å lære. Han trenger å lære hvordan man ansvar for seg selv. Så kommer neste skritt: å ta ansvar for de feilene man gjør, og det tredje skrittet: å si unnskyld for de feilene man gjør. Men det begynner ikke av seg selv. Han trenger noen voksne rundt seg som kan det, og som ikke belærer ham om det. Men som demonstrerer det for ham, og sier: "Sånn gjør vi det ikke. Det er mulig jeg ikke får viljen min sammen med deg, men jeg kan i hvert fall ta hånd om mine egne grenser, og hva jeg bruker energi på og hva jeg ikke bruker energi på. Og om det går to uker eller to timer eller en halvtime før vi kan møtes for å gjenoppta forhandlingene, dette vil jeg bare ikke. Det er ikke fordi det er noe feil med deg. Du er som du er, og du diskuterer og argumenterer på din måte. Men jeg bestemmer hva som er regelen min". Si det vennlig, ikke søtt, men vennlig. "Her slutter festen, nå går jeg".

Slik gikk det: Vi har en mer harmonisk hverdag nå, sier moren etter coachingen. Hun vet ikke om det kommer av coachingen, eller om det handler om at de gjennomgikk en tøff periode med sønnen i tida før de møtte Jesper Juul.

Men hun er sikker på at hun selv er blitt mer bevisst på hvordan hennes rolle i familien bør være. Juul var opptatt av at foreldrene må lære å ta ansvar for seg selv, for å lære sønnen å gjøre det samme. I tillegg snakket han om at moren ikke må forsøke å forandre sønnens grunnleggende måte å være på.

Moren synes også det var en lærerik og positiv opplevelse å sette ord på hvordan de har det i familien sammen med Jesper Juul. Det tror hun også kan ha vært med på å snu den negative trenden.

Foreløpig har de ikke hatt de største kranglene med sønnen etter coachingen.  

- Men hvis det skjer, skal vi benytte oss av rådene vi fikk, sier hun.