BRITISK KYSTSTEMNING: På South Bank Centre, kan man oppleve strandhytter på rekke og rad. Området er også innhyllet i verdens lengste vimpel denne sommeren. Foto: Marianne Wie
BRITISK KYSTSTEMNING: På South Bank Centre, kan man oppleve strandhytter på rekke og rad. Området er også innhyllet i verdens lengste vimpel denne sommeren. Foto: Marianne WieVis mer

Tro det eller ei, nå kan du kan gå på «stranda» i London

Mange kilometer med kunst, konserter, mat og drikke.

(Dagbladet Søndag): Uansett hvor du befinner deg på de britiske øyer, er du aldri mer en 80 engelske mil (128 km) fra kysten.

«Siden du nå befinner deg i en by, og kanskje trenger en pause, har vi rekonstruert et kystmiljø for deg», står det på skiltet som møter deg på Southbank Centre ved Themsen.

Londons største kultursenter har invitert kunstnere til å fylle strandhyttene som står oppstilt langs elva med sine individuelle tolkninger av britisk kystkultur.

Vintage badedrakter, et bibliotek om havet og strandhytteinteriør fra 50-tallet, er bare noen av innslagene i kulturprosjektet som skal stå helt til september.

Verdens lengste Området er  innhyllet i verdens lengste flaggduk (eller «bunting» som det heter i England).

- Flaggduken er registrert i Guinness rekordbok. Den er håndlaget av lokalbefolkningen i kystbyen Southend-on-Sea, forteller Judith Brown, som har sommerjobb som frivillig informasjonsformidler på Southbank Centre i sommer.

INNBLIKK: Strandhyttene inneholder installasjoner knyttet til strand, sjø og kystkultur.  Foto: Marianne Wie
INNBLIKK: Strandhyttene inneholder installasjoner knyttet til strand, sjø og kystkultur. Foto: Marianne Wie Vis mer

- Før i tiden kunne London beboere som trengte sjøluft ta båt herfra til Southend-on-Sea. Nå må man ta tog for å komme dit, legger hun til.

Strandhytter Strandhyttene, sandstranda og verdens lengste «bunting», er her i anledning Southbank Centres markering av 60-års jubileet for «Festival of Britain», som ble arrangert første gang i 1951.

Den gang lå London og andre byer i Storbritannia fremdeles i ruiner etter andre verdenskrig, og festivalen ble arrangert for å gi britene ny energi og entusiasme, og for å fremme bedre kvalitet og design i gjenoppbyggingen av britiske byer.

Festivalen markerte også hundreårsjubileet for «The Great Exhibition» - Verdensutstillingen som ble arrangert i London sommeren 1851.

Nytt liv Det ser ut til  at den fire måneder lange festivalen blåser nytt liv i den originale festivalen og i gamle tradisjoner.

- Denne våren har gitt meg et helt nytt perspektiv på det å være britisk, sier Sophie Heyer, som sitter på stranda og drikker hvitvin sammen med venninnen Louise Henshaw.

Det kongelige bryllupet og «Festival of Britain» har gitt henne anledning til å bli patriotisk, noe hun aldri før har følt grunn til å være.

- Jeg er stolt av den britiske festivalkulturen, gatefestene våre og «bunting»-tradisjonen. Disse tingene som får oss til a stå sammen og gjør oss britiske, mener hun.

- «Festival of Britain» utdanner oss i vår egen kultur, og gir oss grunn og inspirasjon til å feire røttene våre. Jeg planlegger nå å ta initiativ til å arrangere gatefest i gata min under dronningens «Diamond Jubelee» til neste vår, legger Louise til.

Alltid noe spennende De to venninnene møtes ofte på Southbank Centre.

- Dette er et område hvor det alltid skjer noe spennende, både i form av konserter og utstillinger. Det er også det perfekte sted å sitte og kikke på folk, se på gateforestillinger eller drikke vin, sier Louise og ler.

Hilda Thomas fra London har besøk av sin ungdomsvenninne Wendy Smith som nå bor i Australia. Hilda har brukt Southbank området flittig hele livet.

- Dette er et av mine favorittområder i London. Disse kilometerne langs Themsen som frister med kunst, konserter, mat og drikke har noe å tilby for enhver aldersgruppe, sier Hilda, og peker mot skateboard og graffiti-området litt lenger bort.

Memory lane Damene beskriver  dagens utflukt som en tur langs «memory lane». De husker godt «The Festival of Britain» i 1951.

- Den eneste bygningen som fremdeles står fra den tida er Royal Festival Hall. Vi var her på en «all night dance» i 1953, sier Wendy Smith og fortsetter:

- Vi danset virkelig hele natta. Jeg husker at jeg traff på melkemannen på hjemveien da jeg gikk bortover gata i min stroppeløse og fotside blå fløyelsballkjole tidlig om morgenen.

