ULTRALYD: Randi Risa og røntgenlege Tor Austad. Foto: Petter Berg, HM Foto
ULTRALYD: Randi Risa og røntgenlege Tor Austad. Foto: Petter Berg, HM FotoVis mer

Ultralyd oppdaget skjulte kreftsvulster

Ved en tilfeldighet fant Randi Risa kreft i skoldbruskkjertelen.

Det begynte nærmest som et muntert påfunn en helt vanlig dag på jobben til Randi Risa (32).

Kollegaen som sitter på pulten ved siden av henne i kontorlandskapet, forteller at hun har tatt ultralyd og fått screenet innvollene fra haken og helt ned til eggstokkene og lysken.

Denne spesielle ultralyden oppdager ikke bare sykdommer. Den avslører først og fremst begynnende sykdommer, til og med før de kommer til symptomstadiet, får Randi høre.

- Nærmest for spenningens skyld dro jeg ned til røntgenlege Tor Austad i Jacob Aalls gate i Oslo, forteller Randi som så på seg selv som frisk - fra topp til tå.

- Jeg har heller aldri vært typen som løper ned legekontorene, forteller hun.

Så uregelmessighet i skjoldbruskkjertelen Røntgenlege Tor Austad deler arbeidstiden mellom røntgeninstituttet i Oslo og privatpraksis i Ålesund og Ulsteinvik.

Totalt sett har han 7000-8000 pasienter til ultralydundersøkelse i året og hvert år oppdager han over 100 nye tilfeller av kreft. Den totale ultralyden er også effektiv på indre organer.

Tor Austad er fullt og helt overbevist om at regelmessig ultralydscreening vil bli billigere samfunnsøkonomisk.

- Når man oppdager lidelsene tidlig, kan man også sette behandlingen inn tidligere, sier han.

- Jeg stiller ingen diagnoser. Ser jeg noe som avviker fra normalen, ber jeg pasientene kontakte fastlegen, forteller han.

- Ganske umiddelbart så jeg en uregelmessighet på 15 til 20 millimeter i skjoldbruskkjertelen hennes, sier Austad som henviste Randi til fastlegen for nærmere undersøkelse.

Et år mellom ultralyd og operasjon - Hos fastlegen fikk jeg nærmest skjenn for «å lete aktivt etter sykdommer». Men når det en gang var funnet noe, ble jeg henvist videre til Ahus. Her ble det tatt biopsi to ganger med flere måneders mellomrom. Begge ganger mislyktes, og jeg ble sendt videre til Radiumhospitalet for et tredje forsøk. Men da de riktige celleprøvene omsider forelå, ble jeg operert ganske umiddelbart, forteller hun.

Ganske nøyaktig ett år etter Tor Austads kontante råd, fjernet kirurgen på Radiumhospitalet skjoldbruskkjertelen til Randi hvor det var ondartet svulst med spredning til lymfen.

- Slike historier har jeg mange av, sier Tor Austad som ikke krever noen rekvisisjon for å ta en ultralydundersøkelse. Alle kan komme.

Men det er ikke bare nysgjerrige som kommer. Det er også mange engstelige.

- Det er ingen vits i å gå rundt og kjenne på vondter og frykte det verste, når jeg kan avkrefte deres bangeste anelser på noen øyeblikk, sier Austad.

Men han har flere gode nyheter enn dårlige å komme med.

- Folk er jevnt over friskere enn de tror, sier han.

Utdaterte undersøkelser Austad mener at mange av de gode, gamle legeundersøkelsene mildt sagt er utdaterte.

- Man tar blodprøve og urinprøve, trykker litt her og der og spør hva pasienten føler før man avgjør om videre spesialistutredning er nødvendig. Jeg vil nesten våge å kalle mange av disse undersøkelsene symbolske.

-Veldig mye står og faller med allmennlegens skjønn, dyktighet og vilje til å sende pasienten videre, men også pasientens evne til å forklare seg, sier han.

Austad mener at en total ultralydundersøkelse av den typen han foretar, vil derimot gi et mye mer objektivt bilde av pasientens tilstand.

Enslig svale - Men heller ikke her kommer man utenom den menneskelige faktor. Her gjelder det at radiologene er dyktig i å tolke bildene. Derfor burde også flere røntgenleger drilles i ultralyddiagnostikk, mener Austad som til tider føler seg som en enslig svale, både i sin praksis og sine synspunkter.

- Apparatet er billig i innkjøp og drift. Alt jeg trenger er strømtilførsel, gelé og tørkepapir, sier han med et smil.

Men foreløpig er undersøkelsen ikke lett tilgjengelig.

Tor Austad er en av de ytterst få i Norge som driver med dette på heldagsbasis. Om ikke den eneste.

Tidlig diagnose, bedre prognose - Oppdager vi en ondartet tilstand i tide, er det 90 til 100 prosent sjanse for at vi overlever. Venter man til symptomene begynner å melde seg, kan overlevelsessjansene være halvert. Slik er det for eksempel med mange typer kreft, sier Austad som i tillegg til indre organer også screener blodårer og lymfesystem.

- Vi har årlig EU-kontroll av bilen. Vi venter ikke på at bremsene skal svikte og vi skal kjøre i grøfta, eller det som verre er: før vi reparer dem. Vi er pålagt ved lov å komme trafikkulykkene best mulig i forkjøpet. Hvorfor skal vi være mer skjødesløse med kroppen vår? spør Tor Austad.

Han har heller ikke tall på alle pasientene som har sluttet å røyke eller lagt om kostholdet etter at han har vist dem bildene av de trange blodbanene deres. Eller oppsøkt lege slik som Randi Risa.

I dag er hun en skjoldbruskkjertel fattigere og noen stoffskiftemedisiner «rikere».

Disse må hun gå på resten av sitt liv.

- Men ifølge kirurgen som opererte meg, var jeg heldig som kom i tide, sier Randi Risa.

- Fører til overbehandling Per-Henrik Zahl som er lege og statistiker ved Folkehelseinstituttet er skeptisk til Tor Austads diagnosemetode.

Han er ikke i tvil om at ultralyd avdekker mange små kreftsvulster, men mener svært mange av disse svulstene vil gå tilbake av seg selv - eller vokse så langsomt at de ikke utgjør noen fare for pasientens liv og helse.

- Er de aggressive og med spredning når de oppdages er det uansett for sent, sier forskeren som understreker at han har de beste vitenskapelige studier i ryggen.

- Det er ikke publisert noen gode vitenskapelige studier som viser at screening har redusert dødeligheten av kreft. Noen studier viser for eksempel redusert dødelighet av brystkreft eller endetarmskreft, men disse studiene viser samtidig økt dødelighet av andre årsaker, være seg kreft eller ikke. Total dødelighet reduseres ikke ved screening for kreft.

- Problemet med ukritisk diagnostikk av små svulster er at man gjør tusenvis av friske mennesker unødig til kreftpasienter. Hvis man behandler 1000 friske mennesker unødvendig med cellegift og stråling, vil for eksempel 20 av dem dø av behandlingen. Disse dødsfallene bryr ikke kreftleger seg om. Folk som går til screening bør tenke på om de lever lenger og bedre. Svaret er to ganger nei, sier Per-Henrik Zahl.


Les også: Sjekk om du har kyssesyke
Eggstokkreft var graviditet
Vibeke bad oss publisere dette etter at hun døde
Sjekk din biologiske alder

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.