GODT BEVART: Agatunet er sammen med Havråtunet på Osterøy det mest intakte klyngetunet på Vestlandet, med 30 fredede bygninger i en tett klynge. Foto: GJERMUND GLESNES
GODT BEVART: Agatunet er sammen med Havråtunet på Osterøy det mest intakte klyngetunet på Vestlandet, med 30 fredede bygninger i en tett klynge. Foto: GJERMUND GLESNESVis mer

Trygt plassert i ly av en bergnabb ligger en av Hardangers største kulturskatter

Agatunet er noe av det nærmeste vi kommer en landsby.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Magasinet Reiselyst): Trygt plassert i ly av en bergnabb under Folgefonna ligger en av Hardangers største kulturskatter. Agatunet er Norges mest kjente klyngetun, og noe av det nærmeste vi kommer en landsby her til lands.

Som små landsbyer Tunet huset en gang ni gårder og 16 husmannsplasser - til sammen 200 mennesker.  I dag består det av 30 fredede hus, og er et godt bevart minne om det Vestlandet som en gang var.

Fram til slutten av 1800-tallet lå bondegårdene i vest nemlig klemt sammen som i små landsbyer.

Bakgrunnen var et ønske om rettferdighet. Rundt tunet hadde bøndene et sinnrikt lappeteppe av små jordteiger spredt omkring, slik at ikke én bare fikk steinrøys mens én fikk flate jorder.

ÅPENT: Ute på tunet kan du gå fritt rundt og se. Foto: GJERMUND GLESNES
ÅPENT: Ute på tunet kan du gå fritt rundt og se. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

De fleste steder i Norge ble jorda skiftet ut til sammenhengende, spredte gårder på 1800-tallet. På Aga skjedde det ikke før i 1938.

Tilhørte ridder - Da ble husene og dermed tunet fredet, forklarer Sunniva Kambestad som har sommerjobb blant de gule, hvite, røde og tømmerfargede husene.

Det er en idyllisk jobb. Å mate tunets tupper er én av arbeidsoppgavene, å bake krotekaker på fredag er en annen.

Lagmannsstova har stått her helt siden rundt år 1250, og tilhørte en virkelig stormann: Sigurd Brynjulvson var ridder, riksråd og gulatingslagmann, og den store middelaldersalen på Aga har vært et maktsenter på det indre Vestlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den franske liljen som går igjen i dekoren i salen, fikk familien etter et korstog i 1217. I dag finner du det i kommunevåpenet til Ullensvang, forteller Kambestad.

Skal restaureres Etter sommerferien åpnes husene på tunet bare etter avtale med Hardanger folkemuseum. Men det er fullt mulig å tusle rundt blant de koselige husene. Og det vil være folk på tunet i hvert fall ut september.

Taket på Lagmannsstova skal nemlig restaureres, selvfølgelig etter tradisjonelle metoder.

- Vi tror at restaureringsarbeidet vil ha interesse for folk, og det går fint an å besøke Agatunet og se på arbeidet, sier museumsstyreren Agnete Sivertsen.

PASSER HØNENE: Beboerne på Agatunet var bønder, og fortsatt holder museet høns på tunet sommerstid. Det gir Sunniva Kambestad en ekstra arbeidsoppgave i sommerjobben. Foto: GJERMUND GLESNES
PASSER HØNENE: Beboerne på Agatunet var bønder, og fortsatt holder museet høns på tunet sommerstid. Det gir Sunniva Kambestad en ekstra arbeidsoppgave i sommerjobben. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer