NYTT LIV: Hanne Britt slet med seinvirkninger etter ­kreft­­operasjonen og opplevde hverdagen som tung og ­vanskelig. Nå har hun funnet en ny livsvei - hun elsker å male! Foto: SVERRE JARILD
NYTT LIV: Hanne Britt slet med seinvirkninger etter ­kreft­­operasjonen og opplevde hverdagen som tung og ­vanskelig. Nå har hun funnet en ny livsvei - hun elsker å male! Foto: SVERRE JARILDVis mer

Tøft å leve med seinskader etter underlivskreft

Alvorlig sykdom kan sette ­varige spor.

Hvert år får om lag 300 kvinner livmorhalskreft i Norge, og 100 kvinner dør årlig på grunn av denne sykdommen.

For Hanne Britt Grundvig (59) fra Fredrikstad var kreft noe andre fikk. Selv var hun en aktiv mamma til to gutter på 10 og 14, med ektemann i Nordsjøen, mens hun selv var daglig leder i en butikk. Hun jobbet også som ­treningsleder i Friskis & Svettis.

Livet var godt. Hun levde sunt, hadde ingen plager og tok regelmessig mammografi og celle­prøver. Derfor tenkte hun ikke over at det aldri kom svar på den rutinemessige celleprøven hun hadde tatt. Ikke før to år seinere.

- I 1993 var jeg igjen hos fast­legen for å ta celleprøve. Han så med en gang at noe ikke var som det skulle, forteller Hanne Britt, som ble sendt rett til sykehuset, for å ta flere prøver. Der ble det konstatert livmorhalskreft.

Glemte å gi beskjed I tillegg til sjokket over å ha kreft skulle hun få enda en skremmende beskjed.

- Prøvene jeg hadde tatt to år tidligere, viste at jeg hadde kreft. Men sykehuset hadde glemt å gi meg beskjed, sier hun.

Nå hastet det. Overgangen fra å være i full jobb og den som gjerne tok en joggetur med venninnene, til å være alvorlig kreftsyk, var ­brutal.

LIVSGLEDEN ER TILBAKE: - Jeg skjønte at jeg måtte ta grep hvis livet skulle bli bedre, forteller Hanne Britt. Foto: SVERRE JARILD
LIVSGLEDEN ER TILBAKE: - Jeg skjønte at jeg måtte ta grep hvis livet skulle bli bedre, forteller Hanne Britt. Foto: SVERRE JARILD Vis mer

- Jeg var livredd, og selvsagt fortvilet og sint over at prøven min var blitt glemt.

Legene mente det var stor ­sannsynlighet for at kreften kunne ha spredd seg siden Hanne Britt hadde gått så lenge. Derfor fjernet de hele 31 lymfeknuter fra mage og buk.

- Kirurgen fortalte at det bare var en tynn hinne igjen mellom kreftsvulstene og skjelettet. Men det var ingen spredning. Jeg hadde vært utrolig heldig, og det var en enorm lettelse etter alt som var gått galt, forteller Hanne Britt.

Men det skulle gå mange år før hun torde tro at kreften virkelig var fjernet og at hun var frisk. Det viste seg også at hverdagen skulle bli langt tyngre enn hun hadde trodd. Kroppen var preget av alt den hadde vært igjennom, og utfordringene sto i kø.

Fikk lymfødem På grunn av lymfeknutene som var fjernet, klarte ikke kroppen å kvitte seg med væske og avfallsstoffer, og hun fikk lymfødem. Beina hovnet opp, hun hadde ­problemer med å tisse og var ­stadig plaget av blærekatarr. ­Sex­livet fungerte heller ikke, og hun var uendelig sliten.

- Jeg skjønner nå at jeg hadde fatigue, men den gang var det ingen som snakket om det.

Det var heller ingen som ­fortalte henne hvordan det på­virker samlivet når man fjerner livmoren, livmorhalsen og halve skjeden.
 
- Gynekologisk kreft var tabubelagt, sier Hanne Britt.

POSITIV: Hanne Britt oppsøkte en coach som hjalp henne videre. Foto: SVERRE JARILD
POSITIV: Hanne Britt oppsøkte en coach som hjalp henne videre. Foto: SVERRE JARILD Vis mer

I tillegg slet hun med de psykiske belastningene en alvorlig kreftsykdom medfører, med ­hyppige etterkontroller og ­engstelse for at kreften igjen skulle ta grep.

