Unngå magesmerter

En av fem har trøbbel med magen. Leger gir deg råd.

TRENING VIKTIG: Morten Elsebutangen (20) mestrer Crohns-sykdommen bedre ved å være i god form. Nederst ser du legenes råd til hver av de vanligste mageplagene.Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TRENING VIKTIG: Morten Elsebutangen (20) mestrer Crohns-sykdommen bedre ved å være i god form. Nederst ser du legenes råd til hver av de vanligste mageplagene.Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

En av fem nordmenn har funksjonelle mage-tarm-lidelser. Få får hjelp. Årsakene er komplekse, verktøyene få. Mange leter selv etter årsaker, og ender med egendefinert matintoleranse. Bare ti prosent av disse får en diagnose.

— Vi har for lite kunnskap om matoverfølsomhet og mangel på adekvate diagnostiske verktøy, sier lege Kristine Lillestøl, som denne uka disputerte med en doktorgrad på matrelaterte mageplager.

— Dagens tester dekker i all hovedsak klassisk straksallergi og cøliaki. Men disse utgjør trolig bare en liten del av et stort spekter av matoverfølsomhet, sier hun.

«Selvmedisinerer» Opplandsundersøkelsen fra 2001 viste at 27 prosent hadde vært plaget av smerter eller ubehag i magen de siste tre månedene.

— For 19 prosent av de spurte var plagene så hyppige at de fyller kriteriene for en funksjonell mage-tarm-lidelse, sier Per Farup, professor ved NTNU og forskningssjef ved Sykehuset Innlandet.

Over halvparten av disse angir ifølge Farup at symptomene er relatert til mat. Mange forsøker derfor å lindre smertene ved å endre kosthold.

— En relativt stor andel gjør så store inngrep at de ender opp med et mangelfullt kosthold. Det er viktig å se på helheten. Er det pepper dureagerer på, kan du unngå det uten problemer. Er det melk, må du sørge for å få kalsium fra andre kilder, sier Farup.

Irritabel tarm Ved Haukeland universitets sykehus sier forsker Mette Helvik Morken at mange som søker hjelp for egendefinert matintoleranse får diagnosen irritabel tarm, eller IBS. Ifølge Opplandsundersøkelsen har 8,4 prosent av befolkningen IBS — kroniske smerter og ubehag i mage og tarm det ikke finnes medisinsk behandling for.

— Ikke bare har personer med IBS smerter som kan hindre dem i dagliglivet. Det er også et samfunnsproblem fordi mange blir sykmeldte eller uføre, sier Helvik Morken.

Forskningsprosjektet skal se på karbohydrater fra særlig frukt og grønt. Det er påvist at de med IBS reagerer kraftigere enn andre på disse matvarene. Fordi de gjerne kommer ufordøyd ned i tykktarmen, overbelastes bakteriefloraen så gassproduksjonen øker. Personer med IBS tåler denne gassutviklingen dårlig.

— I Australia anbefales IBS-pasienter å minimere mengden frukt og grønt. Men vi ønsker mer detaljert informasjon rundt hvilke sorter man kan spise, sier Helvik Morken. Gastroenterolog Jostein Sauar jobber for et landsdekkende tilbud. «IBS-skolen» er sju timer undervisning i samarbeid med sykehusenes lærings- og mestringssentre (LMS). Det er både lege, sykepleier, ernæringsfysiolog og en som kan gi råd om stressmestring til stede.

— Deltakerne blir ikke kvitt plagene, det er ingen hokus pokus. Men de får gode råd og hjelp, bedre livskvalitet og er mindre borte fra jobben. Plagene blir mindre dominerende, sier Sauar.

Blant dem som støtter Sauars prosjekt er Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.

Crohns og ulcerøs kolitt — Undervisning er den beste behandling av IBS, sier generalsekretær Arne Schatten. Han representerer 24 000 nordmenn med inflammatoriske fordøyelsessykdommer — ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Også de opplever gjerne en kobling til mat.

— Det er individuelt hva man reagerer på, men animalsk fett bør man være forsiktig med. Det gir trøbbel hos alle, sier Schatten.

Fettsensorer i øverste del av tynntarmen reagerer med å sette ned farten på fordøyelsen når fettdosen blir for høy. Dette kan gi oppblåsthet, kvalme og ubehag.

— Frukt og grønt med lange fibre, som asparges og citrus, reagerer også mange på, sier han.

Trening viktig for mestring Morten Elsebutangen lever med Crohns.

— Jeg trodde det var matforgiftning, men det gikk aldri over. Etter hvert sluttet jeg å spise. Jeg visste det bare ville komme ut igjen. Jeg drakk en liter melk om dagen, det var det, sier Morten Elsebutangen (20).

Han var 14 år og aktiv skihopper, og holdt plagene hemmelig i flere måneder.

— Jeg ville ikke si det til noen, fordi jeg trodde det ville bety slutten på treninga, sier han.

Det ble ikke slutt på treninga. Etter toppidrettsgymnaset på Lillehammer fulgte hopping i alle landets skibakker. Helt til han la opp i år. Men fortsatt er det viktig å være aktiv.

— Jeg kan få dager hvor jeg er slapp og tom i hodet. Er magen veldig dårlig får jeg feber. Da er det bare å legge seg på sofaen. Men jeg takler sykdommen bedre om jeg er i form.

Unngå magesmerter