AVHOLDSFOLK LEVER KORTERE: Undersøkelsen avdekket blant annet alkoholforbruk, sosial integrasjon, symptomer på angst og depresjon, samt seksualatferd. Foto: COLOURBOX
AVHOLDSFOLK LEVER KORTERE: Undersøkelsen avdekket blant annet alkoholforbruk, sosial integrasjon, symptomer på angst og depresjon, samt seksualatferd. Foto: COLOURBOXVis mer

Unge avholdsfolk har minst sex og er mest deprimert

De lever kortere, viser norsk undersøkelse.

Drikker du moderate mengder alkohol vil du få et bedre liv enn om du er totalt avholdende, viser en ny undersøkelse

I dag publiserer Tidsskrift for Den norske legeforening en undersøkelse som viser baksida med å være totalt avholdende fra alkohol.

13 år lange studier

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har fulgt rundt 2000 unge av begge kjønn fra de var rundt 15 og fram til slutten av 20-åra.

Undersøkelsen avdekket blant annet alkoholforbruk, sosial integrasjon, symptomer på angst og depresjon, samt seksualatferd.

- Svake vennenettverk Mye tyder på, ifølge undersøkelsen, at unge totalavholdsfolk befinner seg i en selektert gruppe mennesker med ulike psykososiale risikofaktorer.

- Ser vi hele denne gruppa under ett, viser det seg at den har svake vennenettverk, opplever mer ensomhet og det er fire ganger flere i denne gruppa, som tidlig i 20-åra, ennå ikke har debutert seksuelt, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen til Dagbladet.

De som deltok i undersøkelsen, ga også sin tillatelse til at det ble hentet inn informasjon om eventuelle trygdeytelser gjennom offentlige registre. Dermed ble det fastslått at avholdsfolket også var mest utsatt for å måtte ha sosialhjelp eller trygdeytelser.

- Undersøkelsen viser, at når denne gruppa er i slutten av 20-åra, er det en økt sannsynlighet for angstsymptomer eller depressive symptomer. Denne gruppa har også en økt sannsynlighet for å ha mottatt sosialhjelp eller trygdeordninger, sier Pedersen.

Høyere dødelighet Tidligere har en mengde forskningsmateriale vist at det finnes en såkalt «J-formet» kurve mellom alkoholkonsum og dødelighet. De som overhodet ikke inntar alkohol, har høyere dødelighet enn de som drikker alkohol i moderate mengder. Men uansett. De som drikker store mengder alkohol, har størst dødsrisiko.

Så hva sier så undersøkelsen om unge mennesker som aldri drikker alkohol?

- Det avtegner seg en gruppe med forholdsvis mange psykososiale problemer, hevder Pedersen.

I undersøkelsen som i dag presenteres i Tidsskriftfor Den norske legeforening, står det at den økte dødeligheten blant dem som aldri drikker alkohol, antas å være knyttet til alkoholens forebyggende effekt på hjerte- og kardød.

Noe som gir dekning for «kjerringrådet» om at et glass vin er godt for hjertet.

- At de som aldri drikker alkohol er i større fare for å oppleve angst, depresjon og økonomisk bistand fra sosialkontoret, kan ha en sammenheng med alkoholens sosiale funksjon i samfunnet. Det er en mulig forklaring, at totalt avholdende går glipp av det som hender i sosiale sammenhenger hvor alkohol har sin naturlige plass, sier Pedersen.