- Før jeg skulle på kontroll, var jeg nesten ikke til å være i hus med. Det påvirket hele familien. Og jeg savnet treningen, det hadde alltid vært som en ventil for meg.

Til slutt var helseplagene så store at hun ble sykmeldt fra ­jobben. Hverdagen ble passiv og tung.

Fikk hjelp - Jeg skjønte at jeg måtte ta grep hvis livet skulle blir bedre, jeg ­visste bare ikke hvordan, sier Hanne Britt.

Lucia Verlent Fuglesang har over 40 års erfaring som fysio­terapeut, og driver en privat praksis i ­Fredrikstad. De siste 20 årene har hun også jobbet som livscoach. Da Hanne Britt kontaktet henne, var det for å få hjelp til lymfe­drenasje og de fysiske ­plagene som fulgte etter opera­sjonen. Snart gikk behandlingen over til en kombinasjon av lymfedrenasje og samtaler.

For Hanne Britt ble det et vendepunkt.

- Når man får en alvorlig ­sykdom, blir man utfordret på kontroll fordi man mister styringen over egen kropp. Det er en krevende situasjon, sier Lucia, som gjennom behandling og gode samtaler hjelper pasientene med å komme i balanse, både fysisk og psykisk.

Hun mener nøkkelen til dette blant annet ligger i hvordan man forholder seg til egen sykdom.

- Det handler om å leve med diagnosen, men samtidig huske at man ikke ER diagnosen. Sykdom er en streng læremester, men gir samtidig mulighet til vekst, sier Lucia.

- For å bearbeide en livskrise kan det være nødvendig for noen å gå i en selvutviklingsprosess. Det gir økt selvtillit og livsglede. Mange av pasientene forteller faktisk at de har fått det bedre med seg selv etter å ha vært gjennom alvorlig sykdom, sier hun.

Et vendepunkt Hanne Britt er et eksempel på nettopp det. Livet kan ta uventede retninger, slik det først gjorde da hun fikk kreftdiagnosen og siden da hun måtte slutte i jobben.

- Jeg likte å male og søkte om attføring for å studere på Pluss Skolen, som er en ettårig kunstskole i Gamle Fredrikstad. Det ble starten på flere års kunststudier og til slutt dreiekurs, før jeg bestemte meg for å satse på eget keramikkverksted, forteller hun.

Det gamle fiskeværet, som har vært i mannens familie i flere generasjoner, rommer i dag både bolig og verksted. I 1997 etablerte hun eget atelier og Grundvig ­Keramikk, som i dag er et populært sted for både turister og ­fastboende. Hun maler, lager ­keramikk og mosaikk, og selger fra utstillinger og på bestilling.

- Inspirasjon til motivene henter jeg fra reiser i inn- og utland, fra naturen og den flotte utsikten her i Hankøsundet, sier en smilende Hanne Britt.

 I dag har hun det bedre enn noensinne.

Skyldes virus - Livmorhalskreft er forårsaket av et virus som kalles Humant Papillomavirus (HPV), som smitter hovedsakelig via ­seksuell kontakt, sier seksjonsoverlege Katrine Dønvold ­Sjøborg ved fødeavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Hun har tatt doktorgrad innen HPV og forstadier til livmorhalskreft, og er glad for at denne kreftformen nå kan forebygges.

Alle jenter i 8. klasse får tilbud om gratis vaksine.

80 % av alle kvinner vil få en HPV-infeksjon i løpet av livet. De fleste gir ingen symptomer og går tilbake uten å gjøre skade. Men noen HPV-­infeksjoner kan ligge latent i kroppen og reaktiveres, eller de kan bli kroniske infeksjoner. Da kan det utvikles celleforandringer på livmorhalsen eller forstadier til livmorhalskreft.

- De fleste av celleforandringene vil leges ved kroppens egen hjelp, men gjør de ikke det, kan det utvikles til livmorhalskreft, sier Dønvold Skjøborg.

LES OGSÅ: Pus skjønte at Thea var syk

GA GOD HJELP: Lucia Verlent Fuglesang jobber som både fysioterapeut og livscoach. Hun hjalp Hanne Britt i gang med en selvutviklingsprosess. Foto: PRIVAT
GA GOD HJELP: Lucia Verlent Fuglesang jobber som både fysioterapeut og livscoach. Hun hjalp Hanne Britt i gang med en selvutviklingsprosess. Foto: PRIVAT Vis mer