|||VEGA (Dagbladet): Hotellet har fargen som er hentet fra gløden av lav sol. Okergule trebygninger, lave med torvtak. Vinduene er hvitmalte og mange. Det svømmer gjess og ender i dammen. Fjellene er hvite, nypyntet av uventet maisnø. Vi har reist til Vega for en femretters opplevelse og lyse netter.

- Det skal ikke være fint og flott, det skal være fint og godt, sier Anna Aga.

- Dette ska vera ein god plass med god mat, forteller Jon Aga.

Inne er det damask på bordene som er dekket for fem retter. Ostekjeks er anrettet i rullestein. Det står kalt vann, hjemmebakt brød og Kvitseidsmør på bordet.

Smaken av Vega

- Me har så fabelaktige råvarer. Reint og kjølig vatn i havet. Og lyset. Det gjer noko med smaken. Jon Aga har beholdt den klingende hardangerdialekten sin og den frodige barten.

- Her har me fisk rett frå havet. Ein må laga rettar og mat ut i frå forutsetningane og ikkje ut i frå ka som er trendy, - for da vert det kaos. Jon Aga legger ut om filosofien bak maten på Vega Havhotell.

En filosofi som har ført fram til kokeboka "Smaken av Vega". De vil dele både matopplevelser og verdensarv, lyset og naturen med gjestene sine.

For på Vega, Ylvingen og de 6.500 øyer og holmer som utgjør kommunen, leves livet nesten som før, så langt tilbake man kan dokumentere. Ærfuglene produserer avkom og ederdun i et miljø som har endret seg lite, mens havet byr på det meste en menneskemage kan begjære.

Tre smaker

- Eg saltar alltid fisken, men bruker aldri noe anna krydder. Hit kjem folk for å eta fisk. Dei skal få ein matopleving og dei skal veta ka i helsike dei et for noko. Aga hater det såkalte molekylære modernistiske kjøkken og restauranter som bombarderer gjesten med for mange smaker.

- Tre smakar på tallerkenen, da e nok da. Det ska vera enkle rettar uten for mykje fiksfakseri. Jon Aga har snakket seg varm.

- Men rettane skal vera anretta slik at det er fint for auga.

Til Vega kommer verdensarvturister i økende antall, andre vil gjenoppleve Himmelbå på Ylvingen. Mange vil sykle eller gå tur. De fleste kommer for å finne roen. Det gjør godt for sinnet å hvile blikket på horisonten i vest, mot flate holmer og havet.

Vin og tiltygg

Vi er kommet for å oppleve bordets gleder.

Chablis 1er Cru Vaulorent Brocard 2008 I glasset.

Tiltygget er trefoldig. Ørret røykt i hotellets røykovn, vaktelegg pyntet med kaviar, og marinert laks. Smaker som setter smaksløkene i den aller beste stemning.

Utenfor i dammen jager ei grågås vekk et stokkand par. Havet ligger rett utenfor verdensarvens mange små øyer.

Torsken er av det aller ferskeste slaget. Og den får den lov til å være. Perfekt stedt til hvile på et bånd av pasta.

Det skjenkes amerikansk og rødt i glasset, Valley Oaks Fetzer Zinfandel 2004. Fyldig og god til den lokale kalven. Det møre kalvekjøttet er marinert i friske urter. En kraftig smak av Vega.

Det diskuteres mat og det er god stemning blant de ni ved nabobordet. Vinpakken er sympatisk priset. Påslaget, med faste hundre kroner flaska, gir alene godt humør til vinglade gjester.

- Her er vi i eit lite hotell og alle gjestene må bidra til stemningen, kommenterer Aga som får bekreftet at maten faller i smak.

Ost og dessert

Camembert og blåskimmelost fra Straumbotn Gård fulgt av Annas bananbrød og nøttehonning. I glasset Jurancon Domaine Bru-Bachè 2005, en fransk dessertvin som både kler osteretten og desserten.

Fersk sitronkremen med følge av sjokolade og jordbær avrunder måltidet, med et smil. Sola er i ferd med å ta en liten tur ned i havet. Skyggene er blitt myke og lange.

Jon Aga kommer inn fra kjøkkenet for å forsikre seg at måltidet har fått en lykkelig slutt.

- Alle ska vera glade her!