FORSVARLIG MORO: Å sette de første skisporene i urørt snø er en nytelse, men dagen etter et solid snøfall kan fjellsidene være rene minefelt. Foto: PER FLÅTHE
FORSVARLIG MORO: Å sette de første skisporene i urørt snø er en nytelse, men dagen etter et solid snøfall kan fjellsidene være rene minefelt. Foto: PER FLÅTHEVis mer

Vær obs på snøskredfare i fjellet i vinterferien

Fare for snøsked flere steder.

(Dagbladet): Denne uken er den store vinterferie-uken. Hele 13 av våre 19 fylker slipper skoleelevene løs, og mange av disse vil finne fram skiene. 

Betydelig skredfare Samtidig som det er fantastiske forhold flere steder i fjellet er det også relativt høy snøskredfare.

Varsom.no er en kilde til varsler om naturfarer på nett, basert på NVEs, og andres, varsling av naturfarer, deriblant også snøskred. De deler inn farenivåene for skred i fem kategorier, hvor 1 er liten, og 5 er meget stor.

«Snøskredvarslingen i Norge ble etablert i 2013, og utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred», heter det blant annet på sidene.

I fjellområdene i Lofoten, Trollheimen, Romsdal, Sogn, Voss, Sunnmøre, Nordfjord og Fjordane er det betydelig skredfare, kategori 3. Det ser det ut til at faren de fleste av disse stedene synker til nivå 2, som er moderat, utover i uken.

Vesterålen er det eneste stedet i Varsom sitt varsel hvor faren er tiltagende, fra moderat til betydelig.

For betydelig skredfare gis det følgende råd på Varsom:

«Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap og erfaring i rutevalg. Unngå terreng brattere enn 30 grader og hold god avstand».

For øvrige områder er det moderat fare denne uken.

Fare eller ei, det er ikke alle forunt å være like heldige som denne karen.

Skredeksperten Kjetil Brattlien er Senioringeniør, Naturfare, Snø- og steinskred ved Norges Geotekniske institutt (NGI), og forfatter av «Den lille snøskredboka». Han maner til forsiktighet i fjellet i ferien.

- Skredfare 3 innebærer at man må regne med å utløse skred i bratt terreng, altså over 30 graders helning. Dersom noen skal ut i terreng som er like bratt som i en svart løype i alpinanleggene, så krever det spesialkunnskap og utstyr.

Utstyret er kameratredningsutstyr som skredsøker, spade og søkestang. Uten dette utstyret kan det være nær umulig å finne den som ligger under snøen i tide, og profesjonelle redningsmannskaper er sjelden på stedet på så kort tid.

- Dersom noen er tatt av skred må man finne dem i løpet av et kvarter. De fleste som blir funnet innen et kvarter overlever, mens de som blir funnet etter en halv time stort sett er omkommet.

Og selv om man alltid skal gjøre det man kan for å unngå å bli tatt av skred, så er det noen steder man for alt i verden må unngå å bli fanget av snømassene.

- Terrengfeller, vi kaller dem gjerne dødsfeller, er for eksempel trær, stup, eller trange daler hvor det samler seg store mengder snø, sier Brattlien.

Dersom man blir dradd utfor et stup eller inn i en skog er det ikke nødvendigvis det at man blir begravd som tar livet av én, men traumene man blir utsatt for når man treffer noe hardt.

Hva angår trange daler er problemet mengden snø man blir begravd under.

- Det er veldig få som overlever dersom de blir begravd under mer enn to meter snø, forteller Brattlien.

Se etter faresignaler Å trygt kunne vurdere skredfare krever mer kunnskap enn de aller fleste av oss innehar, men det er noen enkle tegn man kan ha i mente når man skal vurdere om man skal, eller skal la være, å kjøre utfor den fristende urørte fjellsiden.

- Naturen gir oss noen tegn, og det klareste tegnet er at det allerede har gått skred. Det andre tegnet er det vi kaller skredvær, altså kraftig nedbør, sterk vind, og temperaturøkning over null grader. Det tredje tegnet er at det drønner i snøen. Under slike forhold må man holde god avstand til skredfarlig terreng, sier Brattlien.