Museum of 1951 Denne morgenen har de to venninnene besøkt «The Museum of 1951» som ligger i underetasjen i Royal Festival Hall og viser blant annet film, fotografi, festivalsuvenirer, interiør og design fra 1951.

De to damene rusler videre for å spise lunsj på takterrassen på Queen Elisabeth Hall, som er blitt grønn for sommeren.

Noe av det britiske landlivet er også kommet til byen i anledning festivalen, og her oppe vokser det grønnsaker og ville blomster.

Her kan du sitte i gresset og slappe av og studere livet på elva, mens lyden av måkeskrik og brautende hjort kommer sporadisk ut av høyttalere.

En rev av strå På den andre siden av  bygningen sitter en kjempestor rev laget av strå.

I England kan reven sees som et symbol på både landliv og byliv, ettersom det å møte rev i byen er blitt vanlig for Londons innbyggere.

MEMORY LANE: Inngangen til The Museum of 1951, vekker assosiasjoner til en teaterscene fra 1950-tallet. Foto: Marianne Wie
MEMORY LANE: Inngangen til The Museum of 1951, vekker assosiasjoner til en teaterscene fra 1950-tallet. Foto: Marianne Wie Vis mer

Francesco Ducci og Nina Nahhas sitter henslengte i stripete strandstoler like ved strandhyttene og ser på menneskene som rusler forbi.

- Vi hviler ut etter eksamen, sier Francesco.

Han kommer fra Italia, men som har bodd på hybelhus like ved Southbank Centre de siste årene.

Får ikke med alt - Det har vært noen fine studieår, og vi har vært veldig heldige som har bodd i gangavstand til et av Londons mest spennende områder, sier Nina, som er halvt engelsk og halvt libanesisk.

- Jeg kommer til å savne dette området og alle gratiskonsertene nå som jeg er ferdig med studiene og skal flytte, legger hun til med et lite sukk:

- Det skjer alltid noe her, både for dem med penger til en inngangsbillett og for fattige studenter som oss.

VINTAGE: Gjennom et lite vindu i en av strandhyttene, kan du kikke inn på fortidens bademote. Foto: Marianne Wie
VINTAGE: Gjennom et lite vindu i en av strandhyttene, kan du kikke inn på fortidens bademote. Foto: Marianne Wie Vis mer

- Jeg er blitt oppriktig glad i klassisk musikk etter å ha vært på flere gratiskonserter i Royal Festival Hall, skyter Francesco inn.

Men de er ikke spesielt opptatt av at denne sommeren går under navnet «Summer of Smiles» og at «Festival of Britain» arrangeres.

- Her foregår alltid mange interessante prosjekter, det er vanskelig å få med seg alt, sier de.

Piknik langs elva Litt lenger oppover langs elva sitter Frankie Collins og Charlotte Lafferby i en robåt på stranda og har piknik.

- Det føles som om vi er på ferie, sier de to jentene, som kommer fra Sør-London.

- En kamerat fortalte oss om stranda og strandhyttene som er blitt installert her. Siden vi begge har fri i dag, bestemte vi oss for å dra hit og nyte strandlivet midt i London, sier Frankie, og fortsetter:

RETRO: Museet er et must for designelskere. Her kan det bli fullt i sommer. Foto: Marianne Wie
RETRO: Museet er et must for designelskere. Her kan det bli fullt i sommer. Foto: Marianne Wie Vis mer

- Jeg tror jeg kommer til å henge mye på Southbank denne sommeren.

De to jentene planlegger også å få med seg Tracey Emins utstilling på Hayward Gallery i løpet av sommeren.

- Det er perfekt at det er Tracey Emin som stiller ut her nå, siden mye av hennes kunst tar utgangspunkt i hennes personlige erfaringer fra oppveksten hennes i kystbyen Margate, sier Charlotte, og lener seg godt tilbake i robåten.

KYSTROMANTISK: Like ved Themsen ligger denne forlatte robåten, og minner om svunne tider. Foto: Marianne Wie
KYSTROMANTISK: Like ved Themsen ligger denne forlatte robåten, og minner om svunne tider. Foto: Marianne Wie Vis mer
URBAN STRANDTERAPI: Francesci Ducco og Nina Nahhas slapper av og nyter strandlivet midt i storbyen. Foto: Marianne Wie
URBAN STRANDTERAPI: Francesci Ducco og Nina Nahhas slapper av og nyter strandlivet midt i storbyen. Foto: Marianne Wie Vis mer